bilde

Foto: ,

Kommentar

Menn som ikke liker damer no' særlig

Viser begrepet «damelitteratur» at menn ikke er spesielt interessert i kvinner?

Guro Hoftun Gjestad
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Mange synes det er flaut å kjøpe damelitteratur, skrev Aftenposten denne uken, og beviser med det at den kulturelle feminismen langt fra er i mål.

Smijernsport

Problemet er selvsagt ikke at det skrives og leses og selges i hopetall av bøker om håpløs kjærlighet og familiehemmeligheter. Forlagene henvender seg bevisst til kvinner, gjerne med omslag der en dame går med ryggen til gjennom en smijernsport i en overgrodd hage.

Både kvinner og menn vil underholdes og noen ganger lese noe som er avslappende, som er skrevet og bygd opp slik at vi friksjonsfritt lever oss inn i historien. Det er først og fremst damer som griner skjortebrøstet bløtt av Jojo Moyes historie om den fattige, livlige jenta som «Et helt halvt år» får jobb som assistent for den rike, ryggmargsskadde mannen, som ikke bare har mistet førligheten, men også livsgnisten. Resten kan du tenke deg sjæl (og du kan gjerne sette Hugh Grants ansikt til hovedkarakteren).

Kjønnsnøytral kultur

Det er forskjell på menn og kvinner, men forskjellen ligger ikke i at kvinner i større grad enn menn plukker opp en lettlest bok. Menn har sin underholdningskultur og forfattere som Tom Clancy, Clive Cussler og Wilbur Smith. Lettlest litteratur bygget over samme lest, som selges i en maskulin innpakning i mørke farger. Platt språk og flate karakterer, men med en driv og en kraft i fortellingen, skrudd til slik at leseren ikke glipper.

Forskjellen er at menns underholdningskultur får være nettopp det den er. Det blir gjerne kult og får kjønnsnøytrale merkelapper: Drivende fortellinger. Politiske thrillere. Spenningsromaner. Eller krim.

Jo Nesbøs bøker om Harry Hole har en maskulin estetikk og hovedkarakteren er ikke akkurat en metroseksuell mann. Men Nesbø har like mange kvinnelige som mannlige lesere. Hvorfor? Fordi kvinner kjøper både mannlige og kvinnelige forfattere, de interesserer seg for mennesker, uansett kjønn.

Les også: Kulturkjerringenes harde kamp

Mi briljante venninne

Kvinners underholdning blir damete, damelitteratur er noe kultursnobbene fnyser av. Og det er greit. Det som ikke er greit, er at uttrykket «damelitteratur» soper med seg det meste som ligner: Både kvinnelige forfattere og bøker som handler om kvinner.

Romanen «Mi briljante venninne» har solgt 30 000 eksemplarer siden den kom ut på norsk i mars, og er en av bøkene Aftenposten ramser opp i sin liste over «den mest populære kvinnelitteraturen akkurat nå». Forfatteren skriver under pseudonymet Elena Ferrante.

VGs anmelder ga boken terningkast 6 og skrev: Å lese «Mi briljante venninne» er som å ligge tett inntil pulsåren til Napoli og kjenne på skrekkblandet fryd. Romanen er full av rå vold, vilje og lidenskaper. Livet i bydelen er preget av fattigdom og vold, machokultur og det lokale mafiastyret, camorraen.

En venninne anbefalte boken til sin mann. Hva handler den om? spurte han. Hun sa: Den handler om to venninners oppvekst i en fattig bydel i Napoli.

Nei, takk. Han var ikke interessert.

Hvorfor ikke? Boken kunne like gjerne handlet om to gutters vennskap. Og i Italia spekuleres det i om forfatteren Elena Ferrante er en mann. Hva ville det gjort med lesingen? Ville boken da kommet inn under kategorien «damelitteratur»?

Les også: Piken på toget knuser britisk bokrekord

Karla Ovea

Hva om Knausgård var kvinne? Hvordan ville seks tjukke bøker om Karla Ovea Knausgårds indre kamp blitt lest? Uendelig lange, dyptborende beskrivelser om å sykle gjennom barndommen. Om å frykte far? Om å finne sin vei, sin stemme. Ville menn lest med like stor interesse de samme beskrivelsene om lange, seige, utmattende stunder med barna, om Knausgård beskrev livet som mamma? Ville verket blitt like stort og fått like høy status?

Det finnes unntak, sa en venninne. Donna Tartt, for eksempel. Mitt inntrykk er at menn leser henne.

Og J.K Rowling, sa en annen.

Og det er sant. Men hva har Tartt og Rowling til felles? De skriver historier om gutter/menn. Som krimforfatter skriver Rowling under pseudonymet Robert Galbraith, og hovedkarakteren er en mann.

Innblikk

Jeg vil påstå at jeg hadde vært fattigere om jeg kun leste bøker skrevet av kvinner, om kvinner. Litteraturen gir meg innblikk i hvordan det er å være mann, far, sønn. Jeg tror sannelig jeg blir litt klokere av det.

Derfor er det en gåte for meg: Hvis menn ikke skjønner seg på damer, hvorfor viser de ikke mer interesse da? Les og lær!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder