Kommentar

Gros franske visitt

Selv om Gro Harlem Brundtland flytter hjem, kommer hun ikke unna at det var bevisst og nøye planlegging som gjorde henne til nullskattyter.

Elisabeth Skarsbø Moen
ARTIKKELEN ER OVER 11 ÅR GAMMEL

Gros franske visitt til skatteparadis var kanskje ikke i utgangspunktet motivert av de skattefordelene hun fikk, men etter hvert ble den det.

I gårsdagens intervju i VG innrømmet hun at hun hele tiden holdt nøye regnskap med hvor mange dager hun hadde igjen før hun utløste skatteplikt av statsministerpensjonen til Norge. I fire år har hun og ektemannen Arne Olav Brundtland drevet slik aktiv skattetilpasning.

For Gros del betyr det at hun har spart om lag 800 000 i skatt de fire siste årene. I tillegg til ektemannens pensjon, som også har vært skattefri. Jeg tar neppe for hardt i når jeg antar at de til sammen har tjent godt over en million kroner på denne skattetilpasningen. Samtidig har de også benyttet seg av norsk helsevesen.

Rager høyt

Ingen kan hevde at Gro ikke har bidratt til det norske fellesskapet. Hennes innsats i norsk og internasjonal politikk rager høyt.

Det er nettopp derfor skattetilpasningen er mer enn vi tåler fra henne. Vi venter mer av henne som brukte enhver anledning til å mane til solidaritet og fellesskap.

Enkelte Ap-politikere har tatt Gro i forsvar ved å spille på den gamle myten om at misunnelsen er det eneste som er sterkere enn seksualdriften her til lands. Da tror de dårlig om sine egne velgere. Flertallet har nemlig sørget for å gi landet en regjering av partier som gjennom hele valgkampen sto fast på at de ikke ville gi en krone i skattelette. Når Gros skattesak har blitt det store samtaletemaet blant folk, bekrefter det at fellesskapsfølelsen fortsatt er sterk her til lands. Men fellesskapet er skjørt. Derfor tåler vi ikke at dets fremste representanter bryter ut av det.

Nå vender hun altså hjem igjen for å bidra med sine skattekroner. Det er en klok beslutning. Gro Harlem Brundtlands rådgiver, Jon Mørland, vet godt hva det vil si å snu i tide. Det var først da Gerd-Liv Valla hentet Mørland til sin rådgiverstab, at hun begynte å forfatte sin avskjedstale. Mørland var også Aps rådgiver ved valgkampen i 2005 og har ulike oppdrag for partiledelsen.

Den samme partiledelsen har trolig også gitt Gro råd om å få avsluttet saken raskt. Det er i alle fall ikke typisk Gro å gi etter for offentlig press.

Blir brukt

Typisk Gro er den Gro vi ser i Pepsi-saken, selve utgangspunktet for at skattesaken kom opp.

Her står hun fortsatt steilt på at ingen skal fortelle henne hvem hun kan jobbe for til hvilken lønn. Hun hevder blant annet at det panelet hun sitter i, har fått Pepsi til å bytte ut sukkerholdige produkter med vann i automatene de har utplassert på skolene rundt om i USA.

Det triste er at Gro ikke ser at hun blir brukt. Tror hun virkelig at et stort selskap som Pepsi ikke har mennesker ansatt for å drive etisk ledelse og markedsføring? Det er jo nettopp derfor de har hyrt på Gro til å sitte i dette panelet. En vanlig direktør i Pepsi får ikke snakke om Pepsis antisukker strategi over en hel side i VG. Det fikk Gro i går.

Og mens de andre helserådgiverne i Pepsis panel oppgir at de får 250.000 kroner i honorar for jobben, nekter Gro å oppgi hvor mye hun får. Det skaper mistanke om at hun får mer enn de andre. I så fall er ikke det overraskende. Bedre alliert enn selveste anføreren i krigen mot sukker, Dr. Gro, tidligere generaldirektør i WHO, kan ikke et sukkerpushende selskap som Pepsi få.

Spørsmålet er når eller om hun tar dette innover seg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder