FRI FLYT: Britenes statsminister David Cameron vil ha tilgang til EUs indre marked, men vil ellers ikke være i samme båt. TEGNING: ROAR HAGEN/VG Foto:Roar Hagen,VG

Kommentar

EU-kommentar: Camerons Flettfrid-strategi

LONDON (VG) statsminister David Camerons argumenter mot EU er som å høre en viss frue fra Øvre Singsaker tale begeistret for.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Det EU Cameron sier han ønsker seg, minner til forveksling om den europeiske union som fru Flettfrid Andresen gjerne ville ha «sitt eget individuelle medlemskap» i.

Denne uken har den konservative regjeringssjefen kollektivt ertet på seg ikke bare europeiske kolleger, EU-topper og britiske opposisjonspolitikere, men også egne partifeller og kommentatorer fra en ellers sympatiserende presse.

Cameron beskyldes for å sikle så ulekkert etter høyrepopulisten Nigel Farages EU-hatende UKIP-velgere, at han ifølge kritikerne har mistet sin konservative verdighet.

Fra dypet av Tory-partiet raser utfallene mot statsministeren, som nå taler med så mange tunger at ikke engang hans egne regjeringsmedlemmer vet hvilken EU-linje som gjelder i øyeblikket.

– En uærlig røre

Frustrasjonen hos sentrale Tory-moderate avspeiles i et hjertesukk fra en tidligere konservativ minister: «Han [Cameron] er ved et punkt der han baner vei for den som roper høyest, og euroskeptikerne og UKIP roper veldig høyt hele tiden.»

«En uærlig røre», skriver Sir Stephen Wall på Twitter om Camerons siste utspill: å begrense immigrasjonen av EU-borgere til øyriket.

Statsministeren sa tirsdag at han vil ha færre tilflyttere fra EU-land, og han ville ha bedre immigranter i den forstand at de må kunne dokumentere finansiell evne til å forsørge seg selv. Det skal ifølge David Cameron «bli slutt på velferdsturismen».

Sir Stephen er mangeårig britisk diplomat, tidligere EU-ambassadør og var privatsekretær for den inderlig konservative NATO-sjef Lord Carrington da han var Margaret Thatchers utenriksminister. Dette er altså ingen lyseblå kritikk. Hans åpenlyse forakt for Camerons desperate forsøk på å ri en hel stall politiske hester samtidig, er karakteristisk for synet på den britiske statsministeren fra alle andre enn den euroskeptiske delen av Tory-partiet.

Men selv der begynner tilliten å slå sprekker, om enn med motsatt fortegn. Der i bakgården begynner man å tenke at David Cameron ikke vil evne å vinne hverken parlamentsvalget i 2017 eller den bebudede folkeavstemmingen om fortsatt EU-medlemskap.

De fire friheter

Problemet med Camerons krav om færre og bedrestilte EU-immigranter er at det bryter fundamentalt med selve grunnideen i Den europeiske union: fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Dette kalles de fire friheter og er en forutsetning for EUs såkalte indre marked.

For alle andre enn David Cameron selv, fremsto det som pinlig at avtroppende EU-president José Manuel Barroso måtte minne den britiske regjeringssjefen om Roma-traktatens premisser da han besøkte London denne uken: Det er helt uaktuelt å la ett eller flere EU-land sette nasjonale begrensninger for hvor mange og hvor rike EU-borgere man ønsker å slippe inn.

Enten har man tilgang til det indre marked, eller så har man det ikke.

EU er et solidarisk prosjekt. Har man tilgang må man følge de kollektive spillereglene. De gjelder for alle. Også for Norge, for øvrig, som har tilgang via EØS-avtalen.

Barroso tillot seg også nevne at Tory-politikerne ikke må glemme at ideen om et åpent Europa i utgangspunktet var deres.

Camerons Rubicon

Men dette øret vil ikke David Cameron høre på. Selv etter Barrosos svar på tiltale, i form av et foredrag i Chatham House tirsdag, gjentok statsministeren at han «vil reise til Brussel og ikke ta "nei" for et svar […] når det kommer til fri flyt».

Med dette har Cameron forsert sitt Rubicon, skriver The Guardian; det er ingen vei tilbake. Men som avisens kommentator også minner om: Cameron er ingen Cæsar. Han er blitt trukket baklengs over den ene røde linjen etter den andre – til retrett synes umulig.

Han vil tape i Brussel, og han vil tape hjemme.

På ett vis er han imidlertid Cæsars historiske like; han kommer til å bli falt i ryggen av fiender som han selv har næret ved sitt bryst, skal vi tro britiske kommentatorer. The Guardians Polly Toynbee identifiserer flere potensiell Brutus'er, eller «trotskister» som hun like relevant kaller dem, i form av moderate Tory-profiler som har satt opp feller for David Cameron. Dem har statsministeren valset rett i, den ene etter den andre – så lett som bare det.

Det var ikke engang vanskelig, skriver Toynbee, og fremholder Camerons karakterbrist som politisk leder, noe han nå avskys for i alle fløyer og bøttekott av partiet: «De så at han hadde hverken styrke eller overbevisning nok til å stå opp og slåss […] Hans strategi mot UKIP har vært en katastrofe: først ignorerte han dem, så fornærmet han dem, nå imiterer han dem. Han prøvde aldri å etablere en robust EU-front mot dem.»

Venneløs

Resultatet er en bortimot venneløs statsminister. Ikke har han allierte hjemme, rent bortsett fra euroskeptikere i eget parti. Ikke har han allierte i EU. For naturlige samarbeidspartnere, som Tysklands konservative forbundskansler Angela Merkel, Spanias Mariano Rajoy eller ideologisk likesinnede i Italia, Frankrike og Skandinavia, har Cameron gjort seg uspiselig.

Hvor er det han skal søke allianser når han skal forhandle med EU om reformer og britiske unntak?

Hos hvem skal han be om forståelse for at Storbritannia ikke vil ha for mange EU-immigranter, samtidig som at han skal be om fortsatt EU-støtte for britisk tilstedeværelse og beskyttelse i Gibraltar?

Hva med de 2,2 millioner briter som nyter økonomisk og formodentlig sosial glede av fri flyt-regimet i øvrige EU/EØS-land?

– Historisk feil

Cameron er i ferd med å begå en historisk feil, mener EU-president Barroso. I London denne uken minnet han statsministeren om hvor mange britiske vareprodusenter, tjenesteytere og finansielle foretak som allerede har varslet utflytting fra øyriket om de ikke lenger får fri tilgang til sitt aller største marked, nemlig eurosonen.

Til det svarte en talsmann for 10. Downing Street at «han [Barroso] er et klassisk eksempel på en Europeisk politiker som simpelthen ikke har skjønt det!» Underforstått: Vi lar oss ikke diktere av en fyr fra kontinentet som forsøker å lære oss hvordan vi skal drive dette landet.

Problemet for David Cameron og hele hans regjering og økonomien i landet han bestyrer, er at EU-presidenten har rett. Det kan Cameron mislike, men ikke avvise som reell problemstilling. Mange opplever nå at de har en regjeringssjef som setter seg selv, sine interesser og et mulig gjenvalg foran nasjonens interesser.

Lille Trille

Den tradisjonelt Tory-vennlige avisen The Times skrev på sine ledersider tirsdag at statsministeren oppfattes som mer fokusert på å vinne tilbake stemmer fra UKIP enn å holde Storbritannia i et reformert EU.

The Times-kommentator Rachel Sylvester sammenligner Cameron med en barneregle-figur, Lille Trille, som sier til Eventyrland-Alice at «et ord betyr bare det jeg vil at det skal bety». Så når Cameron sier «reforhandle», mener han «gjøre som jeg vil». Og at «EU må endre seg» betyr at 27 land skal «tilpasse seg britiske behov».

Ut fra støynivået skulle man tror at folk flest, også i Storbritannia, er mot EU-medlemskap. Men fortsatt er tilhengerne i flertall. En bred velgermajoritet med ståsted i Labour, Det liberale partiet og den moderate Tory-fløy er pro-EU. De frykter isolasjonisme. Det er en dårlig strategi i en stadig mer globalisert verden hvor utfordringene står i kø. I en tid hvor det handler om alt fra frihandelsforhandlinger med USA (TTIP) til ebola, russisk nyaggresjon og militant muslimsk radikalisering på europeisk jord, er ikke utsiktene for britisk alenegang det som frister mest.

Dette vet selvfølgelig også David Cameron.

Likevel tviholder han på sitt mantra om reforhandlinger, vel vitende om at de innrømmelser han eventuelt kan oppnå med 27 andre stats- og regjeringssjefer i Brussel aldri i verden vil være nok til å stagge hverken UKIP eller EU-motstanderne i egne rekker. Camerons EU-idé om et Twist-medlemskap, en godtepose hvor han kan spise opp all lakrisen selv og etterlate kokosen i Brussel, står ikke til troende.

I så måte minner han mer om den norske versjonen av Lille Trille – egget som lå på en hylle.

Og ramlet ned.

Ingen mann i dette land / Lille Trille hjelpe kan.

Les også

  1. Høyreslaget

    Den franske nasjonalistlederen Marine Le Pen og nederlandske Geert Wilders' felles Frihetsallianse lå godt an til å bli…
  2. Kommentar: EU og USA vil overta butikken

    BRUSSEL (VG) Norske forbrukere og norsk landbruk må sette sin lit til EU i de hemmelige forhandlingene med USA om…
  3. EU: Høyresidens slagmark

    Nigel Farage og Det britiske uavhengighetspartiet UKIP vant slaget om Europaparlamentet, men kan tape krigen.
  4. Kommentar om Eurokrisen: Det indre marked

    TAORMINA, Sicilia (VG) Penger er det minste problemet. Eurokrisen handler om politikk og psykologi.
  5. En rett høyre fra Europa

    Populister, fløypartier og nasjonalister fra begge sider av ytterflankene gjorde et brakvalg i helgen.
  6. Cameron vil deportere tiggere fra andre EU-land

    Storbritannias statsminister David Cameron varsler at han vil slå ned på innvandring fra EU, og lover å deportere…
  7. Eurokrisen er (nesten) over

    I seks år har Hellas vært en indikator på temperaturen i eurosonens økonomi. Nå mener markedet at det verste er over.
  8. EU må lytte til folkets røst

    I dag møtes EU-landenes stats- og regjeringssjefer til en symbolladet fredsmarkering i Ypres.
  9. Cameron vs Cameron

    De konservatives partileder David Cameron vil ta britene ut av EU, men statsminister David Cameron mener øyriket…
  10. EU, da!

    Gnistrende valgdueller mellom de to heteste presidentkandidatene Martin Schulz og Jean-Claude Juncker skulle oppildne…
  11. Gresk utgang

    TAORMINA (VG) Hva er vitsen med gresk økonomi? Jo, nå skal du høre:
  12. Kommentar: «Din munn svarer nei, nei, dine øyne
    svarer ja»

    BRUSSEL (VG) Skottene sa bastant «nei», men søskenbarna i EU hørte «jo da!»
  13. Kommentar om Eurokrisen: Trojansk hestehandel

    EUROSONEN (VG) Det er lett å se Hellas som en trojansk hest i EU. Det er ikke like lett å se at Giorgos Papandreou kan…
  14. Cameron: EU er blitt for sjefete

    EU må endres, sier flere av Unionens topper. Men først skal den nye lederkabalen legges.
  15. Til høyre for virkeligheten

    Frykten for at Brussel-skeptiske fløypartier skal vinne frem og demontere EU innenfra, er reell.
  16. Camerons kabal

    Statsminister David Cameron ommøbler den britiske regjeringen fordi det er slikt britiske statsministre har å gjøre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder