Kommentar

De unge får regningen etter coronaen

Av Hanne Skartveit

Godt voksne med egen bolig og formue blir enda rikere etter coronaen. Mens unge får en stor regning - og mindre å si.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 34 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Sentralbanker over hele verden har satt renten til null. Samtidig trykker de penger i enorme mengder. Verden har aldri sett noe lignende. Med så mye penger i omløp, og så lave renter, lønner det seg ikke å sette penger i banken. Det er ikke så mange andre steder å putte pengene enn i aksjer og andre verdipapirer, og i fast eiendom. Derfor stiger både boligpriser og aksjekurser, selv om økonomien, på grunn av coronaen, går på lavbluss. Det er underlig, det hele.

Resultatet er at de som allerede eier noe, får enda mer. Verdiene øker. Det gjelder enten man eier en toroms på Majorstuen eller en villa i Ålesund - eller om man har satt sparepengene sine i aksjer og fond. Både kurser og priser har steget - år for år.

Forsterker generasjonsgapet

De unge, de som skal inn i voksenlivet, eier som regel hverken aksjer eller egen bolig. Det er foreldregenerasjonen som har tjent på oppgangen. Det nye skillet går mellom tidligere generasjoner, som kanskje måtte betale en eller to årsinntekter for et sted å bo, og dagens unge, som må ut med det mangedobbelte av en vanlig årsinntekt for en tilsvarende bolig. Særlig i storbyene.

Coronaen forsterker generasjonsgapet. I første omgang ser vi hvordan unge mennesker denne våren har betalt en høy pris i form av tapt undervisning, og sosial isolasjon. Ungdom som allerede sto i fare for å falle ut av ungdomsskolen eller videregående, har fått økt risiko for å havne utenfor for godt. Det er kostbart, både for dem selv og for storsamfunnet.

Ungdom som allerede sto i fare for å falle ut av skolen før coronaen, var ekstra utsatt denne våren. Foto: Nygaard, Wilma Nora D. / NTB scanpix

De økonomiske konsekvensene av coronaen vil vare gjennom mange år. Og de vil ramme unge mennesker uforholdsmessig hardt. Ikke bare i form av skjevhetene som vil bygge seg opp mellom de voksne som eier, og de unge som ikke eier. Men også i fordelingen av den offentlige velferden.

Tyngdepunktet skifter

I Norge er vi heldige, som har Oljefondet. I mange andre land har staten lånt store beløp. Denne gjelden må på et tidspunkt betales tilbake. Antagelig når dagens unge blir voksne. Men også her i Norge må vi på et tidspunkt begynne å stramme inn. Oljefondet er ment å vare evig, vi skal bare bruke avkastningen. Derfor er det de som er i arbeid, og betaler mye av skatten inn til fellesskapet, som må bære fremtidens velferdssamfunn.

Vi vet det blir færre unge, og dermed færre i arbeidsfør alder. Samtidig blir det flere og flere eldre, som skal forsørges av dem som jobber. Vi vet også at det som kalles for produktivitetsveksten, den som viser hvor mye mer effektivt vi produserer varer og tjenester, har sunket år for år. Det er alvorlig - nettopp fordi det er verdien som kommer ut av innbyggernes arbeid, vi lever av.

Finansminister Jan Tore Sanner må sørge for at de unge ikke går ut som tapere på den andre siden av coronaen. Foto: Frode Hansen

Når det blir flere pensjonister, betyr det at det politiske tyngdepunktet skifter. I verste fall risikerer vi at de politiske partiene vil kappes om å vinne de eldre velgerne, som det blir mange av. De er ofte ressurssterke, og de har tid til å kjempe for sine egne interesser. Mens de unge som skal bære velferdssamfunnet, som går på jobb, henter i barnehage og stiller på trening for ungene, risikerer å tape i kampen om de offentlige godene.

Boligskatten

Det trenger ikke å gå slik. Men da må det politiske systemet gå inn i disse spørsmålene nå. Fagforeninger og andre interesseorganisasjoner må se at interessekonfliktene ikke bare går mellom arbeidere og arbeidsgivere, eller mellom ulike sosiale lag i samfunnet. Det er selvsagt fortsatt en del av det store bildet. Men de må også se at kløften mellom generasjonene blir dypere - og at det kan bety at de må prioritere andre kampsaker enn før.

Tiden er overmoden for å tenke nytt rundt skatt. På tross av motsetninger mellom høyre- og venstresiden, har politikerne tidligere klart å få til brede skatteforlik der alle parter har gitt noe. Slik har de laget systemer som kan vare gjennom skiftende politiske flertall. Men det er noen temaer de kvier seg for å gå inn i. For eksempel mener de fleste ansvarlige finanspolitikere at det er riktig å skattlegge fast eiendom hardere. Også folks bolig. Men de våger ikke. De vet at den politiske prisen kan bli høy, i form av velgerflukt.

Noe har rett nok skjedd. Heldigvis. Stortingsflertallet har skjerpet skatten for dem som kjøper bolig nummer to. De har ofte kjøpt for å leie ut, og dermed fortrengt de unge som er på jakt etter sin første bolig. Det er stort sett foreldregenerasjonen som har investert i slike boliger.

Og hyttene

Men når det kommer til folks egne hjem, blir det mer følsomt. Eller hytter. Nordmenn har et sterkt følelsesmessig forhold til hyttene sine. I dag er skatten lav. Men også her er det en generasjonskløft. De færreste unge har råd til å kjøpe egen hytte. Med hardere skattlegging av hytter blir det høyere inntekter til fellesskapet. Det vil særlig tjene de unge, som skal bære en stor del av byrden i årene fremover.

Nordmenn har et sterkt forhold til hyttene sine Foto: Berit Keilen

De skjevhetene som kommer ut av coronaen, lar seg antagelig ikke løse med dagens skatteregler. Det gjelder enten vi snakker om økte sosiale forskjeller, eller gapet mellom generasjonene. Kanskje skal man kutte kraftig i inntektsskatten for dem med som tjener dårlig, og heller skjerpe skatten for de høye inntektene. Eller vri mer av skatten fra inntekt til formue. Det er underlig at folk som tjener penger på penger skal betale mindre skatt enn folk som tjener penger på sitt eget arbeid.

Må beskytte arbeidslivet

Kommer det en global nedgangsperiode vil det også ramme Norge hardt. Vi har en åpen økonomi, sårbar for endringer i verden. Da kan vi også få et “trygghetsgap”. Mange vil ha sikre inntekter, for eksempel fordi de jobber i det offentlige, eller fordi de er pensjonister med faste og forutsigbare utbetalinger hver måned. Mens mange andre vil ha mer usikre jobber, som oppstår og forsvinner i takt med de økonomiske svingningene.

Derfor er det viktigere enn på lenge å beskytte det velorganiserte arbeidslivet vi har hatt i Norge. Det er både vanskeligere og viktigere i tøffe tider. Men det er helt avgjørende for de som er på vei inn i arbeidslivet. De unge, som skal bære samfunnet videre. Også etter coronaen.

Les også

  1. Bedre boligskatt hjelper unge mest

    VG gir i sin leder «Boligskatt hjelper unge» 3. august full støtte til AUFs forslag om økt beskatning av bolig i Norge.
  2. Dette er faktisk ikke så farlig

    Det er greit at ungdom møtes i parken eller på stranden. Å henge inne på utesteder gir mye høyere risiko for smitte.
  3. Derfor er ikke dette mars

    Det store spørsmålet er: Kommer vi til å klare å holde Norge åpent?

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Oljefondet
  3. Arbeidsliv
  4. Pensjonister
  5. Økonomi

Flere artikler

  1. Boligskatt hjelper ungdom

  2. Tillit er viktigere enn Tangen

  3. Jonas? Eller Erna?

  4. SV truer det nye næringslivet

  5. Om spørsmålet er hvordan forskjellene skal bli mindre – hva er da svaret?

Fra andre aviser

  1. Debatt: Angriper BT-kommentar om «gjerrige rikinger»

    Bergens Tidende
  2. Tangen overrasket igjen og gir fra seg livsverket sitt. Det er sånt som bygger tillit

    Bergens Tidende
  3. Kvifor er mange rike folk så gjerrige?

    Bergens Tidende
  4. Et treroms skatteparadis

    Bergens Tidende
  5. Et treroms skatteparadis

    Bergens Tidende
  6. Dette skiller Trump og Biden

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no