Foto: Roar Hagen

Kommentar

Snille gutter vinner ikke

WACO, TEXAS (VG) Frykt er den drivende faktoren i denne amerikanske valgkampen. Og det demokratene frykter mest er at positive budskap kommer til kort.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL
les også

VG med migrant-karavanen i Mexico: – Vi er ikke redde for Trump

Beto O’Rourke gjør en entre en stjerne verdig. Hele salen har ventet spent mens han gir et kjapt intervju med en lokal TV-stasjon utenfor, og i det øyeblikket han kommer inn i salen, og vinker til de fremmøtte, når det et brøl til taket som man kan kjenne igjen fra rockekonserter.

Han er keitete og selvsikker på samme tid. Litt Robert F. Kennedy, litt Knut Arild Hareide. Han utstråler gutteaktig sjarm og god oppdragelse samtidig som han har den typen energi og talegaver som gjør at han kan vekke folk som ellers ikke er spesielt interessert i politikk.

Han snakker på innpust og utpust uten å snuble i ordene, og med så god diksjon at alle får med seg hvert ord. Budskapet er utelukkende positivt. Vi, amerikanerne, må heve oss over småligheten og alt som skiller oss. Vi må slutte å karakterisere hverandre selv om vi er uenige. Vi må leve opp til vårt potensial, vårt omdømme, vår historie. Vi må være det lysende moralske eksempel for den frie verden som har gjort at vi har hatt lederposisjonen vår i snart hundre år.

Vi fra Texas representerer det beste i denne tradisjonen, gjestfrihet, raushet, stahet og sivilt mot.

les også

Hetset av Trump – nå får han støtte

Pluss content

Men selv om Beto O’Rourke ikke karakteriserer sine motstandere – han nevner dem ikke engang med navn i beste Voldmort-tradisjon – er det liten tvil om hvem som er antitesen til det gode Amerika han forteller om. Donald Trump, og hans løpegutt i Texas, senator Ted Cruz som O’Rourke er ute etter jobben til.

Under nominasjonskampen for to og et halvt år siden innlot de to seg på nettopp den typen gjørmebryting som O`Rourke nå snakker om.

Trump kalte Cruz bare for «Løgneren Ted Cruz», spredde lite flatterende bilder av kona til Cruz ved siden av billedskjønne Melania og hevdet at faren til Cruz var involvert i drapet på John F. Kennedy.

Cruz prøvde seg med å stemple Trump som en «patologisk løgner», men det druknet litt i alle angrepene fra Trump.

Nå er de tilsynelatende bestevenner. Etter at Cruz har svelget all stolthet og knelt for keiseren, har Trump gitt ham et nytt navn, «Vidunderlige Ted Cruz», og til og med kommet til Texas og drevet valgkamp for ham. Han benyttet samme anledning til å kalle O’Rourke «en surrebukk» og «total lettvekter».

«Jeg kan ikke skjønne at det er noe poeng i å svare på slikt» sa O’Rourke i en kommentar, lojal mot strategien om ikke å synke ned på det nivået. Budskapet er klart: O’Rourke skal minne velgerne på alt de ikke liker ved Cruz og Trump, ved å være deres diametrale motsetning.

les også

Slik stempler Trump sine motstandere

Det funket bra i Waco forleden. O`Rourke ble stadig avbrutt av applaus og jubel. Etterpå var det kø rundt bygningen for å få tatt selfie med ham.

Men da jeg snakket med publikum etterpå, var det forbausende få som sa rett ut at de trodde han kom til år vinne. Det var snarere noe nesten resignert over tonen.

«Jeg krysser fingrene» sa en eldre dame i arrangementskomiteen. «Men han kjemper i motbakke».

«Jeg beundrer ham for at han er så lojal mot idealene og nekter å la seg trekke ned på Trumps nivå» sa en ung jente som satt ved siden av meg, og som klappet for nesten hver setning i talen.

«Men jeg vet ikke om det nytter. Han er liksom litt for god. Det spørs om du kan vinne i dagens politiske klima ved bare å spille rent».

Holdningen gjenspeiler seg i aviskommentarer og på sosiale medier. O`Rourke har gjort en fantastisk innsats. Bare å bli en reell utfordrer som liberal demokrat mot en konservativ republikaner i Texas, er et mesterstykke. Han har også vist seg som en formidabel pengeinnsamler og har finansiell styrke til å drive valgkamp på toppnivå.

Og selv om meningsmålingene på det beste viser ham tre-fire prosentpoeng bak Cruz, ligger han atskillig bedre an enn Trump gjorde mot Clinton for to år siden. En fyr som snakker så mye om håp, burde ikke ha problemer med å styrke troen på vinnersjansene sine blant tilhengerne.

Men det skjedde noe med den liberale selvtilliten til demokratene etter Trumps valgseier i 2016. Og samme hvor mye de hater ham, håner ham og ler av ham, føler de seg stadig vekk ydmyket av ham. Trump mestrer et spill om ordskiftet og oppmerksomheten som ingen av dem helt klarer å matche.

Og O’Rourkes glansbilde av den amerikanske svigermordrømmen mangler liksom litt sting, litt killerinstinkt av den typen Trump har så mye av.

Hvis han trosser dystre målinger og vinner senatorplassen fra Texas kan det forandre dynamikken i amerikansk politikk og gjøre ham til den mest sannsynlige presidentkandidaten for demokratene i 2018.

Men om han taper, vil det også bety et nederlag for valgkamp med et positivt budskap.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder