KLAGET HIT: Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg. Foto: Jørgen Braastad, VG

Leder

Terrorsoning til Strasbourg

Terroristen og massedrapsmannen Anders Behring Breivik, (som nå offisielt har skiftet navn), har gjennom sin advokat Øystein Storrvik klaget Norge inn for Menneskerettighets-domstolen i Strasbourg (EMD).

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Dette er ingen overraskelse. Advokat Storrvik gjorde det klart da Høyesteretts avviste alle deler av anken hans av dommen fra Borgarting lagmannsrett, som konkluderte med at terroristens menneskerettigheter ikke var brutt. «Essensen i klagen er at vi angriper det altfor høye nivået på isolasjonen, og at denne isolasjonen har vart i for lang tid», sier Storrvik stil NTB. Noe av klagen tar også for seg kontrollen av kommunikasjon inn og ut av fengselet, som fengselsmyndighetene fikk støtte i retten for nødvendigheten av.

Les også: Har byttet navn

Det er åpenbart for de fleste at den dømte massedrapsmannen i stor grad er motivert av den oppmerksomheten dette gir. Den erfarne rettspsykiateren Randi Rosenqvist, som har fulgt ham siden han ble overført til Ila fengsel i 2011, understreket i lagmannsretten at hun anså ham som relativt ufarlig så lenge han kunne konsentrere seg om anker, klager og politiske skriverier. Men at hun mener han vil kunne begå nye voldshandlinger dersom han ikke lenger får oppmerksomhet og opplever at han ikke ses på som en viktig person.

Les også: Tormod er Breiviks ukjente besøksvenn

Vi anser sjansene for at Norges best bevoktede fange skal få medhold ved EMD som minimal. Selv den feilaktige dommen i tingretten i 2016 hvor den norske stat ble dømt for brudd på menneskerettighetene, la liten vekt på soningsforholdene i seg selv, og mest vekt på det man mente var mangelfull begrunnelse for det strenge soningsregimet fra statens side. I enhver rettsstat skal det finnes en balanse mellom samfunnets behov for beskyttelse, ofrenes behov for gjengjeldelse og forbryterens grunnleggende menneskerettigheter. Det er ikke noe land i verden som ville ha gitt en mer behagelig soning for de forbrytelsene som ble begått i Norge 22. juli 2011. Og det ubehaget terroristen klager over er ikke først og fremst begrunnet i behov for gjengjeldelse, men i behov for sikkerhet – hans egen og andres. Dette er vi sikre på vil være enda klarere i en internasjonal kontekst.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder