Kommentar

Værhane-Boris i hardt vær – men «lille-Winston» vinner

Av Yngve Kvistad

Foto: TEGNING: Roar Hagen

Historien om den smarte Dr. Jekyll og den onde Mr. Hyde brukes for å beskrive begge versjoner av Boris Johnson. Hvem som er hvem kommer helt an på fortellerstemmen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Coronakrisen har ifølge et flertall i den britiske befolkningen fremkalt det beste i landets statsminister. Ni av ti velgere støtter Johnsons drakoniske pandemitiltak. Drøyt halvparten av alle briter synes han gjør en god jobb.

Mange sammenligner ham med landsfader Winston Churchill, og lar tvilen komme Boris til gode, ettersom regjeringen er langt mindre populær.

Den får solid støtte for tiltakene. Men også skylden for at dødstallene er de høyeste i Europa; at landet ble stengt ned for sent; at virustestingen ikke kom skikkelig i gang; at Storbritannia ikke hadde tilstrekkelig smittevernutstyr og at informasjonen fra myndighetene er uklar og villedende.

les også

Boris Johnson: For tidlig å heve britisk nedstengning

Som sterk regjeringssjef i et svakt og uerfarent kollegium, for å låne ord fra The Daily Telegraphs kritiske kommentar, er det hevet over tvil at Boris Johnson både har et overordnet ansvar for alt dette, samt det direkte ansvaret for å informere publikum.

Avslørende dobbeltkommunikasjon til tross, noe som førte til et lite fall i oppslutningen etter søndagens TV-tale; folk flest er fornøyd med Boris.

Haukene på høyresiden i hans eget parti er av en annen oppfatning. De liker hverken duer eller værhaner.

Tidligere Tory-minister Steve Baker, som sammen med den eksentriske Jacob Rees-Mogg har ledet den reaksjonære partifraksjonen European Research Group, kaller Johnsons strenge coronastrategi «absurd, dystopisk og tyrannisk».

Selv statsministerens tradisjonelle støttespillere i den mørkeblå presse, henholdsvis The Daily Telegraph og The Spectator – han har hatt redaktørjobb hos begge – mener at Johnson må begynne å sette nasjonens interesser først. Underforstått: Foran sine egne.

I regjeringspartiet har det lenge vært en stående sarkasme at «Boris Johnson aldri har gjort noe som ikke har tjent Boris Johnson», senest formulert i Politico av partifellen og Euro-motstanderen Mary Ann Sieghart.

Alle vet at han vender kappen etter vinden, at han tilpasser sitt budskap til det til enhver tid fremmøtte publikum, og at han snakker usant.

les også

«Å assosiere Johnson med sannheten er blitt en stående vits. Det er derfor han har kommet så langt»

Men Boris Johnson er også en vinner. En som alltid lander på beina. Han er født inn i herskerklassen, og har hele livet forberedt seg på å bli «konge av verden», slik han fem år gammel formulerte sine fremtidsutsikter.

Hans ideal er Sir Winston. Og allerede da han som ordfører i London i 2014 skrev en bok om britenes berømte statsmann, mente enkelte Churchill-eksperter og kritikere at den handlet påfallende mye om forfatteren selv, og hvordan hans egne egenskaper rent tilfeldigvis sammenfalt med landsfaderens verdisett.

Da det britiske politikk-tidsskriftet New Statesman forsøkte å finne ut hva som var Boris Johnsons politiske prosjekt, konkluderte redaktøren Jonn Elledge med at det stort sett handlet om iscenesettelsen av Boris Johnson. Statsministerens søster, Rachel, skriver om det samme i sin nye biografi.

Å ri flere hester samtidig er hans spesialdistanse. Han er heller ikke fremmed for å falle venner i ryggen når de har tjent sin hensikt. At den militante høyresiden i Torypartiet rasler med sablene og synes å ha koordinert sine leserbrev og anonyme uttalelser til konservative medier, er først og fremst et signal til Boris selv: Vi vet hva du driver med!

les også

Bare kjeft å få for plaget Boris - som ikke vil gjenåpne

Det er i så måte ingen tilfeldighet at nettopp Telegraph har «erfart» interne bekymringer om Johnson fra lukkede møter i den såkalt 1922-komiteen, en Tory-gruppe som under gitte forutsetninger kan utløse nyvalg av partileder.

Om Boris Johnson lar seg skremme tilbake i folden er imildertid tvilsomt. Han har de som bestemmer på sin side. Velgerne.

Etter først å ha bommet på tilløpet med flåsete bemerkninger om «coronahysteri» og «enhver frie brites rett til å gå på puben», etterfulgt av full nedstengning og egen sykdom, er nå ethvert tiltak forankret i folkeviljen.

Via fokusgrupper og daglige meningsmålinger loddes publikums tanker om alt fra stengte butikker til frykten for nye utbrudd.

Derfor tør han vende det døve øret til markedsliberalistene og næringsinteressene som krever full gjenåpning. Derfor hevder han at regjeringen må ta sine beslutninger basert på vitenskap og ikke bare økonomiske interesser, enda han bedre enn noen vet at alt en statsminister sier og gjør er politisk – og at han må stå for det.

les også

Den «nye» Boris varsler kamp mot sine egne

Og derfor kunne regjeringens subsidiering av permitterte lønnstakere – en plan som for en uke siden ble kostnadsberegnet til verdien av NHS, det nasjonale helsevesenet, og kalt «ikke bærekraftig» – likevel videreføres. I går, onsdag ble den bærekraftig forlenget med fire nye måneder.

Sluttregningen for disse lønnssubsidiene til coronastengte private og offentlige virksomheter kan komme opp i tusen milliarder kroner. Et beløp som ifølge lekkasjer til The Daily Telegraph føyer seg inn i et annet svimlende tall:

Regjeringen styrer mot et budsjettunderskudd på mer enn fire tusen milliarder kr., og planlegger å gjøre noe som ingen konservativ statsminister våger å si høyt at man av og til må: Han vil skru opp inntektsskatten.

Akkurat det er neppe bifalt av sjefrådgiver Dominic Cummings referansegrupper. Men økte skatter og et hinsides underskudd på nasjonalbudsjettet på grunn av coronakrisen kan i det minste fungere som lynavleder når Storbritannia i henhold til vurderingen fra den britiske sentralbanken går inn i den bratteste resesjon på 300 år.

Det er en økonomisk utvikling som ikke bare skylder pandemien, men også de nåværende utsiktene for en såkalt hard brexit, som både Bank of England, det britiske finansdepartementet samt flere analysebyråer har lagt inn i sine prognoser.

For Boris Johnson vil det være langt mer beleilig å begrunne fremtidige nedskjæringer, skatteøkninger og aktivitetskutt med corona enn med brexit.

Les også

  1. VG mener: Hard brexit vil ramme norsk økonomi

    Norge har begynt forhandlingene med Storbritannia om en frihandelsavtale.
  2. Boris Johnson tilbake: – Jeg nekter at alt det britiske folk har ofret skal være bortkastet

    Storbritannias statsminister Boris Johnson (55) er tilbake på jobb etter å ha vært sykmeldt i nesten en måned med…
  3. Hvor dårlig er Boris – egentlig?

    Mens politiske motstandere ønsker landets coronasmittede statsminister god bedring, rasler partifeller og konservative…
  4. Coronasyk Boris kan utløse ny maktkamp i Downing Street

    Statsministeren leder landet fra lasarettet. Monarken formaner folket.
  5. Corona-smittet Boris kan endre alt

    En coronasmittet Boris Johnson kan snu opp-ned på britisk politikk, og bli den samlende Churchill-skikkelsen han har…
  6. Boris’ dødskyss

    Utelivsbransjen og kulturlivet raser mot Boris Johnson etter pressekonferansen der han ba det britiske folk holde seg…
  7. Boris vil ikke stenge puben

    Statsministrene i Storbritannia og Italia har håndtert krigen mot corona vidt forskjellig.

Mer om

  1. Storbritannia
  2. Coronaviruset
  3. Coronaviruset internasjonalt
  4. Boris Johnson
  5. Brexit
  6. Winston Churchill
  7. Bank of England

Flere artikler

  1. Bare kjeft å få for plaget Boris - som ikke vil gjenåpne

  2. For 75 år siden var det ikke FN-pins de fryktet

  3. Feilslutninger om etisk refleksjon

  4. Er det sant at WHO hyller Sveriges Anders Tegnell?

  5. Hurra for oss, vi klarte det!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder