Foto: MORTEN MØRLAND

Kommentar

Troll i ord

Russiske trollfabrikker og politiske yttergrupper sprer desinformasjon for å påvirke EU-valgene i slutten av mai. Men bidrar de egentlig til noe mer enn å hisse opp diskusjoner på Facebook og Twitter?

les også

Medier: Kortslutning førte trolig til brannen i Notre-Dame

Brannen i Notre Dame mandag i påskeuken var den typen dramatisk nyhetshendelse som av forskjellige årsaker ser ut til å virke særlig utløsende på en falsk nyhetsstrøm.

Flammene var såvidt registrert i internasjonale nyhetsmedier da to falske twitter-profiler, den ene en uekte CNN-konto og den andre en tilsvarende fra FOX News, kunne melde at A) Brannen var påsatt. B) Brannen var et resultat av, eller i seg selv et terrorangrep. Og C) at den amerikanske muslimske kongressrepresentanten lhan Omar hadde twitret «De høster det de sår».

Ikke noe stemte, men løpet var i gang.

En time inn i hendelsesforløpet hadde verdens største konspirasjons-nettsted, InfoWars, kastet seg på og blåst i glørne. Det ble spredt en video som angivelig skulle vise at man kunne høre rop om «Allah Akbar» – «Gud er stor» – i bakgrunnen.

Før brannvesenet hadde fått kontroll over situasjonen hadde det etablert seg tre fortellinger i den alternative nyhetsstrømmen: At ISIS sto bak brannen. At brannen var del av et større og koordinert angrep på kirker i Frankrike den siste tiden. Og at muslimer rundt omkring i Europa skulle ha feiret brannen.

les også

Komiker som trolig blir president: Putin er fiende

Men det var andre, mindre eksponerte historiefortellinger samtidig. En gikk ut på at det var protestbevegelsen De gule vestene som sto bak brannen, fordi de ønsket å ramme president Macron. En gikk ut på at dette var straffedom for Frankrikes liberale syn på homofili.

Og ikke minst var det en en sterk understrøm av falske nyheter som la skylden på Ukraina og daværende presidentkandidat Volodymyr Zelenskyj, som vant valget en drøy uke senere.

Noen, deriblant EU-prosjektet «EU versus Disinformasjon» (EvD), hevder at dette er en del av den massive russiske desinformasjonskampanjen som myndighetene i landet skal ha rettet mot en rekke land. En desinformasjonskampanje som for alvor ble kjent etter det amerikanske presidentvalget i 2016.

EvD ble opprettet av EU i 2015 etter at man for alvor var blitt klar over utfordringene med hvordan falske nyheter fra Russland ble spredd via sosiale medier for å destabilisere valg i vesten.

Kampanjen ettergår og nøster opp Twitter- og Facebook-profiler hvor mange av de falske nyhetene ser ut til å ha sitt opphav. Sjekker «digitale fingeravtrykk» og sammenligner dem med annen aktivitet. Og sporer opp hvilke servere som har vært utgangspunkt for de forskjellige utspillene.

I følge EvD har russerne trappet opp aktiviteten i forkant av EU-valgene i slutten av denne måneden.

«Målet her er større enn for et enkelt valg», sier Daniel Jones, en tidligere FBI-analytiker til New York Times.

«Metoden går ut på å skape konstant splittelse, øke mistenksomheten og undergrave tilliten til institusjoner og demokratiet generelt. De jobber for å rive ned alt som er bygget opp etter 2. verdenskrig.

les også

Russiske «eks-troll» forteller: Slik var det å jobbe på trollfabrikken

I arbeidet for dette målet skal det ha oppstått uformelle allianser og samarbeid mellom russiske operatører og ytre høyregrupperinger som fremmer mange av de samme påstandene.

Nettavisen Politico viser til undersøkelser som konkluderer med at rundt halve Europas befolkning kan ha vært eksponert for denne typen desinformasjon den siste tiden. Det er temaer som motstand mot EU og misnøye med statsledere som tyske Angela Merkel og franske Emmanuel Macron, som blir særlig mye spredd.

Den russiske aktiviteten skal også ha vært stor i England både før og etter Brexit, og den skal pågå fremdeles.

Spørsmålet er om det virker. Det synes hevet over enhver tvil om at Russerne aktivt prøvde å påvirke valgresultatet i USA i 2016 ved å underminere Hillary Clinton og bygge opp om Donald Trump. Som Robert Muellers rapport nylig konkluderte: «Den russiske regjeringen mente at den ville ha nytte av et Trump-presidentskap, og arbeidet for å sikre et slikt resultat».

Men det er høyst usikkert om den russiske kampanjen hadde noen reell effekt på valgresultatet. På samme måte som det er usikkert om innsatsen fra russere og politiske yttergrupper i forkant av EU-valget egentlig påvirker noe som helst.

Kanskje er det først og fremst et fenomen som bidrar til å skape dårlig stemning i soiale medier.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder