Tro, lov, rett og «mirakler»

MENINGER

Å selge «helbredelse» av alvorlig sykdom på telefon er å utnytte mennesker i en sårbar situasjon. Det bør vurderes grundig om slik virksomhet er lovlig i Norge.

leder
Publisert:

Alle står fritt til å bruke pengene sine stort sett slik de ønsker. Det er ikke forbudt å kjøpe eller selge varer og tjenester som mange mener har liten eller ingen effekt. Det vet alle som i møtet med et hårfeste som kryper bakover på skallen har svidd av penger på en «mirakelkur» som skulle gi en manke som kunne måle seg med suksessforfatter Karl Ove Knausgård. Eller det magiske treningsapparatet som ved elektriske impulser skulle forvandle en slapp mageregion til en sixpack som var en mannlig undertøysmodell verdig.

Som forbrukere må vi ta ansvar for de valgene vi gjør. Er det noe som ser ut til å være for godt til å være sant, så er det som regel det. Markedet er en utmerket mekanisme for å luke ut dårlige leverandører og fremme de gode. Markedsføringsloven og andre regler skal beskytte oss mot løgn og villedning i kommersielle budskap, men reklame er ikke vitenskap.

Slik sett kunne man sagt at de som bruker betydelige pengebeløp på å ringe inn til «mirakelpastorene» som VG har avslørt i helgen, får stå fritt til å la seg lure hvis de ønsker det. Det er lov å søke alternative behandlingsmetoder for sine lidelser, spesielt når man betaler det selv. Hvis det oppleves som lindrende eller livskvalitetsfremmende å stå i en dyr telefonkø for å få noen kvasireligiøse ord fra en som hevder han kan helbrede alvorlig sykdom via bønn per telefon, så vær så god.

Men så enkelt er det ikke. For å drive målrettet markedsføring mot mennesker med livstruende sykdommer er noe annet enn å gjøre det mot folk med noen ekstra bilringer eller en begynnende måne på issen. Å være alvorlig syk er en alvorlig tilstand, der man ofte kan bli motløs i møtet med nøkterne prognoser fra leger og sykehus. Det skal ikke mye markedsføringskunnskap til for å skjønne at dette er en gruppe som er ekstra mottagelig for fagre løfter om friskmelding via metoder som ikke kan dokumenteres.

Men det bør ikke være tillatt. I Norge er det ikke lov å reklamere for reseptbelagte medisiner, det er også begrensninger på reklame rettet mot barn og unge. Mennesker med en livstruende sykdom bør også kunne beskyttes mot sjarlataner som vil utnytte deres sårbarhet for å tjene penger. Såkalt «helbredelse ved bønn per telefon» mot betaling vil vi ikke ha i Norge.

Her kan du lese mer om