KRIGSFORBRYTERE: –  For å sikre at flest mulig av IS’ krigsforbrytere blir straffeforfulgt der overgrepene er begått bør Norge ta initiativ til å opprette spesialdomstoler av samme type som man har i Kosovo, skriver kronikkforfatteren.
KRIGSFORBRYTERE: – For å sikre at flest mulig av IS’ krigsforbrytere blir straffeforfulgt der overgrepene er begått bør Norge ta initiativ til å opprette spesialdomstoler av samme type som man har i Kosovo, skriver kronikkforfatteren. Foto: STRINGER/IRAQ / X80014

Straff terrorister der de er

MENINGER

IS’ terrorstat er borte, men mange av morderne går fri. Norge bør ta initiativ til å opprette spesialdomstoler i Irak og Nord-Syria.

debatt
Publisert:

SYLO TARAKU, rådgiver i Tankesmien Agenda og aktuell med boken «Balkanisering av Europa».

«De burde ikke få mulighet til å gjemme seg», skriver Nadia Murad i boken sin «Den siste jenta». Murad tilhører jezidi-folket i Irak. Hun ble tatt til fange og brukt som sexslave. Moren ble myrdet fordi hun var for gammel for sex. Folkemordet på jezidiene er blant de verste forbrytelsene utført av den såkalte islamske staten, men også sjiaer, kristne kurdere og alle andre som ikke har passet inn som rene muslimer i kalifatet ble utsatt for grusomme handlinger: halshugging, korsfestinger, fanger som ble brent levende, eller druknet i bur som langsomt ble senket ned i vann. Homofile som ble kastet ut fra høye bygninger. Slavemarkeder der gråtende småjenter ble solgt som sexslaver.  

IS har ikke gjort noen forsøk på å skjule sine forbrytelser. Tvert imot har de dokumentert og skrytt av overgrepene i velregisserte filmklipp som er delt på internett som blodig propaganda for IS. Torturen og drapene har absurd nok virket som effektive verktøy for å rekruttere nye krigere fra blant annet liberale demokratier i Europa. Rundt hundre jihadister har reist fra lille Norge. Over 6000 fra hele Europa, 17 prosent av dem kvinner. En av dem er norske Aisha Shezadi som nylig har bedt om hjelp til å komme tilbake til Norge fra Nord-Syria, der hun holdes i leir for tidligere IS-medlemmer. Flere har tatt til orde for at Norge bør aktivt hente Shezadi til Norge og straffeforfølge henne her.

Shezadis situasjon er et godt utgangspunkt for en bredere debatt om rettsoppgjøret etter IS-kalifatets fall. Hvem skal ta ansvaret for å skape rettferdighet for ofrene?

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag ble i 2002 opprettet som et tiltak for å hindre at krigsforbrytere kunne gå fri og skape rettferdighet for ofre for masseovergrep. Verken Syria eller Irak har sluttet seg til ICC, men FNs Sikkerhetsråd kunne likevel gitt ICC mandat til å etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord begått i disse landene. Slik det gjorde i 2005 da det ga domstolen jurisdiksjon for å etterforske forbrytelser begått i Darfur. En slik løsning vil imidlertid kreve en tilslutning fra USA, Russland og Kina, som hittil ikke har støttet et slikt initiativ for Syria. Et annet alternativ er å opprette et ad-hoc tribunal slik man hadde for Rwanda, eks-Jugoslavia og Sierra Leone, men det vil også kreve et mandat fra Sikkerhetsrådet.

Et tredje alternativ er at enkeltstater som Norge beslutter å rettsforfølge IS’ krigsforbrytere – både egne borgere og utlendinger. Vi har allerede et lovverk på plass for slike saker, og den norske staten har ført flere saker etter folkemordet i Rwanda i 1994.  Men man kan ikke basere rettsoppgjøret etter Kalifatet på slike tilfeldigheter.

En bedre løsning for oppgjøret med IS kan være en lokal løsning med internasjonal støtte. Et rettsoppgjør bør ideelt skje i det landet forbrytelsene ble begått. Nasjonale oppgjør etablerer en felles bevissthet over hva som skjedde og gir ofrene større muligheter for å bearbeide traumene gjennom at deres lidelser blir dokumentert og at krigsforbryterne blir straffet. 

Irakiske myndigheter og kurdiske selvstyremyndigheter har allerede arrestert og tiltalt tusenvis av IS-medlemmer, men de mangler en nasjonal strategi for rettsoppgjøret. Rettsprosessene foregår uten en overordnet koordinering, det er ingen prioritering av saker, og rettsikkerheten til de tiltalte er ikke ivaretatt på en betryggende måte.

Svært strenge antiterrorlover skiller ikke mellom IS-krigere, og for eksempel leger som har arbeidet på IS-kontrollerte sykehus. Medlemskap i terrororganisasjon er kriminalisert i de fleste land, også i Norge. Men i Irak kan det innebære dødsstraff eller livsvarig fengsel. Det stilles ofte lave krav til bevisføring og kan være nok å dokumentere deltakelse i IS’ «statsapparat».

Nylig ble den franske statsborgeren Mélina Boughedir dømt til 20 års fengsel i Irak for å ha tilhørt IS.  Hun hadde tatt med seg sine tre barn fra Frankrike til Irak i 2015. Under tiden i IS fødte hun sitt fjerde barn. Frankrike har ikke ønsket å hente henne tilbake, men har akseptert å ta tilbake de tre barna som er franske. Denne saken har skapt debatt i Frankrike, slik Shezadi-saken er i ferd med å gjøre i Norge.

For å sikre at flest mulig av IS’ krigsforbrytere blir straffeforfulgt der overgrepene er begått, men også at prosessene blir grundige og bedre, bør Norge ta initiativ til å opprette spesialdomstoler av samme type som man har i Kosovo. Da vil man sikre et nasjonalt rettsoppgjør, men der verdenssamfunnet kan bidra med ekspertise og observere at alt går riktig for seg. De kurdiske myndighetene i Nord-Irak og Nord-Syria ønsker å styrke sin allianse tett med Vesten og bør være interesserte i å samarbeide om en slik løsning. Det kan være en god start.

IS har mistet sine territorier, men de fleste forbryterne går fri. Det gjelder også mange av dem som har planlagt massedrapene. Det er uakseptabelt. Det er urealistisk med en internasjonal domstol som kan stille krigsforbryterne til ansvar i dagens situasjon. Det er dessuten mange fordeler med lokale løsninger i nærhet av der forbrytelsene er begått. Norge bør ta et initiativ til å bidra til et mer effektivt og rettssikkert rettsoppgjør i Irak og Syria. Det er det minste vi kan gjøre for Nadia Murad og tusenvis av andre ofre.

Her kan du lese mer om