GODE MENINGSMÅLINGER: Bjørnar Moxnes i Rødt. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Kommentar

I asken etter Arbeiderpartiet ….

I Oslo har det blitt hipt å stemme revolusjonært. Rødt er hovedstadens tredje største parti.

Oslofolk er sprø, tenker jeg ofte når jeg har vært utenbys stund. I indre Oslo øst, som jeg alltid drar tilbake til, svarer 15 prosent at de vil stemme på Rødt. Ja, Rødt er blitt Oslos tredje største parti, større enn Frp, SV og Venstre.

Arbeiderpartiet har en stor del av æren, selvsagt. Partiet når stadig nye milepæler i sitt selvutslettelse-program. Man kan kalle det et fellesskapsløft.

Mer enn Arbeiderpartiets katastrofe er forklaringen på Rødts suksess. Det handler også om at Rødt har drevet en målrettet satsing i storbyer som Oslo. Der er det mange mandater og rent statistisk lettere å få sine folk inn. MDG har samme strategi.

les også

Krisemåling for Ap-Raymond: Kan bli verste valget siden krigen

Rødt har og fått en leder som ikke lukter møllkuler. Bjørnar Moxnes har brukt tiden godt, blant annet i tv- og radiostudio hvor han stadig tropper opp for å diskutere folks hverdagsproblemer med andre kjendiser.

Hans enkle budskap er at han er på lag med fattigfolk, imot alle de griske kapitalistene på Aker Brygge.

Særlig er han imot de private barnehagene. Her svarer han egentlig på et problem Oslo-folk ikke har. For folk er fornøyd med barnehagene. Men siden det går ganske bra i Oslo, arbeidsledigheten er lav og det er lite å protestere på, må man være kreativ. Rødt tilbyr enkle, populistiske løsninger på kompliserte spørsmål, som for eksempel luftambulanse-krisen i nord (staten kan bare overta) og strømkabler til utlandet (staten kan bare overta).

les også

Valgekspert tror Ap mister 80 ordførere

Nå snakker ikke Bjørnar egentlig til folk flest. Dette går rett hjem i skravleklassen. Rødts typiske velger er høyt utdannet og har høy lønn.

Man ser det i områder som Kampen i Oslo, hvor 16 prosent stemte Rødt forrige valg. Der bor det ikke så mange fattige, men folk som politikere, journalister, jurister, arkitekter, ingeniører, arkeologer, dommere, bare for å nevne eksempler fra mitt eget nabolag.

I mange slike områder er Moxnes perfekt. Partiet har fått fotfeste både i eliten og i deler av fagbevegelsen, hvor det er blitt moteriktig å være radikal, uten store planer om å kompromisse på luksus eller betale mer skatt.

I tillegg til merkevarebygging av seg selv, har Moxnes gjort det risikofritt å stemme Rødt. For nå har Rødt lovet å støtte venstresiden. Det gjorde ikke de forrige Rødt-lederne, som mente Arbeiderpartiet og Høyre var like ille.

les også

Hva skal vi med Arbeiderpartiet?

Rødt er – skrekk og gru – blitt kult. Og det høres bra ut med alt de lover. Her følger et lite utvalg fra programmet: Ingen egenandel på noe i velferdsstaten, gratis barnehage, gratis tannlege, dobling av barnetrygden, sekstimersdag, samfunnslønn, full pensjon fra 62, nedbygging av oljeindustrien, 20.000 kvoteflyktninger årlig.

Noen vil innvende at alt dette blir vanskelig å finansiere. Men Rødt har løsningen: Oljefondet skal brukes opp, til «grønne» investeringer i industri, infrastruktur og klimatiltak. Også skal de lage en «samfunnsbank».

Dette er virkelighetsfjernt. På samme måte som partiets ideologiske kjerne er helt fjern. For Rødt rommer fortsatt folk som tar revolusjon alvorlig, sammen med mer moderne stemmer, som kanskje flirer litt av dinosaurene.

Men av og til bobler sprøheten til overflaten også hos de unge og urbane, som kan komme på ting som å sammenligne Gerhardsen med Hugo Chávez. Det er da man tar seg i å lure på hvor mange eksempler som trengs før folk skjønner at deres foretrukne system ikke fungerer.

Det skjønner nok derimot folk flest. Rødt har det med å være kult mellom valg. Og ikke like kult når det kommer til selve valgdagen. Det er lov å håpe på at det slår til igjen.

Alternativet er å sette inn alt på at Jonas G. Støre får skikk på sitt parti. Oddsene er høye.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder