Der krigen alltid raser

MENINGER

JERUSALEM (VG) Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot Irak og krigshandlingene der, raser fortsatt den ulike krigen i nabolaget. Den mellom Ariel Sharon og 3,5 millioner palestinere.

kommentar
Publisert:

Forrige ukes utspill fra den amerikanske presidenten om et veikart for Midtøsten, som skal munne ut i en palestinsk stat, trekkes det stort sett bare på skuldrene av i området.

Det var trolig mer ment som et forsøk på å redde Tony Blairs politiske liv, enn for å skape et reelt håp om at krigen i de okkuperte områdene skal avsluttes og partene finne veien til forhandlingsbordet.

Palestinerne er livredde for hvilke djevelske planer Israels statsminister, Ariel Sharon, har lagt for dem i ly av den amerikansk-britiske krigen mot Saddam Hussein.

Forberedt på angrep

I den israelske avisen Haaretz presenteres fem mulige scenarioer som ytterligere vil øke palestinernes lidelser, og fullstendig knuse håpet om engang å kunne leve et anstendig liv innenfor egne grenser.

De palestinske områdene har under hele den to og et halvt år lange intifadaen vært mer eller mindre stengt. Nå frykter mange at Sharon vil lukke grensene fullstendig, slik at hverken folk, kjøretøy, medisiner eller matvarer slipper inn eller ut.

Den israelske regjeringen kan også innføre portforbud, slik den gjorde under Golfkrigen for 12 år siden.

Sharons militære offensiv mot palestinske mål har økt de siste månedene. Han kan i ly av krigen mot Saddam trappe ytterligere opp. På Vestbredden og i Gaza forbereder folk seg på flere israelske angrep, ødeleggelser og at elektrisiteten kan bli kuttet og vannforsyningene stoppet.

- Folk fyller vann i alt de kan finne; flasker, plastkanner og bokser. Vanntankene på takene har alltid vært et yndet mål for israelske skarpskyttere, skriver Haaretz.

Frykter deportasjoner

Det palestinske myndigheter kanskje frykter mest, er interne deportasjoner slik det skjedde under og etter seksdagers-krigen i 1967. Da gikk israelske soldater inn i tre palestinske landsbyer og jevnet alle hus og bygninger med jorden. Senere ble det bygd et israelsk parkanlegg på området.

Da statsminister Sharon inviterte partiet Moledet inn i sin nye regjering, ble et skremmende scenario brakt inn i debatten. Moledet snakker åpent om å utvise palestinere fra Vestbredden, en massedeportasjon over elven og til Jordan.

- Dette er utenrikspolitisk umulig og helt utenkelig, hevder utenlandske diplomater i Israel. - Det ville være politisk selvmord fra Sharons side.

Like fullt blir det stadig trukket frem som en mulighet i israelsk presse.

Jordans kong Abdullah er bekymret for at noe kan skje, og at palestinske flyktninger skal strømme over grensen. Han skal derfor ha sikret seg en avtale med USA, slik at press er blitt lagt på Sharon så han ikke engang tenker tanken.

Men palestinerne vet at Ariel Sharon alltid har gått sine egne veier, og erfaringene tilsier at de gjør rett i å bekymre seg for hva som vil skje mens verdens øyne er rettet mot Irak.

Veikart

Så gjenstår det å se om den såkalte Kvartettens (FN, USA, Russland og EU) veikart for Midtøsten og opprettelsen av en palestinsk stat innen 2005, som Bush fant det opportunt å støtte forleden, er det samme etter at Bushs oppgjør med Saddam er over.

Da Kvartetten lanserte dette veikartet i fjor høst, gikk Sharon tilsynelatende med på å studere det nøye. Han fant, ikke uventet, 100 feil, som han ønsker å rette opp. Korrigeringer som ville splitte de palestinske områdene opp i små enklaver - eller bantustans, som de ble kalt under apartheid-tiden i Sør-Afrika.

Om veikartet inkluderer Sharons rettelser, ville en palestinsk stat fortone seg som en dårlig vits. Og det ville gi ytterligere næring til palestinsk frustrasjon og raseri. Og ikke minst være en spore til nye palestinske selvmordsaksjoner

Det kan være at Tony Blair og britene, som takk for å ha stått last og brast med Bush i krigen mot Saddam, får den amerikanske administrasjonen med på å forsøke å presse Israel til å godta det opprinnelige veikartet.

Det er tvilsomt. Hva George W. Bush måtte mene når Palestina-spørsmålet igjen får verdens oppmerksomhet, trenger ikke være det samme som han mente i forrige uke.

Og i Jerusalem sitter Ariel Sharon med den mest bakstreverske regjeringen i Israel på lange tider. Det ideelle veikartet for den inkluderer definitivt ikke en palestinsk stat.

Her kan du lese mer om