Tegning: ROAR HAGEN Foto:,

Kommentar

Kommentar: «Din munn svarer nei, nei, dine øyne
svarer ja»

Skottene tente nytt håp i Europa

BRUSSEL (VG) Skottene sa bastant «nei», men søskenbarna i EU hørte «jo da!»

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Folkeavstemmingen i Skottland før helgen satte formelt strek for en 307 år gammel drøm om absolutt selvstyre.

Det skotske punktum blir likevel oppfattet som et semikolon for Europas mangslungne separatistbevegelser; for katalanere, baskere, korsikanere, norditalienere, flamlendere og andre selvbevisste, er skottenes votum først og fremst et bevis på at det går an å sette i gang en demokratisk prosess med uavhengighet som mål.

For mange skotter stemte i tråd med den norske slagersangeren Arne Sveens femtitalls-foxtrot: «Din munn svarer nei, nei, dine øyne svarer ja.»

Ideen om å gjenopprette kongedømmet fra 843 har levd på det skotske høylandet siden parlamentsunionen med England i 1707 avviklet den selvstendige nasjonalstaten. Skotsk nasjonalisme har levd parallelt med integreringen i UK, og skiller seg fra brorparten av søsterbevegelsene i resten av Europa ved at separatismen i moderne tid hverken har vært militant eller voldelig.

Væpna revv'lusjon

Baskerland med sine tre millioner innbyggere nord i Spania, er kjent for den bevæpnede frigjøringsorganisasjonen ETA, en terroristgruppe ifølge EU. Nord-Irland har IRA, og Catalonias selvstendighet ble forsøkt fremkjempet med bomber og maskinpistoler av marxistene i Terra Lliure.

Selv fredsommelige Bretagne nordvest i Frankrike har sin frigjøringshær av angelsaksiske etterkommere som dyrker sitt eget språk (bretonsk) og keltiske kultur. L'Armée Revolutionnaire Bretonnes passiv-aggressive strategi er å sabotere fransk eiendom i regionen uten å ramme sivile.

Nytt valg 9. novemeber

Det skotske nei vil neppe fremskynde folkeavstemninger i Nord-Irland eller Wales, der separatistpartiet Plaid Cymru inntil torsdag kveld ivret for nettopp dette. Derimot bruker katalanerne Skottland som argument for å gjennomføre et tilsvarende valg 9. november.

Spanias statsminister Mariano Rajoy vil stoppe denne avstemningen. Han vet allerede at brorparten av det velstående Catalonias 7,5 millioner innbyggere ønsker løsrivelse fra det iberiske kongedømmet.

Fattige fettere

Slik også norditalienske separatister i Veneto, Lombardia og Piemonte drømmer om å gjenskape det mytiske «Padania», et påstått keltisk rike som nasjonalistpartiet Lega Nord påberoper seg i regionen.

«Padanias» historiske eksistens er først og fremst en konstruksjon i separatistlederen Umberto Bossis ideologiske kladdebok, men ideen om en økonomisk stormakt på det norditalienske fastlandet er reell nok.

I likhet med de aller fleste regioner i Europa som forfekter uavhengighet, er «Padania» et ressursrikt område. Det er her mye av den nasjonale verdiskapningen finner sted. Følgelig ligger det en stor del misnøye til grunn for separatismen. Disse regionene opplever det som urettferdig at de må fø på fattige fettere i sør, som ifølge norditalienerne bare er arbeidssky – eller for katalanernes vedkommende: de andalusiske latsabbene. Stereotypiene er legio.

EFA-alliansen

Mange av disse nasjonale separatistene har søkt sammen i European Free Alliance (EFA), som både er en europeisk paraplyorganisasjon for et førtitalls nasjonalist- og uavhengighetspartier, samt en politisk partigruppe med 13 representanter i EU-parlamentet.

EFA omfatter alt fra flamske aktivister som vil dele Belgia, via ni forskjellige spanske selvstendighetspartier med alt fra delvis autonomi og utvidet selvstyre til full løsrivelse som agenda, til partier som vil frigjøre Cornwall og Syd-Tirol.

Av de mer kuriøse finner vi det tyske Schleswigsk Valgforbund, som hevder å representere etniske dansker for et selvstendig Nordfrisland, samt polske SAM som slåss for selvstyre i Øvre Schlesien, opprinnelig et tysk landskap overtatt av Polen i 1945. Det var for øvrig her tilintetgjørelsesleiren Auschwitz lå. Felles for medlemmene i EFA-alliansen er at de aldri noen gang vil få gjennomslag for sine grunnleggende ideer.

Møte misnøyen

Et annet fellestrekk for disse marginale tøysepartiene er euroskepsisen. De lar seg velge inn i Europaparlamentet for å kunne demontere EU innenfra. Nok et håpløst prosjekt. Mens de store selvstendighetsbevegelsene ser det annerledes. Både katalanerne og de skotske nasjonalistene er pro EU. De vil ha egne seter i Brussel og Strasbourg uten mellommenn i Madrid og London. Det er noe av poenget.

Dersom skottene hadde valgt uavhengighet. kunne vi fått en situasjon der Skottland ble medlem i EU, mens rest-UK meldte seg ut.

Må analyseres

Paradoksene er flere. Det er langt på vei EU selv som har skapt disse små og mellomstore monstrene som EU advarer mot. Det er EU som har utfordret sentrum-periferi-kreftene i unionen.

Kanskje kan det likevel komme noe godt ut av dette. Det mest opplagte er at mange hovedsteder vil bli nødt til å analysere regional misnøye på en mer åpen og imøtekommende måte.

Det andre er at EU må ha en strategi for hvordan en union med 28 medlemsland skal forholde seg til et endret Europa med nye søkere fra egen midte – nasjoner som allerede har vært inne i varmen, og som det vil være umulig å overse, eller holde utenfor.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder