Foto: Tegning: Roar Hagen ,

En ufullkommen union

kommentar
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Europa opplever den største flyktningstrøm siden 2. verdenskrig. Det tester bærebjelkene i det europeiske
samarbeidet.

I dag presenterer Jean-Claude Juncker EU-kommisjonens forslag om hvordan flyktningkrisen kan løses. EU må løse denne krisen, hvis det Europa vi kjenner skal bestå.

Splittet

Den interne kampen i EU om ansvarsfordeling er for lengst i gang, og frontene er bitre og uforsonlige. Europa er dypt splittet mellom de som vil bygge grensemurer og de som ønsker flyktninger velkommen, mellom land som tar ansvar og andre som mener at dette ikke angår dem.

Da Thorbjørn Jagland, som leder for Nobelkomiteen, overrakte fredsprisen til EU 10. desember 2012 minnet han om at Jean Monnet en gang sa «ingenting kan oppnås uten mennesker, men ingenting blir varig uten institusjoner».

– Vi er ikke samlet her i dag i troen på at EU er perfekt. Vi er samlet i troen på at vi her i Europa må løse problemene i fellesskap. Til det trenger vi institusjoner som kan inngå de nødvendige kompromisser, sa Jagland.

Flyktningkrisen har vist hvor ufullkommen Den europeiske union er. EU har i sommer fremstått som splittet og handlingslammet i møte med den største utfordringen i vår tid.

Hvis de europeiske institusjonene Jagland snakket om ikke er sterke nok blir det ikke kompromiss. Solidaritet viker for nasjonale særinteresser. I stedet for europeisk integrasjon blir det oppløsningstendenser.

Krise

Det sies ofte, og med rette, at det må en krise til for å bringe EU-samarbeidet videre. I år opplever EU to kriser som truer verdigrunnlag og samhold.

Valutasamarbeidet og Schengen-avtalen er to bærebjelker som er kommet under voldsomt press, først utløst av eurokrisen i Hellas og deretter av flyktningstrømmen. Når kriser oppstår i EU er det en avgjørende forutsetning for en lykkelig løsning at Tyskland og Frankrike spiller på samme lag. Noe de to europeiske stormaktene i dag gjør.

Med blandede følelser må Tyskland påta seg en lederrolle i Europa. Forbundskansler Angela Merkel er varsom med ikke å overspille denne hovedrollen, bevisst som hun er Tysklands tunge historiske arv.

Tyskere av i dag er politiske moderate og sentrumsorientert. De stemmer i hovedsak på CDU/CSU eller Sosialdemokratene, de store partiene som regjerer i en storkoalisjon. Så pragmatisk er hovedretningene i tysk politikk at de evner å bygge storkoalisjoner som er utenkelige i de fleste europeiske land.

Det er med en slik moderasjon og pragmatisme Merkel må gå foran for å berge EU gjennom den store krisen. Frankrikes president, François Hollande, kaller krisen alvorlig og dramatisk, men sier den kan og vil bli brakt under kontroll.

Merkel og Hollande er blitt enige om et nytt obligatorisk system i EU der hvert enkelt medlemsland skal ta ansvar for sin rettmessige andel av 120 000 flyktninger. Da gjenstår det bare å overbevise mange skeptiske eller direkte avvisende partnere i EU.

SE OGSÅ:Flyktningene jubler etter å ha nådd Europa

Ny kurs

EUs plan omfatter altså en fordeling av 120 000 flyktninger og migranter, selv om alt tyder på antallet asylsøkere fra Midtøsten og Afrika blir langt høyere. Det er utarbeidet detaljerte lister over hvordan flyktningene skal fordeles blant medlemslandene.

Ungarns statsminister Viktor Orbán har kalt flyktningstrømmen et tysk problem, mens Slovakia og Tsjekkia bare har sagt at de i beste fall bare kan ta imot noen få. Slovakias utenriksminister Miroslav Lajcak sier Schengen i praksis er oppløst.

Tyskland alene forbereder seg på 800 000 asylsøkere bare i år. Visekansler, sosialdemokraten Sigmar Gabriel, sier hans land fullt ut er i stand til å ta imot 500 000 flyktninger årlig i flere år fremover. Samtidig understreker Gabriel at strømmen av flyktninger og migranter til Europa er så stor at utfordringene ikke bare kan overlates til Tyskland og et par andre land. Resten av Europa må bidra og EUs politikk må endres.

Den polske EU leder Donald Tusk er en talsmann for en pragmatisk og varsom tilnærming. Skritt for skritt skal det nåværende systemet forbedres og korrigeres. Han forsøker å finne en gyllen middelvei mellom euroskeptikere og føderalister, og mellom de som er mest opptatt av å beskytte grensene og de som vil vise solidaritet med flyktningene. Det er en krevende balansegang. Til nå har EUs respons vært utilstrekkelig og sprikende.

De kommende uker vil vise om EU har kraft til å handle effektivt og samordnet, i tråd med idealene. Merkel er tydelig i sitt budskap: Svikter vi flyktningene, blir det et annet Europa enn vi ønsker oss.

Derfor er dette mer enn en flyktningkrise. Europa er i krise.

LES OGSÅ:Mellom hat og omsorg

Denne artikkelen handler om