POLITISK FANGE: Den peruvianske nobelvinneren Mario Vargas Llosa holdt tale under presentasjonen av Leopoldo Lopez' bok «Fengslet, men fri» i Madrid tidligere i år. Foto: Gerard Julien Afp

Debatt

Vi står på kanten av stupet

Leopoldo López er min ektemann, og far til våre to barn. Da han ble brakt til taushet, hadde jeg ikke noe annet valg enn å selv ta en politisk stemme.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

LILIAN TINTORI, menneskerettighetsaktivist

Siden 18 februar 2014 har opposisjonspolitikeren Leopoldo López sittet fengslet i Venezuela.

Den 10. september i 2015 ble han dømt til 13 år og ni måneders fengsel i en sterkt politisert rettssak.

Lilian Tintori.

Erika Guevara-Rosas, Amerika-direktør for Amnesty International, sa etter at dommen var falt at anklagene ikke var tilstrekkelig begrunnet og tydelig politisk motivert.

«Hans eneste 'forbrytelse' er å være leder for et opposisjonsparti i Venezuela», sa hun.

Amnesty International har erklært Leopoldo López som samvittighetsfange. Han er dømt for sine politiske meninger.

Få mer debatt-stoff: Følg VG Meninger på Facebook

Politiske fanger

Leopoldo López er min ektemann, og far til våre to barn. Da han ble brakt til taushet, hadde jeg ikke noe annet valg enn å selv ta en politisk stemme.

Jeg bruker min stemme til å tale på vegne av ham, og på vegne av alle de venezuelanere som myndighetene har nektet den grunnleggende retten til menings- og ytringsfrihet.

Leopoldo står for en ikke-voldelig linje i sin kamp for demokratiet i Venezuela. Han måtte likevel betale med sin frihet.

Tiden i fengsel har ikke vært lett. Han har tilbrakt nesten halvparten av fangenskapet i isolat. Han sitter for tiden som eneste fange en et fengselsbygg med 30 celler. Cellen på to ganger tre meter inneholder en enkeltseng, toalett, og en liten hylle med klesskift. Han får ikke ha skrivesaker og den eneste boken han får lese er bibelen. Om natten slukkes lyset. Det er stummende mørkt til neste dag.

Min mann deler skjebne med nesten hundre andre politiske fanger i Venezuela.

De utsettes for tortur og nedverdigende behandling. Slik som den unge Jose Manuel Carrasco, som ble voldtatt med et rifleløp. Eller som Gloria Tobón , som sammen med sin datter ble arrestert da de passerte en demonstrasjon. De ble banket opp, drapstruet, og torturert med elektrosjokk mot kjønnsorganene.

Eller som tvillingene Johan og Joselyn Prato som måtte sone 67 dager i fengsel for angivelig å ha satt den venezuelanske turistministeren, Marleny Contreras, i «forlegenhet» på en offentlig strand. Contreras er gift med Diosdado Cabello, som er president i nasjonalforsamlingen og regnes som den nest mektigste «Chavista» i Venezuela. Etter president Nicolás Maduro.

Johan Prato har fortalt at de ble tvunget til å spise fordervet mat, fullt av små ormer. Noe som kan føre til alvorlig matforgiftning.

Mislykket politikk

Dette er bare noen eksempler på det vanlige mennesker kan risikere i Venezuela i dag.

Enda mer alvorlig er det at president Nicolas Maduro står for en mislykket politikk som har brakt landet til kanten av en humanitær krise.

Venezuela har den nest høyeste drapsraten i verden. Det ble begått 25 000 drap i 2014. De fleste gjerningspersonene får gå ustraffet, hele 97 prosent av voldelige forbrytelser forblir uoppklart.

En desperat økonomisk situasjonen har ført til drastisk mangel på mat og medisinsk utstyr.

Inflasjonen er er forventet å nå 720 prosent i 2016. Demokratiet er i praksis avviklet.

Ingen demokratiske land holder nesten hundre politiske fanger innesperret. FN, Human Rights Watch og Amnesty International, har samen med presidenter, parlamentarikere og politiske ledere fra hele verden oppfordret venezuelanske myndigheter til å frigi de politiske fangene. Oppfordringene har blitt ignorert.

I demokratiske land eksisterer det pressefrihet, i Venezuela blir journalister forfulgt og fordrevet. De som sier sin mening risikerer yrkesforbud eller fengsel.

Den 6. desember i fjor var det valg på ny nasjonalforsamling i Venezuela. Valget er et resultat av et krav min mann og en annen opposisjonsleder i arrest, Daniel Ceballos, stilte for å avslutte en 30 dagers sultestreik i fjor vår.

Veto fra Maduro

Velgerne stemte for demokratiet i Venezuela og valget ble en stor seier for opposisjonen. Det ble et tilsvarende kraftig tilbakeslag for Maduro. Koalisjonen av opposisjonspartier fikk mer enn dobbelt så mange seter i nasjonalforsamlingen som det sittende sosialistpartiet.

Den nye nasjonalforsamlingen vedtok i forrige måned en amnestilov som skal sikre frigivelse av de politiske fangene. Samt sette en stopper for forfølgelsene, og garantere at fordrevne opposisjonelle trygt kan komme tilbake til Venezuela.

Maduro har allerede lagt ned veto, og har bedt høyesterett avvise lovforslaget som grunnlovsstridig. Siden Venezuelas sterke mann, Hugo Chávez (1954-2013) , kom til makten i 1999, har domstolenes uavhengighet blitt undergravd.

I dag er det 23 politiske fanger som har akutt behov for medisinsk hjelp. Vi trenger det internasjonale samfunnet hjelp til å øve press på regimet for å gi det internasjonale Røde Kors får tilgang til fangene.

Vi trenger deres hjelp til å få vår egen regjering til å følge landets grunnlov. Krisen i Venezuela kan få en ødeleggende effekt i hele regionen. Vi behøver de internasjonale medienes søkelys på situasjonen i landet. Bare da kan våre historier og våre stemmer nå ut. Bare da kan vi tvinge vår egen regjering til å lytte – og handle. Det haster.

På lørdag mottok kronikkforfatteren Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter under Høyres landsmøte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder