Nybakte fedre blir diskriminert

Heller ikke i neste års statsbudsjett har regjeringen bevilget penger til fedres selvstendige uttaksrett. Det vil si at også i 2020 vil cirka 6000 nybakte fedre diskrimineres og miste muligheten til å ha betalt permisjon med sine barn.

HEIDI FUGLESANG, advokat i Econa

Den 1. juli i fjor trådte nye permisjonsregler ved fødsel i kraft, slik at hver av foreldrene har rett på 15 ukers foreldrepermisjon. Dessverre gjelder ikke dette for alle fedre. Omtrent 6000 menn, eller ca. 13 prosent av alle nybakte fedre, har ikke rett til lønnet pappaperm. Vi i Econa mener det er på høy tid at far blir ansett som likeverdig omsorgsperson, og derfor sikres selvstendig uttaksrett.  

Etter dagens regler er det mors status i arbeidslivet som avgjør om far har rett til betalt foreldrepermisjon i barnets første leveår. Hvis mor ikke har rett til betalt fødselspermisjon, så har heller ikke far det. Mor må eksempelvis være i arbeid, ta godkjent utdanning på heltid eller være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet på grunn av sykdom eller skade. 

Dersom mor jobber i en stilling som er mindre enn 75 prosent etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, blir farens foreldrepenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Det stilles ikke tilsvarende krav til fars yrkesaktivitet eller studier for at mor kan ta ut sin del av foreldrepengeperioden. 

Slik diskriminerer lovverket hvert år 6000 skattebetalende menn som ikke får tatt ut sin del av foreldrepermisjonen. Dette til tross for at samtlige av dagens regjeringsparti i sine partiprogrammer har lovet selvstendig uttaksrett for fedre – i likhet med tidligere regjeringspartier. 

Systemet i sin nåværende form sementerer gamle kjønnsroller, motvirker likestilling mellom kjønnene, og rammer barna. De færreste familier har råd til at far tar 15 uker ulønnet permisjon, og blant familiene hvor far ikke har uttaksrett er det overrepresentasjon av familier med lav inntekt. Dermed blir det mors oppgave å være hjemme med barnet til det kan begynne i barnehage. Det er problematisk av flere grunner:

• Forsking viser at fedre som tar lengre permisjon bidrar mer på hjemmebane også etter permisjonen. 
• Permisjon er viktig for tilknytningen mellom forleder og barn. 
• Forskjellene mellom menn og kvinner i arbeidslivet blir mindre dersom menn tar en større del av foreldrepermisjonen – da må det også forventes at menn er borte fra jobb en stund.
• Fars permisjon vil gjøre det lettere for mor å komme seg i full jobb eller studier etter permisjonen. 

Ikke bare er ordningen utdatert og urettferdig, den er også lovstridig. ESA har slått fast at Norge bedriver systematisk og ulovlig diskriminering av fedre på bakgrunn av kjønn, noe som bryter med EUs diskrimineringslov. ESA stevnet i 2018 Norge inn for EFTA-domstolen, men saken er enda ikke avgjort.

Dersom Norge taper saken i EFTA-domstolen, kan de fedrene som har finansiert permisjonen selv ha krav på økonomisk erstatning. Forhåpentligvis vil imidlertid en slik dom sette et endelig punktum i denne saken, og føre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 anerkjenner menn og kvinner som likeverdige omsorgspersoner.