PROTESTER: Økte bompenger har ført til protester og aksjoner flere steder i landet. Foto: Borgen, Ørn / NTB scanpix

Debatt

Putt bompenger på historiens skraphaug

Nok er nok, sier bompengeaksjonistene. Det er lett å forstå dem. Folk føler at det er nådd en grense, både for hva lommeboka kan tåle og hva som er rettferdig.

CAMILLA RYSTE, Kommunikasjonssjef i NAF.

Over 400.000 har sluttet seg til nettgrupper og opprop mot bompenger, ifølge en opptelling referert i Klassekampen i helgen. De siste ukene har familier i Stavanger og Sandnes, Oslo, Fredrikstad, Drammen og Kristiansand møtt opp for å protestere mot kraftige økning i bompengeutgiftene. På Rosenberg-verft ved Stavanger krever klubbleder Roy Inge Nilsen økt lønnstillegg og rushtidtilpassing av arbeidstiden, på vegne av 350 fagorganiserte. Nilsen beskriver den økte bomregninga som «et stort innhugg i økonomien» for medlemmene hans. Fellesforbundet i Rogaland forteller til Stavanger Aftenblad at flere klubbledere vurderer lignende krav i lønnsoppgjøret.

les også

Må ta i bruk bompenger

Bompengedebatten er både sammensatt og konfliktfylt. Nei til økte bompenger og vedtatte klima- og miljømål settes opp mot hverandre. Politikere opplever uakseptable trusler, og de som protesterer føler at de ikke blir hørt og sett. At vi på denne måten snakker til hverandre, og ikke med hverandre, er ingen tjent med. Det løser ikke problemet.

En god regel i politikken er å legge øret til bakken, for å forstå hvilke utfordringer innbyggerne opplever i hverdagen. Med utgangspunkt i dette, kan politikken gi svarene som trengs for å løse disse utfordringene. Når folk nå finner sammen for å si ifra om at kraftig økning i bompengeutgiftene er en utfordring i hverdagen, så er det rart at ikke flere politikere søker etter bedre løsninger. Politikerne peker opp og ned i systemet, og skylder på hverandre. Det er det siste en verftansatt i Rogaland som opplever et «stort innhugg i økonomien» sin trenger. Hun trenger politikere som gir henne løsninger.

Bompengebetalingen har skutt i været under skiftende regjeringer. Fra under 5 milliarder kroner i 2005 til over 10 milliarder kroner i 2016. Bompenger var opprinnelig et ekstra tilskudd til offentlig finansiering for å få et veiprosjekt i gang. Etter hvert ble det en ekstra inntektskilde for å få bygget ut veisystemet i byer. I dag lener politikerne seg på bompenger for få finansiert store deler av både vei- og kollektivsatsingen i byene.

Den opphetede bompengedebatten i høst handler om såkalte «bypakker». Her er mange ulike prosjekter, kollektivtrafikk, veier og sykkel- og gangstier, samlet i en «pakkeløsning». Bompenger betaler om lag halvparten av regninga. Bommene i bypakkene har også en annen begrunnelse. De brukes for å redusere trafikken, og oppnå målet politikerne har satt om at biltrafikken ikke skal øke i byene.

les også

Store demonstrasjoner mot bompenger i fire byer

Å legge til rette for gode hverdagsreiser, slik at vi kommer oss til og fra jobb, til fritidsaktiviteter, til butikken og til kinoen, er fellesskapets sitt ansvar. Infrastruktur og offentlig transport er et felles gode, og noe som er helt nødvendig for at samfunnet skal fungere. Det er navet i hele samfunnsutviklingen. Uten gode transportløsninger stopper samfunnet opp, og da snakker vi både om vei, buss, bane og sykkel.  

les også

Fersk måling: Parti mot bompenger kan ta makt i Rogaland

Likevel legger politikerne stadig større del av ansvaret for finansieringen av gode transportløsninger over på brukerne. Til slutt føler folk at det er nådd en grense for hva både lommeboka kan tåle, og hva som er en rettferdig fordeling av byrdene. Bompengeutgiftene for hverdagsreisen din vokser, uavhengig av hvor mye penger du har til å betale regningene dine. Det mest alvorlige ved dette er at legitimiteten til spleiselaget vår velferdsmodell bygger på kan forvitre. Når ekstraregningen for infrastruktur som vi er avhengige av i hverdagen vokser, kan skatteviljen bli svekket. Det er alvorlig. 

Med den økte befolkningsveksten i byene, kan ikke alle kjøre egen bil alltid og overalt. Det er her veiprising kommer inn i bildet. NAF vil ha utredet muligheten for å kunne erstatte dagens bruksavgifter som drivstoffavgift, rushtidsavgift og miljødifferensiering med et dynamisk veiprisingssystem. Da betaler vi for faktisk bruk av veien og for den belastningen vi eventuelt påfører samfunnet. Men veiprising kan ikke erstatte måten bompenger nå brukes til å betale for veier, kollektivtilbud og trygge sykkelveier. Da gjentar politikerne den samme feilen som de gjør i dag: Skyver ansvaret for et viktig felles gode over på den enkelte. 

Den nye samferdselsministeren, Jon Georg Dale, har nå en mulighet til å sette i gang utredning av veiprising, og sånn få bompengedebatten inn på et nytt og bedre spor. Vi må bort fra «pekeleken» og svarteperspillet mellom lokalpolitikere, regjeringen og Stortinget. Vi forventer av våre folkevalgte at de finner nye løsninger når de ser at dagens system gir folk utfordringer i hverdagen og ikke fungerer for fremtiden. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder