Foto: Roar Hagen

Kommentar

Styrket sak for riksrett

Utskriften fra Donald Trumps samtale med Ukrainas president Volodymyr Zelensky frikjenner ikke den amerikanske presidenten. Om noe styrker den grunnlaget for riksrett.

Trump vil ikke gjøre som Richard Nixon, som valgte å gå av. Han kommer heller ikke til å bli funnet skyldig i riksrettssak i Senatet. Det er velgernes dom i november 2020 som vil avgjøre.

Riksrett kan slå tilbake mot de som startet den. Selv om riksrett kan være begrunnet er det ikke nødvendigvis politisk klokt. Men nå er en uavvendelig prosess i gang. Kjernen i saken er at Trump beskyldes for å søkt hjelp fra en utenlandsk statsleder for å skade en politisk motstander i det forestående presidentvalget, nærmere bestemt visepresident Joe Biden.

I telefonsamtalen 25. juli oppfordrer Trump Zelensky til å etterforske Biden og hans sønn Hunter. Han ber Zelensky samarbeide om dette med justisminister William Barr og presidentens personlige advokat Rudolph Giuliani. 

les også

Frigitt referat: Trump oppfordret til Biden-granskning

Hensikten kan ikke være en annen enn å ramme en ledende motkandidat i presidentvalget. Det er uhørt i amerikansk politikk å påkalle fremmede makters hjelp for å ødelegge en rival. Bortsett fra at det minner om en episode for tre år siden. 

– Russland, hvis dere lytter, jeg håper dere kan finne 30.000 forsvunne e-poster, sa presidentkandidat Trump i 2016.

WikiLeaks offentliggjorde e-poster som var blitt hacket fra det demokratiske parti. Trump sa da at hans oppfordring bare var en spøk. Han brukte uansett epostene for alt de var verdt, i en effektiv svertekampanje av Hillary Clinton. Nå er det Biden som skal svertes.

– Det er mye snakk om Bidens sønn, at Biden stoppet straffeforfølgelsen, og at mange folk ønsker å finne ut av dette, sier Trump i samtalen med sin ukrainske kollega.

Hunter Biden satt i styret for et ukrainsk gasselskap som tidligere ble gransket for korrupsjon. Han var selv ikke anklaget for noe. Sammen med flere andre vestlige ledere la visepresident Biden i sin tid press på Ukraina for å gi en ledende statsadvokat sparken, med begrunnelse at korrupsjonssaker ikke ble etterforsket godt nok. Verken Ukraina eller USA har anklaget Biden, far eller sønn, for ulovligheter.

les også

Riksrett-kunngjøringen: Dette kan det bety for Trump

Innholdet i telefonsamtalen mellom de to statslederne 25. juli ville vært ukjent hvis de ikke var for at et medlem av amerikansk sikkerhetstjeneste varslet sine overordnede om innholdet. De siste dagene har saken utviklet seg hurtig inntil lederen for Representantenes hus Nancy Pelosi natt til onsdag kunngjorde at det opprettes riksrettssak mot presidenten.

Noen dager før Trumps telefonsamtale han hadde frosset 3,6 milliarder kroner i militær hjelp til Ukraina. Det må ha vakt bekymring i Kiev at USA holdt tilbake den militære støtten. Til presidentens fordel nevner han ikke dette i samtalen. Han lover ingen konkrete motytelser for ukrainsk hjelp i å etterforske Biden. Den ukrainske presidenten får riktignok en invitasjon til Det hvite hus, etter at han sier han vil gjennomføre en gransking. 

Kongressrepresentanter har i lang tid vært frustrert over at Det hvite hus har blokkert for informasjon og vitneutsagn i forbindelse med ulike granskninger av presidenten. Nesten like lenge som Trump har vært president har venstrefløyen i partiet krevd at han bør stilles for riksrett. Nå er også moderate demokrater blitt overbevist.

les også

Når riksrett blir uunngåelig

At innholdet i samtalen mellom den amerikanske og ukrainske president nå er kjent vil ikke dempe demokratenes iver. De krever også fullt innsyn i varselet fra en ikke-navngitt person i etterretningstjenesten. Vedkommende slo alarm, angivelig etter en samtale Trump hadde med en statsleder. Generalinspektøren i etterretningstjenesten fant at varselet troverdig og presserende.

Demokratene mener Trumps handlinger begrunner riksrett. Om det er en god politisk strategi for å gjenvinne Det hvite hus er noe ganske annet. Meningsmålinger viser at det flertall av amerikanere ikke ønsker riksrettssak mot Trump. En slik prosess er bare gjennomført mot to ganger tidligere, mot Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1998. Begge ble frikjent. Clinton forlot Det hvite hus med høy popularitet to år senere. Hvis saken mot Trump kommer så langt som til en avstemning i Senatet, der republikanerne har flertall, er det umulig å se for seg at to av tre senatorer vil finne ham skyldig. 

Trump tror i stedet at han kan vinne på riksrett. Ingen president i vårt lands historie er blitt behandlet så dårlig som meg, skriver han på Twitter. Han mener demokratene er fylt av hat og frykt. Trump sier feilaktig at han leder i meningsmålingene og hevder at demokratene er desperate. Trump kan fortsette sin daglige repetisjon om at han er utsatt for tidenes verste heksejakt.

Det sies ofte i forkant av en amerikansk valgkamp at den vil bli usedvanlig skitten. Nå er det langt større grunn enn vanlig til å forvente nettopp det. You Want It Darker, synger Leonard Cohen på sitt siste album. Ja, det kommer en bekmørk valgkamp i 2020. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder