HANDELSKRIG: Trump økte tollen på importerte solcellepaneler. Tollen skulle straffe Kina, men dette vinner hverken Kina, amerikanske borgere eller verdenssamfunnet på, skriver Sondre Hansmark.
HANDELSKRIG: Trump økte tollen på importerte solcellepaneler. Tollen skulle straffe Kina, men dette vinner hverken Kina, amerikanske borgere eller verdenssamfunnet på, skriver Sondre Hansmark. Foto: JIM WATSON / AFP

Unge Venstre: – Frihandel gjør verden rikere

MENINGER

Partiene på venstresiden er sjelden så lite solidariske som når de ønsker å strupe verdenshandelen. Frihandel er ikke et nullsumspill der noen vinner mens andre taper. Frihandel gjør verden rikere.

debatt
Publisert:

SONDRE HANSMARK, leder Unge Venstre

Det gjentas ofte til det kjedsommelige, men det gjør det ikke mindre sant: Frihandel og samarbeid på tvers av landegrenser er truet. USA og Kina, og mange stater mellom dem, har kastet seg ut i en handelskrig alle taper på til slutt. 

Skepsisen mot frihandel og mer internasjonalt samarbeid er ikke ny. Det som er skummelt er at det vinner stadig større terreng, og at det ofte blir en selvstendig grunn til å stemme på proteksjonistiske politikere ved valg. 

Selv om det ofte er av ulike grunner, står både ytre venstre og ytre høyre og stemmer i det samme budskapet: frihandel gjør livet til Hvermansen vanskeligere og mer brutalt. Det er feil. Frihandel gjør vanlig folk rikere. Både her hjemme og der ute. 

Frihandel handler ideelt sett om maksimal ressursutnyttelse. Den som kan produsere den beste varen til den laveste prisen, vinner konkurransen. På den ene siden gjør det at vi ikke trenger å produsere så mange varer som noen andre kan lage mer effektivt enn oss, og på den andre siden gjør det sluttproduktet billigere for forbrukerne. 

Når populistiske politikere går til valg på, og gjennomfører, politikk som begrenser handelen med andre land er resultatet at det koster mer å produsere det samme produktet, og at det blir dyrere for forbrukerne.

Et ganske godt, men dystert eksempel, fikk vi da Trump økte tollen på importerte solcellepaneler ved begynnelsen av dette året. Tollen skulle straffe Kina, verdens største produsent av solcellepaneler, men endte opp med å heve kostnadene for den amerikanske fornybarindustrien og stanset investeringer for milliarder av kroner. Mange planlagte jobber gikk tapt i en av USAs raskest voksende sektorer. Tollmurene gjorde at myndigheten og fornybarselskapene sto overfor tre valg:

  1. Industrien må legge investeringene i fornybar på is fordi konstantene blir for høye
  2. De gjennomfører investeringene likevel, men siden kostnadene har økt blir strømprisen høyere for forbrukerne og ikke like konkurransedyktig med fossile energikilder
  3. Myndigheten må subsidiere utbygging av fornybar energi, og har mindre penger å bruke på velferdstjenester og andre goder. 

Dette vinner hverken Kina, amerikanske borgere eller verdenssamfunnet på. 

«Norge er langt unna der USA er», kan man gjerne tenke. Og det er vi også. Men vi skal ikke renvaske oss selv helt. I den nasjonale debatten er det nok av politikere som kjemper mot frihandelavtaler, og som mener at Norge skal produsere mest mulig for seg selv. Skepsisen finnes også på borgerlig side, men er desidert størst på venstresiden i norsk politikk, der særinteressene har mye definisjonsmakt over partiene. Om klagesangen kommer fra fagbevegelsen eller bøndeinteressentene er ikke tonen så ulik: åpnere grenser og lavere tollmurer er en trussel mot norske arbeidsplasser og velferd. 

Det er en myte vi må slå hull på. Ja, frihandel gjør at vi av og til mister noe, men i retur får vi noe som er mer verdifullt. Vi får mer ut av ressursene våre. Vi binder verden tettere sammen. Vi løfter millioner av mennesker ut av fattigdom. Det er et solidaritetsprosjekt venstresiden burde omfavne.

Her kan du lese mer om