Kommentar

Pregløse og uviktige

Av Hanne Skartveit

Foto:

GARDERMOEN (VG) SV-leder Audun Lysbakken har så langt mislyktes som partileder. SV har lav oppslutning - og har mistet noen av sine beste folk.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

SVs problem er at partiet ikke har tenkt nye tanker siden Audun Lysbakken tok over. Den gangen, for fem år siden, var partiet i krise. Kommunevalget i 2011 var en katastrofe, og SV hadde et desperat behov for fornyelse. Kristin Halvorsen trakk seg som SV-leder. Audun Lysbakken vant maktkampen om ledervervet.

Ved forrige stortingsvalg var SV utarmet etter åtte år i den rødgrønne regjeringen. Partiet var en blek skygge av seg selv. Gjennom årene i regjering hadde SVerne dyrket alle nederlag - ikke feiret seirene.

Langt ute til venstre

Lysbakken var mannen som skulle gjenreise Sosialistisk Venstreparti. Slik gikk det ikke. Og det er kanskje ikke så rart. Lysbakken ville i yngre år at SV skulle samarbeide med partiet Rødt. Han var erklært motstander av kapitalismen, han omtalte seg selv som revolusjonær og marxist. Selv om Lysbakken har gått tilbake på mye av dette, står han fortsatt langt ute til venstre - både innad i sitt eget parti, og i det norske samfunnet.

Les også: Valgforsker: SV lever fortsatt farlig

Kanskje er det derfor han ikke evner å skape entusiasme og glede innad i SV – eller interesse og oppslutning hos velgerne. Han fremstår utydelig. Det er vanskelig å få grep om hva han står for, og hvem han er. Han har forlatt sine gamle revolusjonære standpunkter, sin dyptfølte overbevisning om at Norge og verden trenger dramatiske forandringer. Spørsmålet er om han har klart å finne frem til en ny politisk identitet, en ny, like dyptfølt overbevisning om hvilken vei Norge bør gå.

Smalere parti

Det er ikke nok å ville ha mer penger til alle gode formål. Til økt barnetrygd, gratis barnehage, flere lærere og færre fattige barn. Alle kan stille seg bak mål som å bekjempe fattigdom og styrke barnefamiliene. Men politikk handler om mer enn å bevilge penger. Det handler om å avveie ulike interesser mot hverandre. Om å si at noe er viktigere enn noe annet. Og om å sørge for at det kommer penger inn, som kan brukes på de gode formålene. Verdiene må skapes før de kan deles.

SV har blitt enda smalere under Lysbakkens ledelse, både politisk og i mennesketyper. En begavet SV-politiker som Bård Vegar Solhjell trekker seg helt ut av politikken. Snorre Valen, et annet politisk talent som også befinner seg nærmere sentrum enn Lysbakken, fortsetter som nestleder. Men han tar ikke gjenvalg til Stortinget.

Partileder Audun Lysbakken og nestleder Snorre Valen under SVs landsmøte på Gardermoen. Valen har sagt nei til gjenvalg til Stortinget. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Tidligere nestleder Øystein Djupedal har meldt overgang til Ap. Han var et typisk eksempel på en SV-politiker som var mer opptatt av resultater enn av symboler. Djupedal var en av arkitektene da SV og Frp for femten år siden gikk sammen og sørget for et historisk barnehageløft. Offentlige og private utbyggere bidro sammen til full barnehagedekning. I dag krever SV-leder Audun Lysbakken i virkeligheten at ingen skal kunne tjene penger på å drive barnehager. For ham er ideologien åpenbart viktigere enn resultatene av politikken.

Ukultur og undertrykking

Det er godt gjort å rote bort den muligheten SV har nå. Tiden burde egentlig vært på Lysbakkens side. Med økende ulikhet mellom fattig og rik, mer utrygghet i arbeidslivet, høyrepopulisme på fremmarsj og en spisset debatt om flyktninger og ansvar, kunne det vært rom for et populistisk parti til venstre for Ap.

SV har tidvis vært et slikt venstrepopulistisk parti, som har kommet med lettvinte, men populære forslag, og truffet stemningsbølger både av misnøye og engasjement. I dag er det høyresiden som treffer med sin populisme. De utnytter mange menneskers uro over en verden i forandring. Innvandring og integrering er en del av denne uroen.

Les kommentaren: Mannssjåvinister i kvinneland

I møte med et nytt og mangfoldig Norge fremstår Lysbakken og hans folk tafatte. Uten gode forslag til løsninger når mennesker med ulik bakgrunn skal leve sammen. Det skjer på tross av at flere sentrale SVere de siste årene har tatt et oppgjør med partiets tidligere unnvikende holdninger til ukultur og undertrykking i enkelte innvandrermiljøer. Inntrykket hos mange er likevel fortsatt at SV viker unna de vanskelige debattene. Det tok for lang tid før SV forsto at alle nordmenn har de samme rettighetene, uavhengig av hvor besteforeldrene deres kommer fra.

Tas for gitt

Lysbakken har i forkant av helgens landsmøte kunngjort at SV igjen ønsker å gå i regjering. Men partiet har noen ufravikelige krav. Gjennom helgen skal partiets landsmøte diskutere hva disse kravene skal være. De ulike alternativene er uansett svært kostbare. Ingen av dem handler om å skape verdier. Og de fleste forslagene har det til felles at Ap ikke vil godta dem.

Les også: Støre-nei til SVs barnehageultimatim

Ap-leder Jonas Gahr Støre kan ta det med ro. For han vet at dersom Ap vinner valget til høsten, vil SV aldri kaste en Ap-ledet regjering til fordel for en regjering ledet av Høyre, kanskje endog med støtte fra Frp. Støre vet at han kan ta Lysbakken for gitt, også dersom SV er i opposisjon. Derfor kan Lysbakken og hans folk rope så høyt de vil om absolutte krav for å gå inn i en Ap-ledet regjering. Støre vil ikke gi etter. Han trenger ikke det.

Det er fortsatt et halvt år til valget. Mye kan skje. Men slik det nå ser ut, kan SVs ørkenvandring bli tung. Og langvarig.

Hør podcast med Andreas Halse, kandidat til vervet som ny partisekretær i SV

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder