HATYTRINGER: – Rapperen Kavehs «Fuck jødene»-utfall aktualiserer et behov for en prinsipiell debatt om hvordan vi skal forholde oss til hatefulle ytringer generelt, og jødehets spesielt, skriver kronikkforfatteren.
HATYTRINGER: – Rapperen Kavehs «Fuck jødene»-utfall aktualiserer et behov for en prinsipiell debatt om hvordan vi skal forholde oss til hatefulle ytringer generelt, og jødehets spesielt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Karin Beate Nøsterud

Snu ryggen til jødehatet

MENINGER

Rapperen Kaveh er anmeldt for jødehets. Det viktigste bør være fordømmelsen fra publikum, ikke en eventuell straff fra rettssystemet.

debatt
Publisert:

SYLO TARAKU, forfatter og rådgiver i sentrum/venstre-tankesmien Agenda

Det er heldigvis sjelden kost å få så direkte og vulgære hatefulle ytringer fra offentlige personer på offentlige arenaer i Norge som det vi opplevde med rapperen Kaveh under Haugenfestivalen i Oslo 15. juni.  «Er det noen muslimer her? Eid Mubarak til dere.»

Slik gratulerte han muslimene med avslutningen av fastemåneden Ramadan. Så fulgte opp med å spørre: «Er det noen kristne her?» Ingen svarte.: «Er det noen jøder her?» Spurte han. Like stille. Mange lurte sikkert på hva som var poenget med disse spørsmålene? Så smalt han til: «Fuck jøder». Pinlig stillhet. «Nei da, bare kødda. Vi er alle guds barn», sa Kaveh. Han skjønte kanskje at han hadde gått langt over streken. Seks dager tidligere hadde han skrevet på Twitter: «….Fucking jøder er så korrupte».. Det hjertet er fullt av, renner munnen over med.  

Ervin Kohn fra Antirasistisk Senter har anmeldt Kaveh til politiet. En skremmende økning i antisemittiske holdninger blant ungdommer i Norge er dokumentert i flere undersøkelser.  «Jøde» er sammen med «homo» og «hore» de vanligste skjellsordene i norske skolegårder. Kohn legger som begrunnelse i sin anmeldelse at Kavehs uttalelser bidrar til å forhåne og fremme hat mot jøder, og at samfunnet må sette foten ned og si tydelig i fra at det ikke er lov å si slikt.

Hendelsen aktualiserer et behov for en prinsipiell debatt om hvordan vi skal forholde oss til hatefulle ytringer generelt, og jødehets spesielt. Begrepene som brukes i debatten er ofte forvirrende. Rettspraksisen i slike saker bidrar heller ikke til større klarhet om forholdet mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer. 

For det første bør vi skille mellom handlinger og ytringer. Hatkriminalitet er ikke det samme som hatytringer. Videre bør vi skille mellom ytringer som rammer enkeltindivider og ytringer som rammer grupper. La meg illustrere dette med tre eksempler fra det norske rettssystemet.

En vårdag i mai 2016 var Liban Hassan Nur og noen venner invitert til russetreff på Os, like syd for Bergen. Stemningen var fin, men ganske tidlig i festen fikk han slengt «neger» etter seg. Da han tok dette opp med vedkommende som hadde sagt det, endte det opp med at Liban fikk rundjuling av flere personer og mistet bevisstheten. Han ble sparket flere ganger mens han lå nede. Ugjerningen ble til og med filmet med mobilkamera. «Se en skamslått neger, du må faen ikke komme her, din jævla fitte» sa han som filmet. Ifølge dommen fra Bergen tingrett skal tiltalte gått ned på en fest i nærheten og vist frem videoen til flere av deltakerne på festen. Både ytringene og volden er alvorlig nok i seg selv, men her ser vi en kombinasjon av disse.

Dette er et klart eksempel på hatkriminalitet. Strafferammen er på seks år for kroppsskade og tre år for hatytringer. Gjerningsmannen som var 17 da det skjedde fikk 110 timer samfunnsstraff. Liban stod frem med historien sin i media og fikk massiv støtte.

Et eksempel på hatefulle ytringer som rammer enkeltindivider har vi fra Stavanger i 2010. En dørvakt ble gjentatte ganger og høylytt kalt for «jævla neger» og «jævla svarting». Han som fremsatte disse hatefulle ytringene spurte vaktlederen «hvorfor tillates negre å jobbe i Norge og hvor lenge han hadde tenkt å la en neger styre døren til utestedet.» Høyesterett fastslo i 2012 at tiltaltes utsagn innebar en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Han oppfordret til diskriminerende handlinger og fremsatte ytringene i nærværet av et titalls andre personer. Det ble lagt vekt på at den fornærmede var avhengig av respekt fra gjester og publikum. Strafferammen for hatefulle ytringer er tre år. I denne saken ble straffen 18 dagers betinget fengsel og en bot på 15.000 tusen kroner pluss saksomkostninger.

Vi må til Bergen for å finne et eksempel på en hatefull ytring av generell art som ikke er rettet mot konkrete personer, men som likevel ble straffet. Rett etter sykkel-VM i september 2017 ropte en mann midt i 30-årene «nigger» på Strandgaten i Bergen. Ingen mørkhudete var til stede, men Bergen tingrett som dømte mannen til å betale en bot på 10.000 kroner mente at ordet «nigger» sender likevel uheldige signaler til allmenheten. Inntil nylig diskuterte mann om hvorvidt ordet «neger» var rasistisk eller ikke, men nå kan man straffes for å bruke det ordet.

Nå er dette ikke en høyesterettsdom, men rettstilstanden på ytringsfrihetsområdet utvikler seg fort, er tilfeldig og skaper stor usikkerhet. Hva er lov å si og hva er straffbart? På Facebook-siden til Bergens Tidene kan man blant annet lese følgende reaksjon fra publikum: «Dette har gått langt over streken, man skal ikke straffes for fyllerør som ikke medfører skade på folk eller eiendom.»

Dersom en vanlig mann på gata blir straffet for å ha sagt «nigger» uten noen mørkhudete til stede, så bør straffen være mye hardere for en rapper som sier «fuck jøder» fra en konsertscene og fra en twitterkonto med over 4000 følgere. Skadeeffekten er langt større. Ikke minst med tanke på historien med antisemittisme. Menneskerettighetene og andre konvensjoner som forplikter oss til å ha lovgivning mot hatprat er egentlig en respons på jødehatet som førte til Holocaust.

Det er problematisk når en kjent musiker i Norge hetser jøder fra scenen og Twitter med den største selvfølgelighet – uten tanke for at det kan ha negative konsekvenser for ham eller hans karriere. Uansett utfallet av politiets etterforskning av Kaveh, og en eventuell dom: Det har langt større betydning hvordan Kaveh-fansen, oppdragsgivere og det øvrige publikum reagerer.

Staten har et ansvar for å beskytte enkeltindivider mot hatkriminalitet og grove hatytringer, spesielt i jobbsammenheng. Men generelle hatefulle ytringer som rammer grupper bør vi i det sivile samfunnet ta oss av. Vi må vise med tydelighet at det ikke er akseptabelt. Det vil få folk som Kaveh og andre til å tenke seg om. Han bør ikke slippe så billig unna med bare en bot. Miljøet rundt ham, hans fans og vi som samfunn har et ansvar for å sette foten ned. 

Her kan du lese mer om