KRAVSTOR: Norske kvinner stiller for høye krav til alt de skal rekke iløpet av et døgn. Unger lider ingen nød om de ikke får hjerteformede brødskiver i matpakken, mener kommentator Shazia Sarwar
KRAVSTOR: Norske kvinner stiller for høye krav til alt de skal rekke iløpet av et døgn. Unger lider ingen nød om de ikke får hjerteformede brødskiver i matpakken, mener kommentator Shazia Sarwar Foto:Roar Hagen,VG

Brev til karrieremammaer

MENINGER

Ingen klarer alt. Selv ikke verdens mest likestilte kvinner. Jeg kastet inn håndkleet for flere år siden, det var ikke pent, men det var nødvendig.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 06.03.15 14:17

Sønnen min var tre år, han skulle leveres i barnehagen, jeg var forsinket til jobben som økonomisjef så jeg tok poden under armen og løp helt til jeg ble truffet i ansiktet av et vaiende norgesflagg ved inngangsdøren til barnehagen. Det tok noen sekunder før det traff meg: «Det er min sønn de flagger for. Han har bursdag i dag»!

I det øyeblikket lå alle mine illusjoner om moderskapet i grus. Å glemme bursdagen til sitt eget barn, finnes det noe verre? Ydmykelsen var total.

Det tok flere år før jeg klarte å spøke med episoden i venninnegjengen. Noen lo hjertelig og gjenkjennende, andre satte spørsmålstegn ved hva slags menneske de hadde vært barndomsvenninne med.

Absurde krav

Kjære karrieremamma, vi har alle smakt «nederlaget» en eller annen gang. Spørsmålet er hva du gjør med det?

Senker du skuldrene, eller skjerper du kravene til deg selv? Syns du det er ok med posesuppe og forhåndsbakt pizzabunn i en hektisk hverdag, eller er du den som skjærer ut kaninformede brødskiver til matpakken til ungen?

Jeg vet ikke engang hvor de kommer fra, disse stadig mer absurde kravene om å kaste suppeposer og lage tomatsuppen fra bunnen av med ferske, økologiske tomater med kyllingkraft og basilikum, samtidig som du skal ligge på sofaen med agurkskriver på øynene og grønn te med fersk sitron-bit i en armlengdes avstand, og også rekke å heie på poden mens han spiller ishockey og du skryter til sidemann om at dere kjørte direkte hit fra svømmetreningen hans.

Det heter visst Multitasking og skal selvfølgelig også deles med omverden i form av bilder og artige one-liners på Instagram, Facebook og Twitter. Gjerne med hashtag #skryteInsta #MultiTasking #SuperMom #FullKontroll #husmorsysler. Sånn for å vise at du fortsatt har overskudd til å le litt av deg selv.

Men det er ikke morsomt. Ikke i lengden. Vi er ikke supermammaer. Vi er bare mammaer som prøver for hardt. Jeg lærte min dyrebare lekse den dagen utenfor barnehagen: Jeg vil aldri være perfekt. Og det er greit.

Teknisk hjelp

Det er en grunn til at masseproduksjon av nedfrosne middager og den nye kvinnebevegelsen sammenfaller i tid. Det er i begynnelsen av 70-tallet kvinnene virkelig tok steget ut i arbeidslivet.

Det desidert viktigste i den kampen var barnehager, en god nummer to var hjelpemidler som oppvaskmaskin, støvsuger og altså halvfabrikata. Den gang var det noen smarte forretningsfolk som skjønte at noe må vike, for døgnet har fortsatt bare 24 timer.

Når menn og kvinner er utenfor hjemmet ti til tolv timer daglig, må kravene til daglig hjemmelaget middag senkes tilsvarende. For kveldene den gang var selvsagt til avslapning, boklesing og annen hygge for voksne og barn.

Vi er nå i ferd må snu dette. Vi går tilbake til kjøkkenbenken, samtidig som vi gjør inntog i styrerom og ledergrupper. Prestasjonskravene kveler oss. Kvinner som menn. Barn som voksne.

Alle døgnets våkne timer skal fylles med høykvalitetssysler. Kvinner forventes å knuse glasstak i arbeidslivet, heie frem medsøstre, levere bunnlinjen, gjøre kometkarrierer. Og samtidig oppdra høytpresterende barn, bruke tøybleier og fullamme, lage den fordømte tomatsuppen, bli en «yummy mommy» seks uker etter fødsel, ikke bare lese en bok, men være med i en boksirkel – og diskutere boken på Twitter, ikke bare trene seg tynn, men trene seg sterk.

Vi jobber kanskje mindre timer, men vi har ikke mer fritid. For det klarer vi ikke tillate oss. Vi forlenger heller døgnet, for å skvise de siste restene ut av dagen og oss selv. Vi sover til og med minst i hele Norden. Og vi skryter av vår effektivitet.

Prestasjonsjag

Selvsagt er hjemmelaget mat sunnere enn halvfabrikata og hurtigmat. Mindre fett, salt, konserveringsmidler. Vi må passe på kroppene våre. Men hvem passer på psyken vår? Lettere former for angst og depresjon er dobbelt så vanlig hos kvinner enn hos menn. Årsaken er jaget etter å klare alt, hele tiden.

Jeg kjenner mange kvinner som har gått på en smell. Og jeg kjenner mange kvinner som er på hurtigtog inn i den berømte veggen. De tror det er jobben. Jeg tror det er de vanvittige kravene de stiller til seg selv – på kjøkkenet, på jobben, i venninnegjengen, i treningsstudio og som foreldre og kjærester og ektefeller. Og alt dette i raushetens tid, hvor de skal gi seg selv en klem og si «Just do it».

Nei, kjære utearbeidende husmor, trekk heller i bremsen. Senk kravene, senk skuldrene, ta snarveier!

Ingen barn lider nød om de ikke får presisjonskuttede gulrotstaver i matboksen og grønn smoothie før de går hjemmefra. Sønnen min er en tenåring i dag. På min bursdag nylig holdt han en tale, hvor han sa at jeg var verdens beste kokk og mamma. Det er en fin attest å få. På tross av bursdagen jeg glemte og alle snarveiene jeg tok. Og slik er det stort sett: vi trenger ikke være superkvinner, det vi får til er #GodtNok.

@ShaziaSarwar