Vaksine mot ukultur

MENINGER

Der det nesten bare sitter menn på toppen, er det umulig å bli kvitt problemet med seksuell trakassering. Økt likestilling er svaret, også her.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 23.11.17 13:11

Kampen mot overgrep og seksuell trakassering handler ikke om at kvinner må stå opp mot menn. Den handler om at skikkelige folk må stå opp mot dem som trakasserer og herjer med andre. Som regel er det menn som plager kvinner. Men de plagsomme mennene er i mindretall. Og ansvaret for å stanse dem hviler på både menn og kvinner – og særlig på dem som er i posisjon til å stanse det som foregår. Som sjefer på jobben, eller kollegaer som kan varsle.

I et miljø eller på en arbeidsplass der menn og kvinner er bredt representert på alle nivåer, er det vanskeligere for bøllete menn å sette en standard for språkbruk og oppførsel. Det blir lettere for de mange skikkelige mennene å bremse bøllene, samtidig som tilstedeværelsen av flere kvinner i seg selv bidrar til at tonen og omgangsformen blir en annen. Dette er en av grunnene til at det er så viktig at kvinner er godt representert, helt til topps.

Jevnere maktforhold

De siste ukene har det handlet mye om media. Vi i VG har hatt problemer med dette, vi er ikke bedre enn andre mediebedrifter. Vår ansvarlige redaktør, Gard Steiro, har offentlig bedt om unnskyldning for dårlig håndtering og feil begått hos oss. Det var på sin plass – det var helt nødvendig.

Les Gard Steiro: På vegne av VG: Unnskyld

Fortsatt skjer det overtramp, både i pressen og i andre bransjer. Men i takt med økende likestilling har maktforholdene mellom menn og kvinner blitt jevnere. Flere kvinner i lederjobber har skapt et annet klima på mange arbeidsplasser. Menn som henter i barnehage og deler husarbeid med kvinnene de lever sammen med, ser kvinner som likeverdige partnere, ikke som underdanige objekter.

Norge er et av verdens mest likestilte samfunn. Og jo mer likestilt vi blir, jo vanskeligere blir det å tråkke på andre, og å tråkke over andres grenser. Og ikke minst - jo dårligere tåler vi at noen gjør det. Kraften i #metoo-kampanjen viser at nå er det nok.

Umulig å slippe unna

#metoo-kampanjen har gitt debatten om seksuell trakassering en ny tone. Vi snakker om nulltoleranse og regelverk, om handlingsplaner og konsekvenser. Det er bra.

Etter denne runden tror jeg det vil bli nulltoleranse for seksuell trakassering i mange flere miljøer og arbeidsplasser i Norge. For alvor. Ikke nødvendigvis fordi alle ledere vil mene at det er så viktig. Fortsatt sitter det nok mange menn der ute, helt stille, og håper at alt dette snart skal gå over.

Men jeg tror det blir mindre trakassering fordi det etter #metoo vil bli umulig for sjefer å slippe unna dersom kritikkverdige forhold blir avslørt, uten at de har grepet inn. De som sitter på toppen, kan brått oppleve at «Vi vet hvem dere er», at de må svare i offentligheten på hvordan de har forebygget og hvilke konsekvenser det har fått dersom noen av deres folk har gått over grensen.

Åpenhet virker

For nå er vi i en ny fase. Oppropet fra 487 skuespillere i Aftenposten denne uken er enda et eksempel på at åpenhet virker. Vis meg den regissøren eller teatersjefen som etter dette våger å utnytte unge kvinner, med vissheten om at kvinnene kommer til å melde fra – og at mennene vil bli stilt til ansvar. For deres overordnede igjen vet at også de må svare på spørsmål, kanskje offentlig, dersom de ikke griper inn.

Les også: Aftenposten: 487 kvinnelige skuespillere tar en oppgjør

Mitt inntrykk er at vi også er i en ny fase når det gjelder menns deltagelse i debatten. Mange menn snakker om problemene på en annen måte enn før. De trenger ikke å understreke at ikke alle menn trakasserer. Tvert om fremstår norske menn mye tryggere denne gangen. De kjenner at #metoo ikke er et angrep på dem som gruppe. Kampanjen tar bøllene. Den tar ukultur, griseprat og omgangsformer som også mange menn reagerer på.

En god vaksine

Men kjønnsaspektet er der. Selvfølgelig. Jeg kjenner knapt noen kvinner som ikke har opplevd noe kjipt med menn. Samtidig kjenner jeg ikke mange menn som er kjipe med kvinner. Det er de få som ødelegger for de mange. Og disse få må tas, enten det er mektige filmregissører eller grenseoverskridende pressefolk.

Det er lettere å være slibrig mann i miljøer der det stort sett bare er menn, og særlig i miljøer der det bare er menn som har makten. Derfor handler dette også om kvinner i ledelse, om ledergrupper i balanse. Det holder ikke med en eller to kvinner og et stort flertall menn. All tilgjengelig forskning viser at det må være minst 30 prosent kvinner for at kulturer skal endre seg. En god miks er en vaksine mot ukultur.

Her kan du lese mer om