Kommentar

Holder ikke å leke struts

Av Leif Welhaven

Ole Einar Bjørndalen er trener for kinesiske skiskyttere foran OL i Beijing. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Mens det norske langrennsmiljøet dukker unna spørsmål om sportsvasking, har den største skiskytteren gjennom tidene jobb på vaskeriet. 

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Det er en forskjell på de to kontroversielle sportsarrangementene i 2022.

 Fotball-VM i Qatar byr på en direkte sammenheng mellom valget av arrangør og død og lidelse. Dessuten bryter måten FIFA valgte gulfstaten på fundamentalt med fair play. Derfor har vi en het debatt om boikott, som fotballforbundet bruker en katalog av virkemidler for å kontrollere. 

les også

Amnesty mener Bjørndalen blir brukt av et diktatur

Rundt OL i Beijing har du ikke den samme klare koblingen mellom selve sportsarrangementet og brudd på menneskerettigheter. 

Vi vil neppe få et like intenst ordskifte om hvorvidt Norge skal holde seg hjemme.

Likevel er det påfallende hvor lite bevissthet vi ser fra idretten om hvordan De olympiske leker blir brukt for å polere imaget til kinesiske myndigheter. 

Idretten lever ikke isolert fra omverdenen. 

I 2021 må vi kunne forvente mer av utøvere og ledere. Det holder ikke å bare være opptatt av det som skjer i sporet eller på standplass.

les også

Settes i Kina-sjakk!

Nå reiser Amnesty en interessant debatt om Ole Einar Bjørndalens rolle. 

47-åringen med svimlende 95 triumfer i verdenscupen har aktivt valgt å jobbe for Kina, som trener for skiskytterne deres frem mot OL på hjemmebane. 

Det er selvsagt hans valg å ta den jobben. Akkurat som langrennsledere kan velge seg å jobbe med kinesiske skiløpere.

 Mange i idretten vil nok forsvare dette med at fokuset utelukkende er på å oppnå sportslig utvikling. 

Men bør det være fullt så enkelt?

les også

Kneling fremfor knebling!

Ved å være vert for et strømlinjeformet og prangende OL, med all den positive oppmerksomheten det medfører, vil regimet skinne på den store scenen. 

På den måten blir sport brukt til å overskygge kritiske stemmer rundt forholdet til menneskerettigheter, som den umenneskelige behandlingen av folkeslaget uigurer. 

Hvor aktivt er det klokt av norsk idrett, og ikke minst av ledende sportspersonligheter, å delta i vaskedugnaden for et ikke-demokratisk regime? 

Det har jo en gallionsfigurlignende symbolverdi å få verdens største skiskytter med på laget.

les også

Røkkes para-stiftelse bryter med Olympiatoppen: – Ikke forenelig med verdisynet vårt

Bjørndalen har tidligere sagt til NRK at han ikke opplever noe politisk spill rundt det han holder på med. Denne gangen har han - dessverre - ikke besvart VGs gjentatte henvendelser. Det er synd, for dette er en debatt vi burde kunne vente at 47-åringen deltar i.

Også ledelsen for norsk langrenn bør ta temaet skikkelig opp. 

Men Espen Bjervig var visst ikke veldig gira på å snakke om utenomsportslige forhold rundt Kina da statskanalen brakte det på bane. Det var heller ikke flertallet av løperne, som henviste til Olympiatoppen om slikt.

les også

Nedtur for Bjørndalen: Løperne får ikke dra til VM

 Det er mulig å ha ulike oppfatninger om akkurat hvor mye vi må kreve på dette feltet, men her bør vintermiljøene ta inn at idrett og politikk ikke er som olje og vann. 

Det er slutt på de tider der du kan regne med å utelukkende få «kan du fortelle om løpet ditt?»-spørsmål.

Bevisstgjøringen i fotballen burde - helt på siden at boikottdiskusjonen - også få ringvirkninger for andre grener som opererer i sportslige vaskehaller.

Snowboarder Terje Håkonsen stiller nå en serie betimelige spørsmål i en kronikk i Vårt Land. Han etterlyser selvstendige standpunkter og kritisk tenkning i idrettsmiljøene. Blant annet skriver Håkonsen:

Skal det også gjelde for vanlige mennesker i dette landet? Folk flest har jo masse å tenke på hele tiden. De fleste jobber og sliter hver eneste dag for å få endene til å møtes. Er det grunn god nok til aldri mene noe? Da kan all verdens elendighet passere?  

les også

Bjørndalens Kina-prosjekt slår sprekker: - Er litt kniven på strupen

Denne kronikken burde være pensum på neste samling i diverse idrettsgrener.

Men heldigvis finnes positive unntak også fra regelen om at norske idrettsutøvere kun fokuserer på sportslige arbeidsoppgaver. Også denne gangen er det skihopper Maren Lundby som går foran, og ønsker diskusjonen om sportsvasking velkommen.

«Ingen god utvikling rundt den Olympiske Ånd, spør du meg», skriver Lundby på Twitter. Og beviser igjen at du kan være et forbilde på flere plan samtidig.

IOC kommer til å tviholde så lenge de kan på at idrett og politikk ikke har noe med hverandre å gjøre, men tidens tann er i ferd med å viske ut en påstand som aldri har vært korrekt.

Det bør diverse aktører i norsk idrett snarest innse. Tiden for å stikke hodet i sanden bør være forbi.

Publisert:

Mer om

Fotball-VM i Qatar

OL

Ole Einar Bjørndalen

Espen Bjervig

Idrett

IOC

Flere artikler

  1. Kritisk Lundby hyller Kina-debatt: – Makta og pengene som rår

  2. Amnesty mener Bjørndalen blir brukt av et diktatur

  3. Håkonsen om Norge og 2022-OL: – Det er trist at så mange ser vekk

  4. Kneling fremfor knebling!

  5. Først Qatar, så Kina

Fra andre aviser

  1. Kritisk Lundby hyller Kina-debatt: – Makta og pengene som rår

    Bergens Tidende
  2. Amnesty mener Bjørndalen blir brukt av et diktatur

    Bergens Tidende
  3. Håkonsen om Norge og 2022-OL: – Det er trist at så mange ser vekk

    Bergens Tidende
  4. Uttalelsene viser norsk idretts problem

    Aftenposten
  5. Idrettstoppene elsker å snakke om verdier. Virkeligheten er en helt annen.

    Aftenposten
  6. De skitne pengene infiserer fotballen. Beskyldningene mot Ødegaard viser hvordan.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no