KLIMAKRISEN: – Vi fikk en forsmak i fjor høst, da flere bønder måtte sende dyr til nødslakt fordi regnværet gjorde det umulig å få tak i nok fôr, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

Debatt

«I andre deler av verden blir været våtere og villere, og heller ikke Norge og det norske landbruket slipper unna.»

Irene Halvorsen. Foto: Mariann Tvete /Nationen

Landbrukspolitikk blir sjelden fulgt med interesse blant folk flest. Det er rart. Det handler om hvem som skal eie jorda og skogen, hvem som skal tjene på naturressursene, hvordan vi skal få mat på bordet og til hvilken pris.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

IRENE HALVORSEN, sjefredaktør i Nationen

Regjeringen virker heller ikke brennende opptatt av landbruket. I den såkalte Jeløya-erklæringen slår Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fast at «jordbruket er viktig for matproduksjon, bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet». Regjeringen vil «ta vare på det unike ved norsk matproduksjon som lav medisinbruk, høy dyrevelferd og en lang verdikjede.» Men den enorme verdien «dette unike» har, blir ikke brettet ut.

Se på helsepolitikk: Matsmitte er nærmest ikke-eksisterende i Norge, derfor tenker vi ikke på det. Det burde vi gjøre. Når jeg hver dag kakker toppen av egget og nyter mitt bløtkokte, er det helt trygt for salmonella. Jeg skal ikke lenger enn til Danmark før jeg ikke kan gjøre det samme. Også kjøttproduksjon i Norge er unik. Bare Island og Sverige bruker like lite antibiotika når det produseres kjøtt.

Verdikjeden for mat er Norges største fastlandsnæring. Den er avgjørende for sysselsetting og verdiskaping, ikke minst i distriktene. En regjering som er bekymret for sysselsettingsandelen gjør smart i å utvikle det nasjonen har – i tillegg til å legge til rette for nye næringer, selvsagt.

les også

Med pelsen på knaggen

Den blåblågrønne regjeringen vil selvfølgelig endre noe: Den vil fjerne eller endre lover konsesjonsloven og odelsloven. Selv om Stortinget sa nei til dette så sent som i juni 2017. I boka «Kven skal eige jorda», som vi i avisa Nationen og forlaget Res Publica lanserer i dag, ser vi nærmere på hvilke konsekvenser slik liberalisering av landbruket kan få.

Danmark har fjernet reguleringer som begrenset størrelsen på gårdsbruk. Resultatet er et høyproduktivt landbruk, der eksporten er doblet de siste 25 årene. Samtidig er danske bønder kastet ut i gjeldskrise og antall konkurser i landbruket er rekordhøyt. I 2015 var gjelden i landbruket på svimlende 370 milliarder kroner. Som EU-medlem lider danskene også av negativ ubalanse i eksempelvis melkemarkedet. Europeiske melkebønder produserer nå melk med tap.

Landbrukspolitikken i EU er et helt eget kapittel. I boka besøkes Sverige, Danmark, Polen og Romania, samt Ukraina, som gjerne vil bli EU-medlem. En liberalisering av eiendomsreglene har gjort matjord attraktivt som investeringsobjekt for så vel profesjonelle investorer som nasjoner. I Romania eier eksempelvis libanesiske Maria Group 650.000 dekar jord – like mye som jordbruksarealene i Vestfold og Telemark. De produserer mat for eksport til Midt-Østen og Nord-Afrika.

les også

Elvestuens omveier

Florentin Bercu, direktør i Prograro, som organiserer rumensk grøntsektor, mener konkurransen ikke foregår på like vilkår. Han påpeker at internasjonale investorer har lettere tilgang til kapital enn den jevne rumener: «Vi må betale skatter og avgifter. Om vi tar opp lån, har det en løpetid på 10-15 år. I praksis er det umulig for oss å konkurrere med utenlandske fond som betaler minimalt med skatt og har en utømmelig tilgang på kapital.» Han legger til et lite spark mot Maria Group: «Man kan jo spørre seg hvorfor rumensk jordbruksjord og europeiske landbrukssubsidier skal gå til å produsere mat for arabiske land.» Også Norge kan bli åsted for slike dragkamper, om eiendomsreglene blir liberalisert. Norske bønders tilgang på risikokapital er begrenset.

Klimakrisen stiller oss overfor enorme utfordringer. Store områder som i dag brødfør verden, kan bli så varme og tørre at de ikke lenger vil kunne produsere mat, slik Forsvarets forskningsinstitutt dokumenterte i rapporten «Matsikkerhet i et klimaperspektiv» (2015/02223). I andre deler av verden blir været våtere og villere. Norge slipper ikke unna. Vi fikk en forsmak i fjor høst, da flere bønder måtte sende dyr til nødslakt fordi regnværet gjorde det umulig å få tak i nok fôr.

Norsk landbruk er teknologiintensivt. Det kan være et betydelig konkurransefortrinn. Men også norsk landbruk kan trenge større tilgang på kapital. Tesla-traktoren kommer, det samme gjør eksempelvis svermer av elektrisk drevne droner, som kan redusere sprøytemiddelbruken i konvensjonelt landbruk med mer enn 90 prosent. Mer teknologi kan kreve en annen organisering enn vi har i dag.

les også

Maten vår: Oppgjørets time ble stoppet

Investor og mangemilliardær Jens Ulltveit-Moe har investert tungt i jord og skog i Brasil og Canada. Han mener norske landbrukseiendommer er alt for små og påpeker et av norsk landbrukspolitikks klare paradokser. Strenge regler for omsetning gjør at antall bønder som driver på leiejord har gått i været. En oppmyking av regelverket kunne gjøre at bøndene som driver leiejord, faktisk får kjøpe den. «Eier du jorda selv, satser du mer langsiktig», mener Ulltveit-Moe, som tar til orde for «personlig driveplikt» for å sikre at oppkjøp av matjord blir en ren pengeplassering. Også dette forslaget er omstridt.

Norsk og internasjonal landbrukspolitikk er litt hemmelig. Det er på tide å gjøre den litt mindre hemmelig og mer tilgjengelig for alle.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder