Foto: Roar Hagen

Kommentar

Het sommer i NATO

BRUSSEL (VG) I et brennhett Brussel ligger faren for krig i Persiabukten som en tordensky over NATOs forsvarsministermøte.

les også

Krigsfrykt og handelskrig

President Donald Trump sendte en ny forsvarsminister, Mike Esper, til Brussel, bare et par dager etter at han inntok sjefsstolen i Pentagon. Esper er USAs tredje forsvarsminister på syv måneder. Han ankom Brussel på et kritisk tidspunkt, for USA og for NATO. Av tre grunner:

1: Iran. Sivil skipsfart angripes i Den persiske Gulf. Iran skyter ned en amerikansk drone og skryter av det. Det pågår en ordkrig og militær opptrapping mellom USA og Iran. Trump truer Iran med utslettelse.

2: INF. En av de viktigste atomnedrustningsavtalene med Russland står for fall. Russland har i en årrekke brutt INF-avtalen, som forbyr utplassering av landbaserte mellomdistanseraketter i Europa. 2 august er avtalen historie, hvis ikke Russland snur.

3: Tyrkia. Ankaras planer om å kjøpe russiske S-400 raketter vekker sterke reaksjoner fra USA. Norge og andre allierte i jagerflyprogrammet F-35. Tyrkia må velge, enten russiske raketter eller amerikanske fly. Hvis ikke kan de bli kastet ut av F-35 prosjektet. En avklaring må skje innen juli.

les også

Trump truer Iran med «utslettelse»

Verken Tyrkia eller Iran sto på forsvarsministermøtets formelle dagsorden onsdag og torsdag. Likevel ble det viktige tema. Det som står høyt på USAs internasjonale agenda blir ofte NATOs anliggende.

NATO fortsetter å oppfordre Russland til å etterleve INF-avtalen, samtidig som de allierte utreder hvordan de skal svare på Russlands utplassering av nye mellomdistanseraketter. NATO har ikke til hensikt å utplassere nye landbaserte atomraketter i Europa, slik Russland har gjort. De utreder andre alternativer for å opprettholde en troverdig avskrekking. Vi står ved begynnelsen til et nytt våpenkappløp, selv om Stoltenberg sier det ikke er noe NATO ønsker.

En av fungerende forsvarsminister Mike Espers første oppgaver ble å orienterte sine 28 NATO-kolleger om striden med Iran. Og forklare USAs strategi. I den grad det finnes en klar plan. 

Trump ga ordre om militære angrep mot Iran for en uke siden. Han kom på bedre tanker og ombestemte seg i siste øyeblikk. Årsaken var angivelig at 150 mennesker kunne bli drept. Noen dager senere virket ikke risikoen for tap av menneskeliv like tyngende. Trump truet Iran med «overveldende makt og i noen tilfeller utslettelse». Hvis de angriper igjen.

Men Trump har også lovet Iran velstand og vennskap, hvis de går med på forhandlinger og gjør som han sier. Trump har to krav til Iran: Ingen atomvåpen. Ingen støtte til terrorister. Hans utenriksminister Mike Pompeo har tolv krav. Ordkrigen øker i intensitet, med gjensidige trusler og personlige fornærmelser. Militær opptrapping, aggressive handlinger og risiko for misforståelser øker faren for en krig ingen ønsker.

les også

Irans utenriksminister kaller USA-allierte for B-lag

Esper understreker flere ganger på sin avsluttende pressekonferanse at USA ikke ønsker en krig med Iran:

– Vårt mål er å bringe Iran til forhandlingsbordet, sa han.

I dette arbeidet ønsker han de alliertes hjelp. De bør ta tydeligere avstand fra Irans «ondsinnede adferd», oppfordre til forhandlinger og støtte maritim sikkerhet i et farlig farvann. Det siste kan komme til å involvere Norge.

Det iranske regimet undertrykker sin egen befolkning, driver krig med stedfortredere i regionen og støtter militante grupper som står på vestlige lands terrorlister. De har et atomprogram. De utvikler langtrekkende raketter.

Om dette er det ingen uenighet i NATO. Men det er en dyp kløft mellom USA og europeiske land i synet på hvordan man skal forholde seg til regimet. Europeerne arbeider for å redde atomavtalen med Iran fra 2015, den samme avtale Trump kalte verdens verste og som han vraket for over ett år siden. NATO støttet avtalen i 2015. Da sto USA og Europa sammen i synet på Iran. Det gjør de ikke lenger.

les også

To «norske» skip angrepet: Norge melder seg til sikring av skipsfart i Gulfen

Tidligere forsvarsminister Jim Mattis forsøkte å opptre som lynavleder da det ble stormfullt i transatlantiske forbindelser når Trump konfronterte allierte som ikke betalte nok for forsvaret eller utnyttet USA økonomisk. I desember hadde Mattis fått nok. I et åpent brev til Trump skrev Mattis at presidenten har rett til å få en forsvarsminister som er mer på hans linje.

Mattis la særlig vekt på at USA styrke som nasjon er “uløselig knyttet til vårt unike og sammensatte system av allianser og partnerskap”. Allierte bør behandles med respekt. Da Mattis valgte å gå av ble Patrick Shanahan fungerende sjef i Pentagon. Nå er det Espers tur. Han sier at USA vil styrke allianser og partnerskap. Han understreker NATOs betydning. Trump snakker om Amerika først. Han velger ofte alenegang, enten det gjelder Iran, klima eller handel.

USAs styrke har vært at de har hatt mange venner, i en stor familie av demokratiske land. Det har ikke Kina eller Russland, USAs globale rivaler. Russland kompenserer ved å forsøke å destabilisere vestlige land. Kina kjøper seg innflytelse over andre med økonomisk makt. Men også USA trenger å dyrke vennskap for at de skal bestå, særlig i en tid med økende stormaktsrivalisering.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder