LETT TILGJENGELIG: Tilbudet av penger er stort, men mange glememr at de skal betales tilbake - i tide. Foto:Erlend Aas,NTB scanpix

Kommentar

Gjeld - et samfunnsproblem

Er vi helt sikre på at størrelsen på husholdningenes gjeld er helt
uproblematisk?

  • Tom Staavi
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Hver uke fylles postkassen min med tilbud om penger. Om jeg har lyst på båt eller motorsykkel? Om jeg vil pusse opp hjemme? DnB, dog forsøkt skjult under merkevaren Cresco, lover meg for eksempel 50 000 kroner bare jeg fyller ut en svarslipp med mobilnummer, mail og underskrift.

Bekymret

Jeg er sterk tilhenger av at folk skal få gjøre så mye dumt de bare vil. Så lenge det bare rammer dem selv, bør vi ha høy toleranse og ikke i utid rope etter en stat som skal verne voksne mennesker mot seg selv. Men man trenger ikke være dommedagsprofet for å være litt bekymret for det gjeldsberget norske husholdninger er i ferd med å dra på seg.

Skulle vi få et tilbakeslag i økonomien, som delvis også kan skapes av at for mange har for mye gjeld, rammer det ikke bare dem som har tatt opp for mye gjeld. Alle må være med å betale den regningen. Gjeld må saneres, veksten blir lavere, arbeidsledigheten øker, tapene skal fordeles. Det som synes som et individuelt problem, at enkelte ikke skulle klare å betjene sin gjeld, blir fort et samfunnsproblem.

Vi har vært der før, senest i overgangen mellom 80 og 90 tallet. Mye tyder på at vi glemte det vi lærte. Det ser i alle fall slik ut.

Og hvorfor skulle vi det. Det går jo så det suser rundt oss. Vi er lært til å tro at norsk økonomi skal vise pen veksttakt hvert år uansett hva som skjer der ute i den store verden, arbeidsledigheten er om ikke null så i alle fall neglisjerbar, lønnsveksten er god og alle fra Norges Bank til markedsanalytikere «forsikrer» om at rentene skal være lave. Lenge.

235 526 nordmenn svartelistet, viser en landsomfattende oversikt, som VG kan presentere. Oversikten viser omfanget av alvorlige betalingsproblemer hos privatpersoner.

Prisvekst

Brorparten av gjelden vår er pantet i eiendom. Vi har laget et system, særlig ved hjelp av skattesystemet, der alle skal kjøpe bolig med lånte penger. Jo før jo bedre. På mange måter veldig bra. Norsk boligpolitikk er utgått fra ønske om å være et folk av selveiere. Og det er i det store og hele bra. Problemet melder seg hvis vi overdriver.

For eksempel er det slik at vi priser opp hele boligmassen med de tross alt få boligene som omsettes. Dermed ser det ut til at alle boliger er mer verdt. Både du og banken tror du er blitt rik. Selv uten å ha betalt ned en krone på et gammelt lån og huskjøp, vil prisveksten i boligmarkedet øke papirformuen din. En formue som lett lar seg veksle inn i høyere gjeld og ny bil, båt, oppussing og annet av enda mer forbruksaktig karakter.



Kjøpte du en bolig i 2003 for 3 millioner kroner med 100 prosent lånefinansiering, har boligverdiens dobling gjort at du har minst 3 millioner kroner ledig egenkapital i boligen. Og siden absolutt alle tror at prisene bare skal stige videre, må du være asket hvis du ikke allerede har brukt eller bruker noe av denne egenkapitalen til forbruk. Du lever jo tross alt bare en gang.

KOMMENTAR: Alltid i minus

Det er jo ikke uvanlig å bruke mer penger enn de tjener. Vi påvirkes av andres nyoppussede hus, av andres biler, av deres finere og flere ferier, klær, møbler, kapitalvarer og vaner. Så hva gjør man hvis en ikke har ledig egenkapital?

Usikret gjeld

Svaret er enkelt og opplagt. Svaret blir lagt i hendene dine via et massivt trykk i annonsemarkedet i avisen, på TV og på nettet, i butikken, via postkassen, via personlig salg på gaten og selv i din egen nettbank: Usikret gjeld. «Vil du ha 400.000 kroner på konto i dag?».

Pantesikret gjeld er normalt ikke et problem. Her er rentene lave, de fleste vil klare å betjene rentene sine selv med midlertidig lavere inntekt. Må man stramme inn fordi boligen er i fare, gjør man det. Det er ekstremt disiplinerende. Det var ikke husholdningene bankene gikk konkurs på 1991/1992, det var lån til næringslivet.

Den usikrede gjelden er normalt et betydelig større problem. Her er rentene av en slik karakter at de potensielt dobler gjelden hvert tredje år hvis du ikke betaler. Det kan fort vokse deg over hodet.

Noe av de betalingsproblemene VG viser over de neste dagene, skyldes sløvhet. Folk har egentlig penger til å dekke kravene hvis de legger om og prioriterer riktig, men klarer ikke håndtere de små krisene smart og tidsnok. Dermed kan gjelden utvikles til å bli et uoverstigelig problem og handlingslammelsen og postkasseskrekken setter inn. Dette er det om ikke enkelt å gjøre noe med, så i alle fall løsbart. Vi kan lære opp folk og en raskere inkasso er et godt bidrag i så måte. Hvis det er penger og håp, vil også inkassobransjen søke å finne løsninger som folk kan leve med.

Men en stadig større del av problemene skyldes at mange rett og slett har tatt opp for mye gjeld. Uansett hvordan de prioriterer, vil ikke inntektene overstige kostnadene. Det fristende tilbudet om usikret gjeld er blitt en felle som har klappet igjen.



Kommersielt samarbeid: Rabattkoder