Tegning: Roar Hagen
Tegning: Roar Hagen

Kommentar: Opp med dampen

MENINGER

NEW YORK (VG): E-sigaretten kan hjelpe flere å slutte å røyke. Om bare kaldkrigerne fra krigen mot tobakk kan senke skuldrene og få opp dampen.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 25.04.14 11:51

Å komme inn på «The Henley Vaporium» i SoHo i New York, kan minne litt om å komme inn på en av Amsterdams herostratisk berømte kaffesjapper. Skodden ligger tjukt i rommet. Både foran og bak disken sitter det unge mennesker med tatoveringer fra håndleddet og opp til snippen, og med diverse dingeldangel i øre og neser.

De røyker som skorsteiner.

Den eneste iakttakbare forskjellen fra de steine hasjhuene i Amsterdam, er at på «The Henley Vaporium» mangler man helt den rødsprengte øyenfargen og de langsomme bevegelsene og den overtydelige talen. Folkene på Henley kunne like godt ha jobbet på hippe vegetarsjapper litt lenger borti gaten.

Og de røyker ikke. De damper.

Det skiftende skydekket over bardisken og bordene i lokalet er ikke osen fra forbrent tjære og tobakk, men rett og slett fordampet vann med smakstilsetninger som er varmet opp av en elektronisk mikroprosessor, inhalert og blåst ut i rommet.

I motsetning til tobakksrøyk er den ikke til sjenanse og borte på få sekunder.

Og pipene i seg selv ser ut som teknologiske vidundere fra fortiden, noe slikt som Jules Verne kunne ha diktet opp, og slik man en gang trodde fremtiden skulle bli: At alle gikk rundt og røykte elektriske sigaretter og piper med mye krom, glass og tannhjul.

Men nå kan det bli slutt på moroa. I går ga det amerikanske Næringsmiddeltilsynet sin tilslutning til et forslag som vil gjøre at e-sigaretten omfattes av det samme lovverket som tobakkssigaretter - med de mange omfattende begrensningene dette gir.

Ikke minst for innendørs damping.

Dermed har de gamle kald-krigshaukene i kampen mot røyking vunnet et viktig slag. For dem er det viktig å holde på en nulltoleransepoltikk som sier at røykingen og alt dens vesen, skal, om ikke forbys, så marginaliseres, vanskeliggjøres, skattlegges og gjemmes bort.

Og det gjelder selv om røykingen, eller altså dampingen, hverken er skadelig eller sjenerende for omgivelsene.
Litt skadelig for damperen selv er den nok, i hvert fall om man velger nikotinalternativet av damp-sigaretten, og det gjør nok de fleste. Det er funnet små spor av stoffer som kan være forbundet med kreftrisiko i noen type e-sigaretter.

I tillegg er og blir nikotin en svært avhengighetsdannende gift. Men som Statens institutt for rusmiddelforskning konkluderte i sin rapport om elektroniske sigaretter i fjor høst: «Nikotinkonsentrasjonen er under de verdiene som antas å ha skadelige virkninger for mennesker.». (SIRUS 5/2013)

SIRUS' rapport, hvor e-sigaretten ble beskrevet som en mulig ny, forbrukerstyrt helserevolusjon, ble ikke vennlig mottatt av krigsveteranene i det norske antirøykingsarbeidet. Der vil man ikke rokke ved noe av det man fikk til i arbeidet med de svært vellykkede norske røykereformene fra åttitallet og utover. Og loven fra 1989 som forbød import av nye nikotinprodukter, ble ansett som et viktig mål på veien.

På den tiden var tobakksindustrien i ferd med å kjempe sine siste, desperate slag, og de lette etter nye produkter og kampanjer for å selge sine helseskadelige varer på. Og for de gamle krigerne fortsetter kampen med uforminsket styrke; kampen mot snus og e-sigaretter er like viktig som kampen mot tobakk, det er viktig å ikke sovne på post.

Selv begynte jeg å røyke da jeg var femten og var oppe i nesten tre pakker om dagen da jeg sluttet første gang for tjue år siden. Jeg har hatt mine tilbakefall i kortere og lengere perioder, men har nå ikke tatt et trekk av en sigarett på åtte år.

Jeg har gjort to viktige erfaringer. Det ene er at du må ville det selv. Og det andre er at det er lettere å slutte med hjelpemidler, enn uten.

For meg var det nikotintyggegummi i en overgangsperiode som gjorde meg fri til slutt. Andre er blitt hengende igjen i tyggegummien, eller gått over på snus.

Det er ikke uten potensielle skadevirkninger. Men utrolig mye mindre farlig enn å røyke. Og e-sigaretten er et stort fremskritt blant hjelpemidler og alternativer til røyk - jeg hadde klart å slutte for godt mye tidligere om jeg hadde hatt noe slikt til disposisjon.

Dessverre er det norske anti-røykearbeidet nær beslektet med det norske anti-narkotikaarbeidet, hvor museumsvokterne nekter å fravike nulltoleranselinjen.

Det har vært særdeles mislykket når det gjelder narkotika, og særdeles vellykket når det gjelder tobakk. Vel og merke for de av oss som ikke røyker, og særlig de som aldri har røykt.

Men det er fremdeles 15 prosent av befolkningen som røyker daglig, og mange sliter med å slutte. Det er direkte bisart å ikke skulle kunne legge til rette for bruk av et slikt fantastisk hjelpemiddel som det e-sigaretten er.

Her kan du lese mer om