Kommentar

Uansvarlig politi

De som trodde politiet ønsker forandring etter 22. juli, har tatt feil. Denne uke gjenvelger norske politifolk Arne Johannessen som sin fagforeningsleder. Utrolig nok.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Arne Johannessen har gitt uansvarligheten et ansikt. Enhver fagforeningsmann skal kjempe for økt lønn til medlemmene sine. Men Johannessen har vært så opptatt av å kjempe for medlemmenes lommebøker at han har gitt blaffen i sjela deres på veien.

Ofret tillit

Norsk politi har tradisjonelt hatt høy tillit i befolkningen. Med rette. Norske politifolk er solide og ukorrupte. Folk flest har stolt på politiet. Og de fleste politifolk har vært stolte av jobben sin.

Men under Johannessens ledelse har dette endret seg. Politiets Fellesforbund vedtok på sitt landsmøte i 2007 å ofre noe av sin tillit i befolkningen for å få mer lønn. Med dette vedtaket i ryggen, marsjerte uniformerte politifolk i 2009 taktfast opp mot Stortinget. Politiansatte sykemeldte seg før helgevakter. Erfarne politifolk bommet på skyteprøver. Instruktører meldte forfall til kurs på politihøyskolen.

Mobbet

De som ikke ønsket å delta i slike ulovlige aksjoner, ble mobbet og frosset ut av sine kollegaer. Norsk politi var i kamp mot samfunnet de er satt til å tjene - og de var i konflikt med seg selv. Ut av konflikten steg det en enda mer kravstor fagforening, der det eneste akseptable er å sette egne interesser foran borgernes behov.

Den største skandalen er at politiet har tjent på å oppføre seg på denne måten. Politiet fikk mer lønn etter sine ulovlige demonstrasjoner. Det skulle vært motsatt. De skulle vært straffet med mindre lønn. Hele vårt velferdssamfunn hviler på at det er ordnede forhold mellom organisasjonene i arbeidslivet. Politiet og alle andre har selvsagt rett til å kjempe for høyere lønn. Men det må skje på lovlig vis. Hele systemet undergraves når fagforeningsfolk som Arne Johannessen vinner frem med sine skandaløse aksjoner.

Gjenvalg

Hovedansvaret for at det ble slik, ligger hos tidligere justisminister Knut Storberget. Han ga etter. Vi kan bare ane hvordan det opplevdes i Politidirektoratet, som hadde arbeidsgiveransvaret for de aksjonerende politifolkene. De ble stående alene i konflikten, uten støtte fra noen. Selv deler av opposisjonen, med Høyre i spissen, uttalte seg på en måte som ble oppfattet som støtte til Arne Johannessen og hans folk.

I dag åpner Politiets Fellesforbund sitt landsmøte. Arne Johannessen tar gjenvalg som leder. Han har ingen motkandidat. Politifolk som er uenige i hans linje, tar ikke et oppgjør med sin egen fagforening. De går ikke inn i organisasjonen som tillitsvalgte, for å endre politikken. De fortsetter å gjøre jobben sin, så godt de kan, mens de gremmes over at etaten de er en del av, fremstår som mer opptatt av å kjempe for egne goder enn av å bekjempe kriminalitet.

Må få motstand

I perioder har Arne Johannessen vært politi-Norges tydeligste talsmann. Samtidig har politimestrene og andre polititopper blitt stadig tausere. Dette har gitt rommet til Arne Johannessen. At Johannessen tar det rommet, kan ingen klandre ham for.

Men han har brukt sin posisjon til å svekke politiets ansvarsfølelse. Politifolk gjenvelger ham likevel. Det må ikke lønne seg. Neste gang må Arne Johannessen møtes med motstand. Bare slik kan norsk politi få hjelp til å finne tilbake til seg selv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder