Foto: TEGNING: ROAR HAGEN/VG ,

Et helt annet Europa kan vokse frem

kommentar
Publisert: Oppdatert: 22.01.16 00:36
MENINGER

Den nye og svært konservative polske regjeringen kastet ikke bort tiden da velgerne ga dem tillit. Raskt strammet regjeringen grepet om så vel domstoler som media.

EU liker å fremstille seg som et bolverk mot alt autoritært. Med utvidelsene østover så det ut som det liberale demokrati hadde vunnet en endelig seier i et samlet Europa.

Nå vinner nasjonalistiske og EU-kritiske partier regjeringsmakt i nye medlemsstater i øst. Lignende bevegelser utgjør en høylytt opposisjon i vest

Et nytt illiberalt Europa slår rot. Blir vekstvilkårene gode vil det vokse frem et helt annet Europa enn det vi kjenner.

Polsk problem

I Polen vant Lov og rettferdighetspartiet, under den mektige Jaroslaw Kaczynskis ledelse, i høst rent flertall i parlamentet og en ny regjering ble dannet med Beata Szydlo som statsminister. Det første de gjorde var å erklære at de ikke lenger er med på EUs planer om å fordele flyktninger blant medlemslandene.

I landet hvor Solidaritet ble en mektig folkebevegelse, er det ingen forståelse for europeisk solidaritet i møte med flyktningene.

I løpet av få uker innsatte den nye regjeringen sine egne folk i statlige lederposisjoner, utnevnte nye dommere og skrev en ny lov som sterkt begrenser Høyesteretts mulighet til å blokkere nye lover som kan være i strid med grunnloven. I årets siste uke la de frem en lov som gir parlamentet makt til å sparke nåværende og utnevne nye sjefer for statlige medieselskaper.

En slik betydelig innskrenkning i domstolenes og medienes uavhengighet utløste massedemonstrasjoner i polske byer og skarpe reaksjoner fra EU-hovedkvarteret i Brussel. EU-kommisjonen har gått til det uvanlige skritt å innlede en gransking av om de nye lovene bryter med rettsstatens prinsipper og pressefrihet. Hvis et medlemsland handler i strid med EUs grunnleggende verdier og normer kan det vedtas både straffetiltak og tap av stemmerett.

Det kommer ikke til å skje.

Nye kriser

Polen vil få kritikk, men ingen virkelige sanksjoner. Det vil Polens venner i andre tidligere kommunistland sørge for. Dessuten, det siste EU trenger nå er enda en krise, denne gang i form av en konflikt med et særdeles viktig medlemsland.

Eurokrisen skapte en interessekonflikt med nord og sør i Europa. Flyktningkrisen har splittet de nye medlemslandene i øst fra de gamle i vest. En ny og alvorlig krise oppstår hvis britiske velgere i folkeavstemning sier nei til EU.

Polen har lenge fremstått som et lysende eksempel på en vellykket integrering i det demokratiske Europa. De har tjent stort på det åpne marked med fri flyt av varer, tjenester og personer. Polen er den største mottageren av økonomisk støtte i EU og økonomien har vokst til å bli den sjette største i unionen. Landet er i tillegg blitt en sentral partner i NATO.

Ungarsk irritasjon

Flyktningkrisen har samlet de fleste landene i øst i opposisjon mot «det gamle Europa» i vest, der spesielt Tysklands forbundskansler Angela Merkel gikk i bresjen for å ønske krigsflyktninger velkommen og advare mot fremmedfrykt. Splittelsen i EU består, selv om også debatten i Tyskland nå handler mer om begrensninger og retur.

EU kunne leve med Ungarns høyrepopulistiske Viktor Orbán og hans mange utfall mot Brussel. For EU er det vanskeligere å ignorere Polen, som er stormakten i øst.

Fredsprisvinner og tidligere president Lech Walesa sa at den nye regjeringen handlet mot Polens interesser og mot frihet og demokrati. Den tyske presidenten i EU-parlamentet, Martin Schulz, sa i et intervju med Frankfurter Allgemeine at regjeringen setter det seirende partiets ønsker over statens interesser og, med henvisning til Vladimir Putins lederstil, advarte han mot en farlig «putinisering» av europeisk politikk.

Da Polens president Andrzej Duda ankom Brussel på mandag forsøkte både han og Polens EU-president Donald Tusk å dempe tonen i debatten. Tusk advarte mot hysteri og Duda ba om mindre følelser. Situasjonen er krevende for Tusk som på den ene side påpekte at en gransking av Polen ikke var hans idé, samtidig som kan sa at kommisjonen handler i god tro.

Den polske regjeringen har reagert med indignasjon på kritikken fra vest. Da Frans Timmermans, EU-kommisjonens visepresident, ba om en redegjørelse for de omstridte lovendringer fikk han til svar at Polen skulle ha seg frabedt å bli instruert og formanet fra Brussel.

Slik er tonen i EU i kriseåret 2016.

Her kan du lese mer om