Foto: Roar Hagen / VG

Kommentar

Alene mot overmakten

Kurderne vet av smertelig erfaring at vestlige løfter fort går ut på dato. Når USA trekker seg ut rykker Tyrkia inn. En ny militær offensiv mot kurderne er i gang.

– Kurderne er et stort folk, store krigere. Jeg liker dem godt. Vi kjempet side om side og vi har nedkjempet IS. Vi gjorde det med stor hjelp fra kurderne, sa president Donald Trump på en pressekonferanse i FN for et år siden.

Dette skriver Trump på Twitter i dag, like før tyrkiske styrker startet sine angrep:

– Ulike grupper har kjempet i flere hundre år. USA skulle aldri vært i Midtøsten. Flyttet våre 50 soldater ut.

Kurderne betalte den høyeste prisen i krigen mot den såkalte islamske staten (IS). Over 10.000 av deres soldater ble drept.

Men når kurderne selv blir angrepet er de overlatt til seg selv, alene mot overmakten.

les også

Erdogan bekrefter: Angrepet i gang

Etter en telefonsamtale med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan på søndag ga Trump ordre om å retrett. En mindre kontingent amerikanske soldater forlot sine kurdiske allierte på grensen. I dag er det amerikanske militære nærværet i Syria begrenset til om lag 1000 soldater. Men både praktisk og symbolsk har det stor betydning. Kurderne har sett på amerikansk tilstedeværelse ved grensen som en garanti mot en større tyrkisk invasjon. Nå er det ingen som kan stanse Erdogan. 

Kurderne har kjempet hardt og lidd store ofre for å opprette selvstyre i Nord-Syria og Nord-Irak. Iblant har de fått hjelp av USA og vestlige land.

Men kurderne har også opplevd at vestlige stormakter bryter sine løfter og de vet at regionale makter gjør alt for å hindre opprettelsen av en kurdisk nasjon.

GIR ORDREN: På dette bildet presidentkontoret har sendt ut, skal Erdogan gi ordre om å igangsette aksjonen. Foto: Pool Turkish presidency Press Se

Neste år er det 100 år siden Sévres-avtalen ble inngått i en porselensfabrikk i utkanten av Paris. De allierte vestmaktene delte opp det osmanske riket og lovet kurderne en egen stat. Også i den hemmelige Sykes-Picot avtalen fra 1916, mellom Frankrike og Storbritannia, var det nedtegnet et kurdisk hjemland. Men Kurdistan ble visket bort fra kartet før planene ble virkeliggjort.

25–35 millioner kurdere bor i dag i et sammenhengende landområde som krysser fra nasjonale grenser: Fra det sørøstlige Tyrkia, via det nordøstlige Syria og Nord-Irak til nordvestlige deler av Iran. I disse områdene utgjør kurderne flertall.

les også

Stoltenberg ber Tyrkia være tilbakeholdne

Kurderne har et eget språk med svært ulike dialekter. De fleste er sunnimuslimer, men deres historie og tradisjoner er eldre enn islam. Kurderne er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, men de er ofte blitt forfulgt og undertrykt. I mange generasjoner har kurderne kjempet for å bevare språk og kultur. Det har vokst frem en sterk nasjonal bevegelse. 

Kurderne i Irak er kommet lengst. De har selvstyre i den nordlige del av landet, noe som ble formelt stadfestet i den nye irakiske grunnloven fra 2005. Iraks tidligere diktator Saddam Hussein startet et folkemord tok for å knuse kurdisk motstand. I 1988 ble den kurdiske sivilbefolkningen i Halabja angrepet med sennepsgass og nervegass. Angrepet var en del av Operasjon Anfal, som drepte flere titusen kurdere, kanskje opptil 180.000.

les også

Kurdisk toppleder om mulig tyrkisk angrep: Sikkerheten i IS-leirene vil bli nedprioritert

Jeg reiste til de kurdiske områdene etter den første Gulfkrigen i 1991. Da opprettet USA og allierte en sikker sone i det nordlige Irak, for å hindre Saddam fra å angripe. I begynnelsen var amerikanske soldater utplassert på bakken. De ble mottatt som helter. Barn flokket seg rundt soldatene. Foreldrene oppfordret amerikanerne til å bli. Deres nærvær ble kortvarig, men en flyforbudssone ble innført for å beskytte kurderne mot diktatoren i Bagdad. 

Da den såkalte islamske stat (IS) rykket frem i Irak i 2014 ble kurderne satt under voldsomt press. Da resten av Irak nærmest gikk i oppløsning i sekterisk strid fant yezidier, kristne og andre forfulgte minoriteter en trygg havn i det kurdiske selvstyreområdet.

Da Syria gikk i oppløsning i en borgerkrig klarte kurderne å etablere sitt selvstyre i nordøst. Samarbeidet med USA i kampen mot IS har gitt store resultater. Kurdisk milits, den viktigste part i Syrias demokratiske styrker, har spilt en helt avgjørende rolle i frigjøringen av store landområder som tidligere var kontrollert av IS. De har vært USAs mest lojale allierte.

les også

Sviket mot kurderne

Tyrkia ønsker å etablere en 30 km bred og flere hundre km lang korridor på syrisk side av grensen. Erdogan vil bekjempe kurdisk milits og «ødelegge terror-korridoren på vår sørlige grense». Tyrkia mener kurdisk milits i Syria må anses som en forlenget arm av PKK, en kurdisk organisasjon som er forbudt i Tyrkia. Den mest effektive styrken i kampen mot IS stemples altså av Tyrkia som terrorister. 

Søndag sendte Trumps pressesekretær ut en uttalelse etter samtalen med Erdogan. Der heter det at Tyrkia snart vil starte en operasjon i Nord-Syria som lenge har vært planlagt. Amerikanske styrker skulle trekkes ut av det aktuelle området.

Presidenten fikk skarp kritikk for å ha sviktet kurderne, også av ledende republikanske politikere. Trump tvitret en lang rekke meldinger som bare skapte større forvirring om hva som er USAs politikk.

les også

Derfor vil Tyrkia krige i Syria – enda en gang

Trump valgte å advare Tyrkia: – Hvis Tyrkia gjør noe som jeg, i min store og enestående visdom, betrakter som over grensen, vil jeg totalt ødelegge og utslette Tyrkias økonomi.

Samtidig skrøt Trump av hvilken god samarbeidspartner Tyrkia er og vår viktige handelsforbindelsen er. Trump sier at han ikke har forlatt kurderne som er «et spesielt folk og vidunderlige krigere». 

Det er tredje gang på tre år at Tyrkia invaderer Nord-Syria. Dette er en varslet katastrofe. Spørsmålet er hva mener Trump er «over grensen» når det gjelder Tyrkias angrep på USAs mest lojale allierte i Syria.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder