Foto: Roar Hagen

Kommentar

Vi dør uten plantene

Vi mennesker tror vi er «sjefen» her på jorden. Men plantene utgjør mer enn 99 prosent av jordens biomasse. Uten dem ville det ikke ha vært noe liv.

Planter greier seg godt uten mennesker, men vi er helt avhengig av plantene. Derfor bør vi behandle dem med større respekt enn vi gjør i vår tid.

Med sin store betydning skulle vi kanskje ha trodd at plantene hadde en sentral plass både i religion og filosofi, men de stiller pent i køen bak både mennesker og dyr. Utgangspunktet vårt har alltid vært at plantene har manglet både sjel og intelligens.

Men plantene er mat for både dyr og mennesker - og mange mener at vi mennesker burde utnytte jordens ressurser bedre ved å spise plantene direkte - i stedet for at de skal gå gjennom et dyr og bli til kjøtt.

les også

- Vi spiser genmodifisert mat hver dag

Uansett: Den italienske professoren Stefano Mancuso og journalisten Alessandra Viola drar i boken «Smarte planter» opp et helt nytt bilde av plantene. Mancuso er grunnleggeren av plantenervobiologien, som gir oss en helt ny innsikt i plantenes fabelaktige evner.

Charles Darwin ble ikke tatt helt på alvor da han skrev ut sin kjærlighet til planter og mente at de hadde en form av intelligens. I dag holder det på å bli annerledes.

Professor Mancuso er en ivrig talsmann for vekstenes intelligens. Han går så langt at han sier at plantene har bevissthet. 

Han mener at plantene har evne til å oppfatte alle relevante parametere i miljøet rundt seg. Samtidig kan de også føle andre levende organismers oppførsel, både andre planter og dyr. Han omtaler dem som "bevisste vesener".

På tampen av den tørreste sommeren vi kan huske, er det god grunn til å tenke over hva plantene betyr for oss mennesker - og jorden som helhet.

For å si det enkelt: Om platene forsvinner, forsvinner også vi mennesker kjapt, som Mancuso og Viola skriver det.

Omvendt: Om vi mennesker skulle bli utryddet, så vil plantene fortsatt leve i beste velgående. Og det ville ikke ta så lang tid før alle spor etter vår sivilisasjon ville være forsvunnet og dekket av plantene.

les også

Sommerfuglene som forsvant

Pluss content

Et praktisk eksempel på dette ser vi faktisk i området rundt atomkraftverket i Tsjernobyl. Et stort område ble avstengt etter ulykken i 1986. Der blomstrer nå bokstavelig talt både plante- og dyrelivet.

Men kan plantene virkelig ha intelligens? Vi tenker jo da at det trengs en hjerne. Dyr har hjerner. Men hos plantene er intelligensen - ifølge Mancuso - spredd over hele organismen, noe som er en genial overlevelsesstrategi. Professoren mener at deres evne til å løse problemer - uansett om det er gjennom blader, stengel eller røtter - er intelligens.

Vi kjenner jo til deres kreative strategier for å tiltrekke seg insekter - eller holde dem unna. Det er helt avgjørende for plantene.

Mancuso og Viola er ikke alene. For noen år siden kom den tyske skogforvalterens Peter Wohllebens forbløffende bok om hvordan trær kommuniserer med hverandre, tar kjærlig ansvar for «barna» sine og dessuten ser etter sine skrale, gamle naboer. - Sammen klarer de seg bedre, var hans konklusjon.

les også

Tsjernobyl 30 år etter: Turister på stråletur til den forbudte sonen

Den nye kunnskapen virvler opp mange spørsmål rundt hvordan vi behandler naturen rundt oss. Til alle tider har mennesket drept andre arter for å overleve. Men nå må vi få forståelse for at vi faktisk må holde liv i dem - for å overleve. 

Vår måte å leve på går ut over mange arter. Vi som lever i dag, må forberede oss på å dø i en verden som er langt fattigere på plante- og dyreliv enn den vi ble født inn i.

Når det gjelder planter, er det viktig å være klar over at de har sterke bånd til stedet de vokser,.I vår moderne planteavl får forskerne fram kulturplanter som vokser «overalt». Normalt sett inngår plantene allianser med vesener rundt seg. Men det moderne jordbrukets monokultur virker ødeleggende på dette.

Dette handler altså ikke bare om plantene selv, men også verden rundt dem. Vi har de siste årene hørt mange historier om humlene, som spiller en nøkkelrolle i økosystemene, fordi de bestøver plantene. Opptil 30 prosent av maten vår kommer fra planter som er pollinert av humler og bier. Men flere av de norske humleartene er truet, og i Nord-Amerika og andre steder i Europa står det enda verre til.

Fakta er enkelt og dramatisk: Uten plantene, dør vi mennesker.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder