Foto: ROAR HAGEN

Kommentar

Giftig prosess og kald krig i KrF

Norsk politikks viktigste veivalg skjer i en atmosfære preget av mistillit, beskyldninger og kaos. Det kan bli skjebnesvangert for den som vinner til slutt.

Fredag neste uke skal KrF kåre en vinner. Enten følger partiet sin leder Knut Arild Hareide inn i et regjeringssamarbeid med Ap og Sp, eller så følger det nestleder Kjell Ingolf Ropstad inn i Erna Solbergs regjering. Men slik prosessen i partiet ser ut, kan man lure på om ikke alle egentlig blir tapere, uansett hvordan det går.

Etter noen oppsiktsvekkende møter i lokal- og fylkeslag, har tilliten mellom de to fløyene forvitret. Forholdet mellom Ropstad og Hareide ser ut som kald krig, der begge to mistenkeliggjør og motarbeider hverandre mens de forsøker å holde en verdig maske. Det lykkes bare sånn passe.

les også

Hareide vant i tre fylker - kaos da Buskerud snudde totalt

At Rogaland KrF sender en så å si helblå delegasjon til landsmøtet i november, kan avgjøre hele saken. Det som skjedde der er ikke i pakt med det mange oppfattet som en enighet om å la de ulike delegasjonene gjenspeile den reelle stemningen i de ulike fylkene. Det var et betydelig mindretall i KrF Rogaland som støttet Hareides valg.

Det antydes at det skjedde et kupp, og partiet frykter at dette skal spre seg til andre fylker. Skjer det, så har Hareide neppe noen sjanse til å vinne. Fylkene med klare blå flertall sender såpass mange delegater til landsmøtet at de nok avgjør det hele hvis de nekter røde delegater å reise.

les også

Hedmark-veteran om Hareides hemmelige samtaler med Støre: - Et svik mot oss

les også

KrF-møte ga ingen nye retningslinjer for valg av delegater

Men fordi stemningen er så opphetet, og fordi så mye står på spill, så blir selv denne relativt forståelige og prinsipielle kritikken mot Rogalands valg tolket som et forsøk fra Hareide og hans støttespillere på å manipulere prosessen til sin fordel.

Det kom raskt opp at Hareide ikke reagerte da Sandnes KrF sendte en helt rød delegasjon til fylkesårsmøtet. Det ble for mange på blå side et bevis på at dette først ble et problem når det gikk i hans disfavør.

Strid om prosesser og mistenkeliggjøring av motstandernes motiver og renhårighet er klassiske tegn på politisk borgerkrig i et parti. Det er akkurat i slike rom bitre interne stridigheter utspiller seg, og det er der det kommer sår som bruker lang tid på å gro. Slik jeg kjenner politikk og politikere så kan de fleste finne seg i å tape en sak eller et valg, men de har vondt for å legge personstrider og skitne kamper bak seg.

les også

KrF spør nye medlemmer om hvorfor de meldte seg inn

Når mye står på spill blir kampene ofte personlige og vonde for de involverte, og hvilken side man sto på kan definere flere år med politisk arbeid i ettertid. Lederstriden mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland i Ap er det klassiske eksemplet på denne mekanismen. Den skapte ondt blod i flere år etterpå, kanskje helt frem til i dag.

les også

Vi heier på Hareide!

Da Hareide holdt sin store linjetale til KrFs landsstyre for noen uker siden, skisserte han en åpen og rettferdig prosess i partiet. Han la vekt på at uansett hvilken side som vant, så ville han respektere avgjørelsen og holde partiet sammen. Uenigheten mellom Hareide og hans to nestledere ble tolket som et bevis på hvor fordragelig, saklig og åpen veien frem mot det avgjørende landsmøtet skulle bli.

Noen uker senere ser dette naivt ut. Det var neppe til å unngå at et så eksistensielt valg som det Hareide ba KrF om å ta, ville føre til en beinhard kamp om resultatet. En kamp der alle politiske triks og teknikker tas i bruk, også de som er småskitne og kyniske. Det står rett og slett for mye på spill til at man kunne forvente at alle skulle holde på dannelsen.

Høyresiden i partiet virker også hellig overbevist om at det er de som representerer KrF grunnfjell og sjel, og at en seier til Hareide og venstresiden ikke ville vært mulig uten at partilederen kuppet prosessen. Med dette som utgangspunkt har de ingen motivasjon for å holde igjen, de regner med at det er slik dette spillet vil bli uansett.

les også

Uklokt abort-vedtak

Hvordan KrF kommer ut av det hele er ikke godt å si. Slik det ser ut nå vil den som vinner måtte dra med seg et dypt splittet og frustrert parti inn i regjeringsforhandlinger. Splittelsen og mistilliten ser ut til å gå helt opp til toppen av partiet tvers gjennom stortingsgruppen. Et vanskeligere utgangspunkt for å gå inn i regjering som et lite parti er det vanskelig å finne.

Veivalget skulle bli KrFs redning, det var selve grunnmuren i Hareides argumentasjon for å ta partiet inn i en regjering. Men med en prosess som har gått av sporet kan veivalget ende med å bli partiets undergang. Det er lenge siden vi har sett et slikt drama i norsk politikk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder