Kommentar

May har valgt Brexit-forkjempere som våpendragere

Av Mona Grivi Norman

VELKOMSTEN: Theresa May har hentet inn noen av de sterkeste Brexit-forkjempenerne for å lede forhandlingene med EU. her møter hun de ansatte i statsministerboligen for første gang. Foto: Reuters

Med egen Brexit-minister og Boris Johnson som utenriksminister gir Theresa May et klart signal om at hun
respekterer britenes EU-avstemming. Og ansvarliggjør de som sto bak.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

Dersom de ikke lykkes med Brexit vil May ha all mulighet til å plassere skyld og bytte dem ut.

Britisk politikk kan være nådeløs, slik vi har fått det demonstrert i kampen om partilederjobben. Mediene skriver om spillet som må ha foregått i kulissene når Theresa May – som selv var en moderat EU-tilhenger – har valgt fremtredende brexitere til viktige posisjoner i sitt nye kabinett.

Men valget om å løfte frem mennene som ledet Brexit-bevegelsen er samtidig en ansvarliggjøring av de samme kreftene.

Mannen som skal lede forhandlingene om hvilke vilkår britene skal få til EU etter utmeldelsen, er konservative David Davis i den nyopprettede rollen som Brexit-minister. Han tilhører samme «Vote Leave»-fløy som Liam Fox som nå får ansvaret for internasjonal handel. Dette vil bli to av de mest krevende postene når Storbritannia skal navigere i det europeiske handelsmarkedet på nye vilkår når Storbritannia ikke lenger er medlem av EU.

Frieri til Labour-velgere

Skrevet av Mona Grivi Norman Foto: Jan Petter Lynau VG

Theresa Mays mantra etter EU-avstemmingen er at Brexit skal bli en suksess. Nå er det mennene som drev frem kampanjen som får ansvaret for at de mest krevende delene av forhandlingene gjør det til en suksess.

I sin innsettelsestale snakket Theresa May til sentrumsvelgerne om «brennende urettferdighet» i det britiske samfunnet og hvordan hennes hovedoppgave blir å forene folket i en vanskelig tid. Hun snakket til de vanlige arbeiderklassefamilier som sliter med å få endene til å møtes, og lovet at hennes regjering «ikke skal være drevet av interessene til de få privilegerte, men til dere». I praksis viste hun det ved å bytte ut Camerons finansminister George Osborne – som har fått ord på seg for å være finans-vennlig – med tidligere forsvarsminister Philip Hammond.

Nå blir talen hennes kalt en av de mest radikale fra en Tory-statsminister gjennom historien. Den kan være rettet mot moderate Labour-velgere som er lei av kaoset i sitt eget parti.

Ville være første kvinne

Theresa May vokste opp i Sussex som datter av en engelsk biskop. Til forskjell fra avgåtte David Cameron har hun ingen privatskolebakgrunn eller formue å lene seg på.

May blir beskrevet som kvinne som alltid har hatt ambisjoner. Venner fra universitetet minnes Theresa Mays studietid på slutten av 70-tallet da Storbritannia valgte sin første kvinnelige statsminister:

«Jeg husker at Theresa ønsket å bli den første kvinnelige statsministeren. Hun var ganske irritert da Maragaret Thatcher kom dit først», fortalte barndomsvenn Pat Frankland i et intervju med BBC.

Alle som skal lede Tory-partiet blir unektelig sammenlignet med Jernkvinnen som ledet landet fra 1979 til 1990. Når det for annen gang i historien er en kvinne som tar posten blir sammenligningen enda mer uunngåelig.

Beundrer Thatcher

Selv har Theresa May sagt at hun ikke har noen politiske forbilder, men at hun beundrer Thatcher.

May og Thatcher studerte begge på Oxford. De har begge kjempet seg til topps i et mannsdominert parti og samfunn, mange av ordene som blir brukt for å beskrive deres lederstil er de samme: Autoritær, rigid og «isdronning».

I justis- og økonomisk politikk regnes May for å ha et syn på linje med hovedstrømningene i partiet. Hun har tidligere tatt til orde for å trekke Storbritannia ut av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, men sagt at hun ikke vil prioritere dette i sin statsministerperiode. Flere britiske medier kaller dette den pragmatismen man vil forvente å se fra May.

I så måte minner hun kanskje mer om en annen av Europas sterke kvinnelige leder. Angela Merkel er ingen ideolog, men ved å være stødige hender på rattet gjennom finanskrisen og fluktningkrisen har hun blitt Tysklands landsmoder.

Vil være mer enn Brexit

I det som ble en kort partilederkamp, har Theresa May trukket fram sine fortrinn som det trygge, erfarne valget som kan lede Storbritannia en i en omveltende tid. Og hun vil få god tid til å gjøre sin regjeringstid til noe mer enn Brexit. Dersom hun ikke utlyser nyvalg sitter May trygt i stolen helt til mai 2020.

Tidligere finansminister Ken Clarke sa i et TV-opptak i forrige uke at Theresa May er dyktig i jobben, men en forbannet vanskelig kvinne å forholde seg til. Før han la til: Litt som Mrs. Thatcher.

For en kommende Tory-leder finnes det knapt høyere hedersbetegnelser.

I likhet med Margaret Thatcher tar Theresa May over et land i krise. Hvordan fremtiden vil se ut for Storbritannia, er det få som vet. Forholdet til Eeuropa og handelsmarkedene vil avgjøre hvor godt britene vil klare seg utenfor EU.

Nå har May fordelt mye av dét ansvaret til mennene som har lovet at Storbritannia vil vokse og blomstre utenfor EU.

Les også

  1. Stephen Crabb ute av Theresa Mays regjering etter anklager om sex-meldinger

    Stephen Crabb, en av fem lederkandidater i Tory-partiet, blir ikke med i Theresa Mays regjering.
  2. Boris Johnson latterliggjøres av britisk presse

    Britiske aviser lar ikke sjansen gå fra seg til å harselere med at tidligere ordfører og Brexit-general Boris Johnson…
  3. Her er Boris Johnsons minst diplomatiske uttalelser

    Mannen som nylig ble utnevnt til Storbritannias utenriksminister har i løpet av sin karriere klart å si noe fornærmende…

Mer om

  1. Brexit
  2. David Cameron
  3. Theresa May
  4. EU
  5. Storbritannia

Flere artikler

  1. Danser ut av EU

  2. Mamma-debatten som ødela for Leadsom

  3. Valgsjokket: May-day!

  4. Mays kuvending kan løse Brexit-floken

  5. Brexit-tragedien

Fra andre aviser

  1. Hun er Brexits kvinnelige ansikt

    Bergens Tidende
  2. May kaster brexit-jokeren for å kvele innenrikspolitiske stikk

    Bergens Tidende
  3. «The battle of brexit» er begynt

    Bergens Tidende
  4. Theresa May setter kvinnerekord med sin nye regjering

    Aftenposten
  5. «Theresa May vann kampen om å få styre Brexit-skipet i senk.»

    Bergens Tidende
  6. Brexit-ministers avgang et alvorlig slag for Theresa May

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder