FASTLEGE FOR MANGE: «Hvorfor må unge betale hos fastlegen fra fylte 16 år? Er da helsehjelpen hos fastlegen like tilgjengelig? Jeg tror ikke det», skriver Cathrine Abrahamsen. Foto: Privat

Debatt

Det er skummelt nok å være ungdom - da må hjelpen være gratis!

Det er bedre å bygge ungdom enn å reparere voksne, skriver fastlege Cathrine Abrahamsen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

CATHRINE ABRAHAMSEN, spesialist i allmennmedisin og veileder for leger i spesialisering.

Ungdommer er en egen gruppe mennesker i rask utvikling både fysisk og psykisk. Dette kan oppleves skremmende for den det gjelder. Derfor er det viktig med tilgjengelig og kostnadsfri helsehjelp for ungdom i denne turbulente perioden av livet. I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10. oktober har jeg tenkt på betydningen av at denne hjelpen er tilgjengelig og kostnadsfri.

Hvorfor må de betale hos fastlegen fra fylte 16 år? Er da helsehjelpen hos fastlegen like tilgjengelig? Jeg tror ikke det.

Jeg jobber som fastlege og vil gjerne ha enda flere ungdommer på kontoret, nettopp for å kunne bidra med normalisering av fysiske og psykiske plager. For ungdommene vet ofte ikke hva som er normalt, og presenterer symptomer som magesmerter, hodepine, og nakkesmerter. Årsaken til plagene er gjerne bekymringer og psykiske plager som fastlegen kan hjelpe med, og da skal ikke pasientens økonomi være noen hindring.

les også

Astrid slet med depresjon – nå hjelper hun andre

Pluss content

La meg komme med to eksempler:

1. En jente på 16 år med magesmerter. Jenta så ned i gulvet, mumlet når hun snakket, og det var vanskelig å forstå hva som plaget henne. «Det er bare det at det at det er så skummelt», mumlet hun. Etter å ha undersøkt magen hennes, og tatt en blodprøve, spurte jeg henne om hun kjente andre som hadde hatt det som henne. Da løftet hun for første gang blikket, så rett på meg og svarte» Ja, mormor». 

Hun fortalte om mormoren som fikk livmorkreft, og døde etter kort tid. Jeg var også mormorens fastlege, og fastlege for moren, som slet med invalidiserende helseangst. Jenta hadde ventet med å bestille time, fordi det kostet penger og hun ikke ville spørre moren. «Det blir enda skumlere om mamma får vite det, du vet jo hvordan hun er», sa hun. I løpet av samtalen ble hun trygg på at smertene hun hadde var normale kroppslige symptomer, og ikke kreft. Det var den behandlingen hun trengte.

2. En gutt på 18 år kom grunnet hodepine, som raskt viste seg å være resultat av mange og store bekymringer. Sammen lagde vi en problemliste over det som var vanskelig, etterfulgt av en sortering hva han kan gjøre noe med og hva han ikke kan gjøre noe med.

Den største bekymringen var hans eldre bror med en psykisk utviklingshemning. Som familiens lege kjente jeg til at foreldrene hadde det vanskelig. «Hvis jeg trener med ham hver dag, vil han fungere bedre og bli litt «mindre» psykisk utviklingshemmet», sa han.

Jeg forstod hans ønske, men kunne vennlig slå fast at å ha en omsorgsfull bror som han var nok, mer kunne han ikke gjøre. Dermed fikk han mer krefter til det han selv kunne gjør noe mer, skolearbeid og en kjæreste han ville ha mer tid med. Han ønsket å komme til flere konsultasjoner, men kunne ikke be faren om penger, dels fordi familien hadde trang økonomi, og dels fordi han ikke ville fortelle at han hadde det vanskelig.

Jeg ringte ham likevel noen ganger i tiden etterpå for å høre hvordan det gikk, og da vi avsluttet siste samtale sa han «Det hjalp meg så godt at du lot meg se hva jeg ikke kunne gjøre noe med». Han hadde lært seg et sorteringsverktøy til gjenbruk som hjalp han å bruke kreftene sine fornuftig.

les også

Åpner opp om netthets: – Nesten ikke til å overleve

Historien om den unge jenta og gutten er blant flere i min fastlegepraksis, der penger hindrer ungdommen å oppsøke fastlegen. «Det er kjipe penger», sa en av mine unge pasienter, og fortalte at flere av hennes venninner helst ikke dro til fastlegen fordi det kostet penger, selv om de aller helst ville ha helsehjelp fra sin faste lege.

Ungdomshelsestasjoner, skolehelsetjeneste og nettsteder er alle kostnadsfrie helsetilbud til unge, men hos fastlegen må de betale fra de er 16 år. 

I en studie fra universitetet i Oslo fra 2013 undersøkte man sammenhenger mellom bruk av helsetjenester og helse hos ungdomsskoleelever og senere skolefrafall i den videregående skolen. Studien viste blant annet at gutter som gikk regelmessig til fastlegen og jenter som brukte skolehelsetjenesten, falt i mindre grad ut av skolen.

Fastlegen er førstelinjetjenesten også for ungdommene. Vi kjenner dem godt, kanskje helt fra de var i sin mors mage, og har gjerne tillit i pasientgruppen samt viktig familiekunnskap. Dette er et unikt utgangspunkt for å gi god helsehjelp til barn og unge. Koronapandemien har dessuten bidratt til at fastlegen er tilgjengelig via video-og elektroniske konsultasjoner, som er kontaktplattformer mange ungdommer foretrekker. 

Helsemyndigheten vil at fastlegen skal utøve forebyggende helsearbeid som for eksempel livsstilintervensjon ved overvekt, og rådgivning ved røykavvenning. Det er behov for mer forskning på effekten av forebyggende helsehjelp for ungdom, men jeg har erfart at er det en gruppe pasienter vi enklest lykkes med forbyggende helsearbeid, så er det nettopp hos ungdommer.

Til dette viktige forebyggende arbeidet trenger vi at myndighetene legger til rette for at fastlegene trenger mer tid, og kanskje økt kompetanse i ungdomsmedisin. Men først og fremst må ungdommene kontakte fastlegen - og da må det være gratis.

Det er bedre å bygge ungdom, enn å reparere voksne!

Les også

  1. Hei, jeg heter Maud og har angst

    Da jeg var 16 år, tok angstanfalleneover livet mitt. I over ti år har jeg jobbet hardt med meg selv. Gått i terapi, meditert og lært å snakke høyt om angsten. Slik har jeg greid å holde anfallene unna. Så kom coronakrisen.
  2. Julie (19): – Han var ikke syk i mine øyne, han var bare farfar

    Pluss content
  3. Maria (24) og Lillian forteller: Livet som ung ufør

    Antall unge uføre har doblet seg på syv år. Arbeidslivet er blitt mer utstøtende, mener professor.
    Pluss content

Mer om

  1. Fastlegene
  2. Psykisk helse
  3. Ungdom

Flere artikler

  1. Kreftomsorg anno 2020

  2. Pluss content

    Allmennlege: Slapp av, du er trolig ikke syk!

  3. Pluss content

    Line har polio: - Folk synes synd på meg

  4. Pluss content

    Slik halverte Lasse (49) vekten

  5. Pluss content

    – Hadde jeg visst mer, kunne han levd i dag

Fra andre aviser

  1. Er temaet «Spør mer» virkelig det mest presserende når det gjelder psykisk helse?

    Aftenposten
  2. Liam (16) trodde han bare var mer nervøs enn andre. Så kom anfallene.

    Bergens Tidende
  3. Liam (16) har panikkangst. Han har ingen guttevenner han snakker om det med.

    Aftenposten
  4. Kort sagt, torsdag 3. september

    Aftenposten
  5. Slåss mot angsten

    Fædrelandsvennen
  6. Sover fire timer og et kvarter i døgnet: - Han er en av de heldige

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no