SKAPER DEBATT: Ikke kall kollegaen min for rasist, skrev politibetjent Hassan Ali i et innlegg i VG i helgen. Nå får han svar.

SKAPER DEBATT: Ikke kall kollegaen min for rasist, skrev politibetjent Hassan Ali i et innlegg i VG i helgen. Nå får han svar. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Debatt

– Ikke rart unge kaller politimenn rasister

Hassan Ali skrev i VG 4. mai at det er urettferdig at minoritetsungdom kaller kollegaene hans rasister. Jeg forstår urettferdigheten, men vil forsvare bruken.

FATEMA AL-MUSAWI, student og skribent

«Kanskje du skal snakke med Ola? Dere er norske, så kanskje du forstår han mer».

Dette hadde du aldri hørt en politimann si. Men jeg har derimot hørt «Jeg skal hente ‘’Usman’’, så dere kan prate. Dere har samme bakgrunn, så kanskje du tar han mer seriøst». Dette er hva som skaper stigmatisering, og det er ikke rart unge kaller politimenn rasister.

Når møtet ditt med politiet går fra å handle om sakens gang og veien videre, til at kultur og bakgrunn spiller en rolle, forstår jeg bruken av ordet rasist. Når den ene såkalte «utlendingen» som er på jobb må kalles til avhøret fordi «jeg er for hvit til at du hører på meg», skaper i seg selv problemer og en distanse mellom politiet og ungdommen.

les også

Kjære minoritetsungdom. Ikke kall kollegaen min for rasist!

SVARER POLITIET: Fatema Al-Musawi. Foto: Sigurd Gjerde Jakola

Jeg skylder ikke på dine kolleger, Ali. Jeg skylder på at den kompetansen som opparbeides rundt om i landet ikke er god nok i møte med unge med annen bakgrunn. Å sende inn en betjent som en kan assosieres med skaper et større skille, og da får du et «oss mot dem» mentalitet.

Det kan ha en positiv effekt å snakke med en som kanskje forstår kulturen du kommer fra litt mer, men det bør ikke avgjøres ut i fra om en er svart eller hvit. Det bør være kompetansen, og den er mangelfull.

I møte med de ungdommene jeg ser, er ikke problemet bare tilfeldig «stopp og sjekk». Også omtalen man får i media og sosiale medier, som er på plass lenge før politiet har kjørt ut til det meldte forholdet, er høyst problematisk.

At Sylvi Listhaug og Jon Helgheim ønsker å åpenbart straffe meg og mine strengere fordi vi er fra Oslo øst, sier litt om hvorfor minoriteter kan føle seg angrepet. Du finner problemer også i Oslo vest, men for å få sagt det rett ut: De er hvite nok til å slippe unna. Derfor utvikler det seg til å bli et større «oss og dem», fordi vi blir snakket ned om og ned til, ikke sammen med.

les også

Politiet opplever stadig mindre respekt fra unge: – Det er et samfunnsproblem

Hassan Ali, jeg forstår at du synes det er urettferdig at kollegaene dine blir kalt rasister. Det synes jeg og, men jeg forstår hvorfor.

Vi er dårlige på å sette ressursene inn der de trengs. Kompetanseheving og kulturforståelse er det for lite om i utdanninger. Vi sier at nordmenn er stolte fordi de er kulturrelativister, men tvert i mot. En kultur er spennende så lenge de ikke trenger å forholde seg til den, og det er et problem. Vi er et mangfoldig land og en gang snakket vi stolt om det. Nå føles det mer ut som om vi skammer oss.

les også

Slik ser det ut når rasister får fritt spillerom

Ali, å skrive et leserinnlegg til VG er en start på å prøve og bekjempe problemene vi står ovenfor, men tro meg; De unge du møter i Oslos gater er ikke ungdommer som leser VG, NRK eller Aftenposten. Dialogen må foregå ute i felten, og samtalene må settes i gang ansikt til ansikt. En kamp om sosiale medier bør foregå i form av hvordan vi uttaler hverandre. For jeg er en nordmann, men blir sjeldent av mine hvite venner bli omtalt som det.

Derfor er dette min oppfordring til deg og dine kolleger: Vær i dialog. Om ikke i felten hjelper, så har du utallige møteplasser der dialogen kan arrangeres. Dra ut sivilt og snakk med ungdommen. Lær av dem, lytt til hva de føler. For det er når viljen til å lytte er der, at viljen til å endre seg kommer. Som oftest er det der problemet ligger; Man føler seg oversett og snakket ned til. Ikke med.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder