Kommentar

Salvini: Vinn eller forsvinn!

Av Yngve Kvistad

Foto: ALBERTO LINGRIA / X04139

Italienske velgere holder dommedag over Matteo Salvini. Når de nå går til urnene, er det vinn eller forsvinn for den karismatiske høyrepopulisten.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Ikke bare ham, forresten. Flere politiske ringrever har grunn til å skjelve i Brioni-buksene.

Men i den pågående folkeavstemningen om grunnlovsendringer og et helt åpent lokalvalg, handler svært mye om Matteo Salvini (47).

Slik det gjerne gjør. Bare at nå står det meste på spill for ham personlig. Mandag kveld kan hans politiske liv være over.

Ironisk nok betyr den nasjonale folkeavstemningen mindre enn de regionale valgene.

les også

Isolert Salvini kan bli neste corona-offer

Under strenge coronareguleringer åpnet valglokalene søndag. Det antas at deltagelsen vil bli lavere enn normalt. Mange eldre, som er de mest trofaste til å utføre sin borgerplikt, våger seg ikke utomhus etter at smitten har blusset opp igjen.

I overkant av 2000 registrerte velgere i karantene har bestilt «hjemmevalg» med henting av stemmeseddelen. En av dem er Silvio «Lasarus» Berlusconi (83), som sitter i selvvalgt isolasjon etter at han fikk påvist smitte og havnet på sykehus. Hvor mange politiske og jordiske liv den mannen har, må Vårherre vite.

les også

Italiensk kaos: Salvini tapte alt

I hele landet skal 51 millioner stemmeberettigede si ja eller nei til et relativt populært forslag om å nedskalere det italienske parlamentet, EU største nasjonalforsamling, fra 945 delegater til totalt 600; en reduksjon fra 630 representanter i Deputertkammeret (underhuset) til 400, og fra 315 senatorer til 200 i det sidestilte overhuset.

Stort sett alle partilederne støtter regjeringens initiativ. En reform, som i tillegg til mindre byråkrati og forhåpentlig mer effektive politiske prosesser, også vil innebære en årlig besparelse på ca. 600 millioner kroner.

I tillegg påløper fremtidige innsparinger i form av lønns- og kostnadskutt hva gjelder den enkelte parlamentariker, samt omlegging av rause pensjonsordninger og gullkantede privilegier som også avgåtte politikere har kunnet nyte inn i solnedgangen.

Kritikerne av lovforslaget mener imidlertid den økonomiske gevinsten er for liten og den demokratiske kostnaden for stor når antallet folkevalgte kuttes med en tredjedel. Især de 12 parlamentarikerne som eksplisitt representerer seks millioner italienske statsborgere som bor utenlands reagerer på reduksjonen.

Det samme gjør mange distriktsrepresentanter som er innvalgt direkte fra enmannskretser. De frykter at større belastning på den enkelte vil gå ut over reiser til egne valgdistrikter.

Selv om folkeavstemningen også kalles et tillitsvotum for eller imot den sittende regjeringen, kommer resultatet kun til å bli «tatt til etterretning» av statsminister Giuseppe Conte & co.

Conte (56) selv er partiløs, han er i praksis uavhengig teknokrat, og har ingen prestisje knyttet til grunnlovsendringen ut over at han støtter forslaget.

les også

Italias nye kurs

Han har også forsøkt å tone ned implikasjonene for sentrum-venstre-regjeringen han leder dersom høyresiden skulle vinne nytt terreng i de syv regionene det nå står om: Veneto, Toscana, Aostadalen, Liguria, Marche, Puglia og folkerike Campania med Napoli, Italias tredje største by.

Statsminister Conte holder fast ved at hans neste deadline er 28. mai 2023, da landet velger ny nasjonalforsamling.

Men så enkelt er det ikke. Det er tross alt italiensk politikk vi snakker om.

Uten selv å stille i noen av de aktuelle kretsene, avhenger Matteo Salvinis videre skjebne som partileder, som leder av den italienske høyresiden og posterboy for europopulistene, og dermed hans muligheter som fremtidig regjeringssjef, at La Legas kandidater kaprer sentrale regioner og byer.

Det er slett ikke usannsynlig. Og da kan Salvini puste lettet ut.

I motsatt fall vil italienske aviser i morgen ikke handle om lokale valgresultater. Men om hvem som blir ny Lega-leder.

les også

Italias sterke mann

Aller viktigst i denne kabalen er Toscana. Italias Røde Amt siden krigen. Meningsmålingene viser dødt løp mellom venstre- og høyresidens kandidater til den signaltunge posisjonen som regionpresident:

Sosialdemokratenes erfarne kandidat ville normalt vunnet på walkover. Men stemmesankeren Enrico Rossi, en av PDs grunnleggere, har varslet at han gir seg. I stedet stiller PD med 61-åringen Eugenio Giani, en populær politiker i Firenze, men som i møte med den 30 år yngre utfordreren fra Lega, Susanna Ceccardi, har fått høre at valget står mellom Toscanas fremtid og fortid.

Ceccardi har de siste ukene turnert side om side med den utrettelige valgkampmaskinen Matteo Salvini. Men hun har avvist å legge seg på hans angrepslinje overfor migranter og flyktninger. Toskanske velgere synes mindre opptatt av det, og mer interessert i skattekutt og offentlig helsehjelp.

Salvinis ensidige lekse i innvandringspolitikken anses som en hovedårsak til Legas havari i Emilia-Romagna i januar, da en tilsvarende situasjon med jevne målinger endte med bratt nederlag for høyresiden.

Da Ceccardi og Salvini delte scene i Arezzo for noen dager siden ble ikke migranter eller asylsøkere nevnt med ett ord.

les også

Salvinis stemmefiske

Lega-seier i den sosialdemokratiske bastionen vil ikke bare sikre Salvinis fremtid i politikken. Det vil påføre erkerivalene på venstresiden, Matteo Renzi (45) og Nicola Zingaretti (54), formidabel skade. Trolig så mye at det vil få følger for det nåværende regjeringssamarbeidet.

Kanskje ikke med det samme. Men i dette landets politiske virkelighet er to uker lang tid. Allianser skifter over natten. Det er den sittende regjeringen selv det beste eksempel på.

Det alene vil i så fall være en søt revansj for Salvini, som i fjor sommer spilte seg ut over sidelinjen da PD-leder Zingaretti og hans Demokratiske Parti rykket inn og overtok Legas tapte taburetter. Enda tabben var hans egen.

les også

Kan bli tidenes ko-ko-regjering

Forblindet av eget selvbilde og personlige ambisjoner begikk han en taktisk blunder som viser hvor farlig forfengelighet er i politikken. Salvini felte koalisjonsregjeringen han selv var en mektig del av, overbevist om at den ville gjenoppstå med ham som statsminister.

Det gjorde den ikke.

I stedet søkte den systemkritiske Femstjernersbevegelsen (M5S), som etter valget i 2018 hadde hver tredje velger i ryggen, sammen med det nest største partiet, sosialdemokratene (PD). Selv om 33 M5S-representanter siden den gang har meldt seg ut av partigruppen, har deres felles blokk og støttepartier på venstresiden fortsatt rent flertall.

Mye tyder på det motsatte, men hvis de klarer å holde fred med hverandre, kan de holdet fortet i tre år til.

les også

Italias nye regjering: «Romerne er helsprø»

Salvinis feilbedømming av den politiske situasjonen var fatal. På meningsmålingene gjorde han det godt. Men gallup teller lite i skyggenes dal. Ett år etter er Lega stadig størst. Så vidt. Populariteten til så vel partiet som partilederen har krympet betraktelig, men det har også oppslutningen om konkurrentene på venstresiden.

I tillegg har to nye partier kommet til: Renzis sosialliberale Italia Viva, som støtter regjeringen, samt et nytt populistparti på høyresiden, Italexit. Det siste en rendyrket anti-EU-bevegelse, modellert etter Nigel Farages UKIP og Brexit-parti, og ledet av TV-personligheten Gianluigi Paragone (49). Som sjefredaktør for Lega Nords avis La Padania var han en av de ideologiske sjefstrategene under partistifteren Umberto Bossi og regnes som en av dem som har lært opp Matteo Salvini.

For Salvini er det en allianse han godt kunne klart seg uten.

Paragones inntog på ytre høyres banehalvdel betyr bare enda en stemmestjeler. I tillegg sliter han med Giorgia Melonis popularitet som leder for nasjonalkonservative Fratelli d’Italia, Italias brødre, en videreføring av det nyfascistiske partiet MSI, Italias sosiale bevegelse. Hele 19 prosent av dem som stemte Lega sist oppgir at de nå støtter Meloni (43).

les også

Salvini kan straffeforfølges

Den strategiske bommerten fra i fjor sommer hefter dermed videre ved Salvinis lederskap. Det var også en taktisk blunder i vår å be Senatet oppheve hans strafferettslige immunitet, slik at han kunne møte i en sivil domstol, tiltalt for maktmisbruk da han som innenriksminister nektet redningsbåter med flyktninger fra Middelhavet å legge til kai på Sicilia.

Utspillet ga ham ny taletid i mediene, og den brukte han godt. Ikke et øyeblikk kan han ha trodd for alvor at opposisjonen ville våge å la ham fremstå som martyr.

Men senatorene lot seg ikke be to ganger, ikke engang hans egne partifeller, og fratok ham beskyttelsen.

Nå innhentes han også av tre store korrupsjonssaker, ubeleilig nok, der anklagemyndighetene ber Salvini gjøre rede for offentlig partistøtte og valgkampmidler som bare er blitt «borte», regional filmstøtte (!) som har havnet i lommene til Lega-folk i hans hjemlige Lombardia, og omstendigheten rundt en angivelig gave til partiet på 65 millioner dollar, penger som påtalemakten hevder er bestikkelser fra Moskva.

les også

Salvinis Moskva-mare

Så langt har Salvini nektet å svare på de konkrete anklagene, og fleipet det hele vekk som «fake news» og ondsinnet sladder. Statsadvokaten i Milano er av en annen oppfatning. Nærmere en milliard kroner er på avveie.

Ikke minst for å gjenvinne autoritet i egne rekker er det nå viktig for Salvini at partiet gjør det godt i Toscana.

Den uoffisielle utfordreren Luca Zaia (52) puster ham i nakken. Meningsmålinger det siste halvåret har vist at flere sympatisører foretrekker den populære regionpresidenten fra Legas opprinnelige nedslagsfelt i nord, Veneto, som ny leder.

les også

Salvini: I skyggen av seg selv

I motsetning til Salvini er Berlusconis tidligere landbruksminister Zaia erklært EU-tilhenger, og kalles italienske vinbønders beste venn fordi han aktivt har protestert mot genmodifisering av druestokker og kjempet for økt innpass på det europeiske vinmarkedet.

I hans region brukes fortsatt logoen til Lega Nord, og partiet innehar en politisk og pragmatisk selvstendighet ikke ulikt forholdet mellom Bayerns CSU og Tysklands nasjonale kristeligdemokrater, CDU.

Matteo Salvinis prosjekt var å omforme Lega Nord fra separatistbevegelse til nasjonalt parti. Regionvalget vil vise om det er mulig. Propagandamanifest er én ting. Regjeringsprogram noe ganske annet.

Les også

  1. Han setter 60 millioner i corona-karantene

    Han vegret seg i det lengste. Men så strammet han grepet.
  2. Salvini boikotter Nutella

    Italias opposisjonsleder Matteo Salvini vil ikke lenger spise sjokoladepålegget Nutella.
  3. Salvinis stjernesmell

    Matteo Salvini trodde han kunne gå på vannet. Så gikk han på en stjernesmell i stedet.

Mer om

  1. Italia
  2. Lega Nord
  3. Giuseppe Conte
  4. Toscana
  5. Folkeavstemning
  6. EU
  7. Silvio Berlusconi

Flere artikler

  1. Erna og Jonas må stå sammen

  2. «25 under 25»: Verden er større enn EU

  3. Går Storbritannia og Nord-Irland opp i liminga?

  4. EUs migrasjonspakt er en god begynnelse

  5. Venstre kommer hjem

Fra andre aviser

  1. Fersk måling: Går forbi Ropstad og tar KrFs plass på tinget

    Fædrelandsvennen
  2. Ikke ekte kjærlighet mellom Siv og Trygve

    Fædrelandsvennen
  3. Sentrumspotensialet

    Fædrelandsvennen
  4. Guvernøren kjempet mot korona – mistenkes for skattesvindel

    Bergens Tidende
  5. Erna Solberg sier hun ønsker Frp tilbake i regjering

    Aftenposten
  6. Abid Raja blir neppe Venstre-leder

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no