TRAGISK: Tidligere langrennsløper Ida Eide (nr. to fra venstre) hjertestans under et mosjonsløp på Jessheim sist helg og døde, kun 30 år gammel.
TRAGISK: Tidligere langrennsløper Ida Eide (nr. to fra venstre) hjertestans under et mosjonsløp på Jessheim sist helg og døde, kun 30 år gammel. Foto: Frode Hansen

Mer risikabelt å være inaktiv enn å trene hardt

MENINGER

Etter den tragiske bortgangen til Ida Eide er det mange som snakker om trening og hjertet. Er det farlig å trene hardt? Kan unge mennesker falle om og dø av hjertestans?

debatt
Publisert: Oppdatert: 04.09.18 15:42

WASIM ZAHID, lege

Det korte svaret er, nei, det er ikke farlig å trene hardt og det er svært sjelden at unge mennesker dør av plutselig hjertestans. Friske og unge hjerter stanser ikke av hard trening. Når de likevel gjør det, viser obduksjoner etter døden at personen hadde en eller annen uoppdaget hjertefeil, gjerne en genetisk tilstand, som var årsaken.

Et litt lenger og generelt svar følger under, og en oppsummering står nederst i teksten.

Med jevne mellomrom leser vi om unge og tilsynelatende friske idrettsmenn (og sjeldnere –kvinner) som faller døde om på banen. De har vært like muskuløse og raske som de andre på laget. Hatt bedre kondis enn de fleste i befolkningen, og løpt og trent i timevis daglig uten å vise noen tegn til sykdom. Likevel har de plutselig og uventet segnet om under en kamp eller på trening.

Hvordan kan det ha seg? Kan idrett være farlig for hjertet? Nei, selvsagt ikke. Akutt hjertestans forekommer egentlig svært sjeldent hos unge mennesker. Men siden det er så tragisk og dramatisk når det skjer, slås det forståelig nok opp i media hver gang, og vi får inntrykk av det forekommer mye hyppigere enn det egentlig gjør.

Definisjonen på akutt hjertestans er at hjertet plutselig slutter å pumpe. Årsakene til hjertestans er ulike og avhenger av alder. Det går et ganske klart skille før og etter 35-årsalder.

Hos yngre mennesker skyldes hjertestans som regel en eller annen medfødt eller genetisk hjertesykdom. Med økende alder er kransåresykdom og hjerteinfarkt den klart hyppigste årsaken. Forekomsten av hjertestans er langt høyere i eldre aldersgrupper.

Friske hjerter stanser ikke av trening. Heller ikke hard trening. Ofte har idrettspersoner som rammes av hjertestans, en eller annen underliggende årsak til stansen. Obduksjoner og undersøkelser etter døden avslører som regel at de hadde en hjertesykdom, men at den ikke var blitt oppdaget. Den harde treningen spiller en mer indirekte rolle. Den tvinger frem hjertestans fordi disse hjertene ikke tåler den høye belastningen over tid, slik normale hjerter gjør. Personer med de samme hjertesykdommene som idrettsutøverne vil kanskje aldri få en hjertestans fordi de ikke presser hjertet like mye.

Men dette er ingen grunn til at du skal slutte å trene. Som vi skal se, er forekomsten av både hjertestans hos unge mennesker og de underliggende sykdommene svært lav. Mattestykket er enkelt. Det er mer risikabelt å være inaktiv enn å trene hardt.

Det finnes litt ulike statistikker om akutt hjertestans. Danske tall publisert i 2014 har vist at den årlige forekomsten av plutselig hjertedød blant yngre mennesker (alder 1–35 år) er 2,3 av 100.000. I aldersgruppen 35–49 år var forekomsten ti ganger høyere. En studie fra Nederland (2013) så spesielt på plutselig hjertedød i forbindelse med fysisk aktivitet, og fant at forekomsten var på kun 0,3 per 100.000 blant de under 35 år. Amerikanske registre viser tilsvarende funn. Vi ser altså at en akutt hjertestans blant yngre mennesker under trening er ekstremt sjeldent, men ikke desto mindre tragisk.

En underliggende hjertesykdom forårsaker en hjertestans ved å fremtvinge en farlig hjerterytmeforstyrrelse som raskt fører til at hjertet stanser. Sykdommene som kan gi hjertestans er både arvelige og ikke-arvelige. De arvelige består i hovedsak av to typer: kardiomyopatier (sykdommer som rammer hjertemuskulaturen) og kanalopatier (sykdommer som gir feil i ion-kanalene i muskelcellene).

Hjertet er et elektrisk organ. Bevegelsene og sammentrekningene i hjertet både genererer og er avhengig av elektrisk aktivitet og spenningsforskjeller. Sentralt i disse aktivitetene er ulike kanaler som sitter i veggene til de bitte små hjertemuskelcellene. Disse kanalene regulerer konsentrasjonene av forskjellige ioner på innsiden og utsiden av cellen. Ulike ioner har ulike kanaler, og «oppskriften» på hvordan kanalen skal lages, ligger i genene våre. Feil og mutasjoner i disse genene vil forkludre oppskriften, og kanalene som dannes gjør ikke jobben sin ordentlig. Sykdommer som skyldes dårlige ione-kanaler, kalles kanalopatier, og de kan også utløse hjertestans.

Tilstandene vi ser hyppigst (og det er ikke spesielt hyppig), er lang QT-syndrom (LQTS), Brugada syndrom og katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CPVT). LQTS ble først identifisert av de norske legene Anton Jervell og Fred Lange-Nielsen i 1957, og het en stund også Jervel-Lange-Nielsen-syndrom.

Ved CPVT fører en genetisk mutasjon til at defekte kanaler slipper kalsium inn i muskelcellene i avslapningsfasen, noe som gir hyppige ekstraslag. Disse ekstraslagene kan iblant ta over hjerterytmen fullstendig og føre til ventrikkeltakykardi og hjertestans. Dette skjer spesielt ved fysiske anstrengelser som øker adrenalinnivået i kroppen.

Medfødte hjertefeil og unormalt forløpende kransårer kan forstyrre hjertets normale aktivitet og iblant føre til hjertestans. Et hjerte som er rammet og svekket av betennelse (myokarditt), kan også stanse, og en sjelden gang vil kraftig traume mot brystkassen, for eksempel i en bilulykke, kunne utløse hjertestans også i et friskt hjerte.

Fra 35-årsalderen og oppover er kransåresykdom den dominerende årsaken til hjertestans. Avleiringer i kransårene utvikler seg over flere år og gir som regel plager først i 40-årene. Når et infarkt rammer hjertet, dør det muskelceller. Dette kan utløse en alvorlig hjerterytmefeil under selve infarktet og føre til hjertestans. En middelaldrende mann som faller om i skiløypen eller under snømåking, er et eksempel på dette.

Hjertestans hos unge mennesker er svært sjeldent, og enda sjeldnere under fysisk aktivitet. Trening – heller ikke hard trening – er ikke farlig. Helsefarene ved fysisk inaktivitet er mye større enn ved trening. Hvis du ikke trener, men ønsker å begynne med det, trenger du ikke å snakke med lege først. Er du hjertefrisk, kan du bare begynne.

Er du derimot en hjertepasient, bør du snakke med legen din for å høre hva slags trening du kan drive med, og hvor mye du kan trene. Hvordan vet du om du er hjertefrisk? Hvis normal fysisk aktivitet og trening ikke gir deg noen spesielle plager, er du høyst sannsynlig hjertefrisk.

Opplever du derimot symptomer som økt tungpusthet, brystsmerter, hjertebank, svimmelhet (eller besvimelse), må du kontakte lege raskt.

Innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-side, og gjengitt her – i en noe forkortet utgave – med tillatelse.

Her kan du lese mer om