bilde

Kommentar

Hjelp! Nå blir ungene smartere enn oss

Norske skolebarn er plutselig best i Norden i matte. Eller er det noen som har regnet feil?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Utdanning var noe den blåblå regjeringen virkelig lovet å levere på da de overtok makten i 2013.

Og nå før jul får regjeringen endelig karakterboken.

Les også: Norske femteklassinger best i Norden i matte

Et lysglimt, noen?

Det er derfor trygt å anta at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært litt nervøs i det siste.

Borte i statsministerboligen sliter statsministeren og finansministeren med å regne hjem budsjettet. I moderniseringsdepartementet må statsråd Jan Tore Sanner ty til svært kreativ matematikk når han skal skryte av sine reformer.

Røe Isaksen bør i alle fall kunne levere.

Realt i realfag

Og i går kom de første karakterene, i naturfag og matte. Neste uke kommer resultatene i lesing og flere andre fag.

Og kunnskapsministeren trenger ikke å forfalske sine foresattes signatur. For disse resultatene kan han trygt vise frem.

«Norske elever er gode i matte» skrev VG.no etter gårsdagens presentasjon av den store internasjonale undersøkelsen som altså heter TIMSS. Den måler realfagsprestasjoner over hele verden.

Uvant. At norske barn er gode i matte har vi ikke hørt på mange år. Tvert om. Særlig i realfag har norske skoleelevers prestasjoner vært et sorgens kapittel.

Men nå gjør altså særlig de yngste skolebarna det bra.

Klatrer på listen

Våre femteklassinger er rett nok bak de asiatiske landene som alltid gjør det best i realfag, som Singapore, Japan, Kina, Korea.

Men nå har vi klatret oppover på resultatlistene, og i matte er vi best i Norden. Ja, vi er best i Europa, om vi ser bort fra Russland og Nord-Irland. Og vi er bedre enn USA.

Og ikke minst: Halvparten av femteklassingene ligger på et høyt/avansert nivå i matte. Bare 14 prosent er på lavt nivå.

Den utskjelte, myke skolen

Norsk skole har fått mye kritikk etter at vi begynte å måle prestasjoner. Og det er ikke uten grunn. For i 2001 fikk vi sjokk. Selv om Norge brukte enormt masse penger på lærere, utstyr, etterutdanning, mobbekampanjer, alt mulig, så lå vi elendig an internasjonalt.

Mye av skylden har «ansvar for egen læring» fått. Nå var ikke egentlig den tanken så feil. Med moderniteten kom vi på at unger måtte tenke selv, ikke bare pugge ord de ikke forsto.

Det var lurt. Men pendelen svingte for langt den andre veien. Om elever selv får bestemme hva de vil drive med, velger de bort alt de er dårlige i.

– Lærerne i et bestemt fag skal bestemme hvordan målene skal nås, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i går.

Og han kunne skryte av ikke bare gode realfagsresultater, men at norsk skolemiljø er i verdenstoppen. Til forskjell fra i den blåblå regjeringen, er det lite bråk, høy trivsel, lite mobbing og god orden i den norske skolen.

Ikke minst har elevene respekt for læreren. Kritikerne som mente det var på tide med «litt disiplin» etter mønster fra autoritær, asiatisk skolemodell overdrev.

Vi trengte ikke noe spanskrør, men gode lærere. Elever som har en lærer som har fordypning i matte, får rett og slett bedre resultater i faget enn elever som ikke har en slik lærer.

Men man kan alltids finne feil ...

Kunnskapsministeren mener ikke overraskende at de gode resultatene er de borgerliges fortjeneste, og nevnte særlig innføringen av Kunnskapsløftet i 2003.

Nå har det ikke manglet på dårlige resultater etter innføringen av den reformen. Sist gang de samme skoleundersøkelsene ble presentert, i 2012, var Kristin Halvorsen statsråd. Også SV var skolepartiet, og det var viktig for Halvorsen å levere.

– Det er ikke mulig å komme ut fra denne pressekonferansen for noen redelige journalister med nedslående overskrifter, sa Halvorsen.

Det tok bare noen minutter før sosiale medier boblet over av spydigheter. Folk fant ut at Norge gjorde det like «bra» som Bahrain. Andre pekte på at vi var slått av merkelige land som slutter på -stan.

Og det er mye som kunne vært bedre fortsatt. Også i år er Kasakhstan bedre enn norske ungdomsskoleelever i matte. Og vi har altfor få som tar fordypning i realfag i videregående, særlig få jenter.

Slik skal de heve kompetansen: Her er regjeringens «lærerløft»

Her kommer nerdebarna

Men det som er bra med å måle, er at vi vet litt mer om hvorfor vi ikke lykkes. For eksempel gjør norske ungdomsskoleelever det dårligere i naturfag. Det må henge sammen med at de bare har 81 undervisningstimer i året i naturfag, mens amerikanerne har over 200.

Og slik er det i matte også. Norske elever er gode på statistikk. Men det har gått ut over algebra.

Prioriteringene våre syns på resultatene. Men det er grunn til å glede seg over prioriteringen av de yngste. Det alle skole-eksperter er opptatt av, er tidlig innsats. Det er for sent å reparere i ungdomsskolen.

Og nå skårer norske femteklassinger bra i realfag, samtidig som de er høflige, bråker mindre og trives bedre.

Vi får bare håpe de om noen år forbarmer seg over oss og tar seg tid til å gi en stakkar litt voksenopplæring.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder