Erdogan vil sende opposisjonen i fengsel

ISTANBUL (VG) I det stille har den tyrkiske presidenten godtatt et lovforslag som kan sende hans hardeste motstandere ut av politikken og inn bak murene.

Den tyrkiske hæren kjemper mot det kurdiske opprøret i sørøst; IS skyter raketter over grensen fra Syria; terrorangrep har rystet storbyene Ankara og Istanbul gjentatte ganger; og den tyrkiske regjeringen er låst i en heftig konflikt med EU.

Men det er et annet tema som nå preger den politiske debatten her: Immunitet for landets folkevalgte.

Saken har fått mest oppmerksomhet utenfor landets grenser fordi den ved to anledninger har utløst nevekamper i parlamentet. Men, dette kan bli et politisk jordskjelv som kan endre NATO-landet Tyrkia, og påvirke forholdet til EU.

President Recep Tayyip Erdogan har nå godkjent et lovforslag som fjerner parlamentarikeres unntak fra straffeforfølgelse. Samtidig er det anlagt totalt 799 saker mot 152 ulike parlamentarikere.

Erdogan har personlig gått til søksmål mot lederen for det største opposisjonspartiet CHP, Kemal Kilicdaroglu. Men, det er kurdiske HDP som anses å være den primære skyteskiven for den nye loven.

Den tyrkiske regjeringen ønsker nemlig å bruke en utvidelse at terrorlovgivningen til å tiltale folkevalgte fra HDP, som anklages for å ha bånd til det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK, som både Tyrkia, USA og EU har på sin terrorliste.

Les også: Erdogan er fryktet i Vesten, men her elsker de «Tyrkias sterke mann»

Å kunne bruke terrorlovene mot opposisjonen, anses som én av grunnene til at Tyrkia står knallhardt på at landet ikke vil endre sin definisjon av terror. EU krever en innsnevring av terrorlovene, mot å gi Tyrkia visumfrihet. Kommer man ikke til enighet, så kan avtalen mellom Tyrkia og EU ryke, noe som vil gjenåpne flyktningstrømmen til Europa.

Analytikere som VG har snakket med mener at forholdet til EU egentlig er av liten bekymring for det styrende Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP). Hovedformålet med å kunne straffeforfølge parlamentarikere er å svekke opposisjonen inn mot et nytt valg.

I juni i fjor gikk AKP til valg på å endre grunnloven for å overføre den utøvende makten til presidentembetet. Da kom HDP for første gang over sperregrensen på ti prosent, mens AKP ikke klarte å danne en koalisjonsregjering.

Kort tid etter blusset konflikten med kurdiske PKK opp igjen, og etter flere måneder med harde kamper og terrorangrep, fikk Erdogans AKP et mye bedre resultat under nyvalget i november.

Men fortsatt har AKP «bare» 317 av de 550 setene i parlamentet. De trenger 367 for å kunne endre grunnloven, eller 330 for å avholde en folkeavstemning. Å kunne kaste hovedmotstanderne i fengsel vil neppe svekke partiets mulighet til å gi Erdogan det han vil ha: Makten samlet i presidentens hender.

Les også: Etter Tyrkia-terroren: Fryktens makt