Knut Wigert og hans kone Vera fotografert i forbindelse med en teaterpremierer i 2000. Foto: Knut Erik Knudsen

Kommentar

Kriger og kongsemne

Han kom fra Skien, som Henrik Ibsen. Han ble oppkalt etter Knut den Mektige, og var selv et kongsemne. Skuespiller og kongsemne Knut Wigert har senket lansen, 89 år gammel.

ARTIKKELEN ER OVER 13 ÅR GAMMEL

Knut Wigert (1916-2006) oppnådde i sitt liv det meste, han var krigshelt, riksmålsforkjemper, skuespiller, skipsreder, engasjert forkjemper for saker han brant for, tre ekteskap. «Et realt mannfolk,» som Vetle Lid Larssen kalte et intervju med Wigert i 1989.

Skapte sitt liv

I det hele gir titlene på en lang rekke intervjuer med Knut Wigert et riss av hans sammensatte profil. Rie Bistrup i Aftenposten 1965: «Jeg er bare prins Albert», Elsa Askeland i VG 1967: «Nansen fra National», Morgenbladet 1974: «En Riksmåls-ridder til felts mot konstruert knot», Jens H. Stemland i VG 1979: «Nationals Knut Wigert: teatrets keiser og galileer», Jan Erik Hansen i Aftenposten 1986, «En moderne aristokrat», og Aftenposten 1987: «En disiplinens yndling».

Den smellvakre skuespilleren kunne fremstå i offentligheten som både aristokratisk og arrogant. Skuespiller Lise Fjeldstad har ved hans død fremhevet Wigerts store register og de egenskaper som skal til for å bli en stor skuespiller: Et sterkt følelsesliv, et sterkt intellekt og en sterk utstråling. Og - føyde hun til - et vidunderlig smil.

Knut Wigert skapte sitt liv fra ingenting. Han var ordblind og drev læreren hjemme i Skien til fortvilelse fordi han var så elendig til å lære utenat. Han strøk på middelskolen. Faren ba ham dra til sjøs, og sønnen så gjorde. 16 år gammel kom unggutten så brått ut i de voksnes verden, som så mange generasjoner førstereisgutter før ham. Han forsøkte seg som fabrikkarbeider i Mjøndalen, han jobbet på familiens tresliperi, Solskinna Bruk, i Skien, til 24 kroner i uken. Industri gikk over ende i 1930-årene, Wigerts far halverte sin lønn før konkursen var et faktum.

Mot farens sterke ønske forsøkte sønnen seg på en skuespillerkarriere. Storesøsteren skaffet ham rolle som statist i «Kjøpmannen i Venedig». Han debuterte som skuespiller på Centralteatret i 1937 i oppsetningen «De gamles opprør» av Jens Locher.

Linge-kompaniet

Da tyskerne okkuperte Norge, var Wigert ansatt på Nationaltheatret. Han hadde et års tid kontrakt ved Trøndelag Teater, men da den var omme våren 1941, dro han til Oslo, hentet de nødvendigste ting i leiligheten og reiste til Sverige.

Som så mange andre unge menn, ville han gjøre noe meningsfylt, kjempe for Norge. Han la ut på en lang reise, sammen med andre norske stridende som ville delta i krigen, gjennom Russland, Tyrkia, til Haifa, Kairo, Suez, Durban, Cape Town, så med båt til Greenock i Skottland. Wigert meldte seg så til tjeneste i London.

Hans drøm var, som så mange unge menn som kom til Storbritannia, å bli kampflyger. Men tuberkulosen han hadde pådratt seg før annen verdenskrig, satte en stopper. Men kanskje var det greit han fikk avslag. «Det var ikke svært mange overlevende blant de flyverne som gikk inn i 1941,» sa Wigert til Niels Chr. Geelmuyden, i et intervju med tittelen «Kongsemnet» i Kapital 1996.

Wigert gjorde en aktiv innsats i Kompani Linge og i Det Norske Fallskjermskompani. Kaptein Martin Linge, også skuespiller, ledet en norsk spesialgruppe under britisk kommando som utførte oppdrag i Norge. Wigert deltok blant annet i Måløy-raidet, der Linge falt, og tok offisersutdanning ved Royal Military College, Sandhurst.

Skuespilleren

Knut Wigert var knyttet til ulike teatre i 60 år og ble i sin tid en av de mest markante skuespillerne på Nationaltheatret, der han hadde 90 ulike roller mellom 1938 og 1995. Blant de mange rolletolkninger er Tom i «Glassmenasjeriet», Romeo i «Romeo og Julie», Brick i «Katt på hett blikktak» og tittelrollene i «Peer Gynt» og «John Gabriel Borkman». Det store publikum ut over i Norge kjenner ham kanskje best fra hovedroller i NRK Fjernsynsteatret, der han spilte både Kong Lear, John Gabriel Borkman og Professor Rubeck i «Når vi døde vågner».

Erfaringen som kommandosoldat kom godt med i det sivile liv. Knut Wigert var aldri redd for en fight. Wigert møtte motstand i de politiserte 1970-årene. «Brinchmann konstaterte at det burde være flere Mao-folk på scenen», og omtalte Wigert som en «skipsrederskuespiller». Brinchmann og Wigert skværet opp.

Wigert var en engasjert formann for Riksmålsforbundet fra 1974 til 1983. Og i Ibsen-året er det all grunn til å minnes Knut Wigerts årelange kamp for Ibsen-museet. Hans hustru Vera D. Wigert fortalte nylig om den 16 år lange maratonen, som startet da Knut Wigert i 1990 rett og slett leide Ibsens leilighet i Arbins gate, uten sikkerhetsnett. Han ville tilbakeføre Ibsens bolig, og etablere et museum, og tok fatt i motvind. I dag er det teaterglade Norge ham dypt takknemlig.

Knut Wigert ble Kommandør av St. Olavs Orden i 1988, årets Osloborger i 1991 og æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund i 2005.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder