bilde

Foto: Roar Hagen

Kommentar

Putins militære muskler og økonomiske avmakt

Russland annektering av Krim er det viktigste vendepunktet i forholdet mellom øst og vest siden Sovjetunionens fall. Det oppsto en ny kaldfront i Europa. Det har gått fem år, men vinteren tar ikke slutt.

Denne uken feiret Russland “gjenforeningsdagen”, en offisiell festmarkering med gatefestivaler og musikk for å feire at Krim er innlemmet i Russland. Fra NATO i Brussel kommer det også et telegram i anledning dagen: Vi fordømmer på det sterkeste denne handlingen som vi verken vil, eller kommer til, å anerkjenne.

Fem år etter vender president Vladimir Putin tilbake til åstedet. I går var han tilstede under åpningen av nye kraftverk på Krim, som er et ledd i opprustningen av infrastrukturen på halvøya ved Svartehavet. For Putin er Krims status avgjort en gang for alle. Det kommer aldri på tale å gi Krim tilbake til Ukraina.

Utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova sier gjenforeningen med Russland kom som et resultat av befolkningens frie vilje, slik den ble uttrykt i en folkeavstemning i mars 2014. Men det var et hurtig arrangert valg som ikke ble internasjonalt anerkjent.

les også

Kan «putinismen» overleve Putin?

Putin har aldri vært mer populær i Russland enn etter anneksjonen av Krim. I vestlige land har han aldri vært hardere kritisert og fordømt enn etter at han flyttet en europeisk landegrense i 2014. Fem år senere er ikke dette bildet like entydig, verken i Vesten eller i Russland.

En undersøkelse fra Center for Public Opinion viser at bare 39 prosent av russerne mener annekteringen av Krim i hovedsak har vært bra for Russland. To av tre sa det samme for fem år siden. Kombinasjonen av vestlige sanksjoner, kostbare utbyggingsprosjekter på Krim som den 19 km lange broen over Kerch-stredet og hardere levekår for russere gjør at mange synes det er lite å feire denne femårsdagen. Selv om Putin fortsatt har en popularitet mange vestlige politikere kan misunne ham har den stupt fra nesten 90 prosent i 2015 til 62 prosent i dag, i følge VTsIOMs meningsmåling.

Samtidig er det stadig flere vestlige politikere, både på høyre og venstre fløy, som stiller spørsmål ved straffetiltakene mot Russland. Det er blitt mer krevende å opprettholde samholdet i den vestlige alliansen. Men gårsdagens uttalelse fra NATO er klar: Vi gjentar vår fulle støtte for Ukrainas suverenitet og territorielle integritet innenfor internasjonalt anerkjente grenser. Krim er en del av Ukrainas territorium.

les også

Nå blir det forbudt å fornærme president Putin

Døren står åpen for en politisk dialog med Russland. Men hvis vestlige land skulle oppgi sanksjonene vil det innebære en anerkjennelse av at Krim er tapt for Ukraina, og en stilltiende aksept for at grenser kan flyttes i Europa med militær maktbruk.

Det kan selvsagt ikke NATO eller EU gjøre. Vestlige land kan heller ikke lukke øynene for menneskerettighetsbrudd på Krim, mot ukrainere, krim-tatarer og andre grupper. NATO protesterer dessuten mot Russlands omfattende militære oppbygging ved Svartehavskysten.

Til tross for en del kritiske stemmer i vest fortsetter derfor sanksjonslinjen mot Russland. De ble skjerpet etter rapporter om at Russland forsøkte å påvirke presidentvalget i USA i 2016 og etter drapsforsøket på den tidligere russiske spionen Sergej Skripal i Storbritannia i fjor vår. I forrige uke ble sanksjonene utvidet mot russiske enkeltpersoner og flere russiske selskaper med henvisning til aggresjonen mot Ukraina.

Russland har delvis kompensert for ringvirkningene ved å finne nye markeder og allianser. Et sterkere økonomisk og politisk samarbeid med Kina er en nøkkelfaktor. Ved militær intervensjon i Syria har Putin befestet Russlands rolle som en stormakt i Midtøsten, på USAs bekostning.

les også

Her er våpnene Putin truer med: «Satan 2», undervannsdrone og nye missiler

Vestlige sanksjonene har ikke hindret Russland i å inngå lukrative våpenavtaler med store kunder som Kina, India og arabiske gulfstater. Til og med NATO-landet Tyrkia har bestilt det avanserte russiske rakettforsvarssystemet S-400. Og selv om Tyskland spiller en hovedrolle i å opprettholde presset mot Moskva, forsvarer Berlin Nord-Stream 2-prosjektet som bringer russisk gass til Europa.

-Isolasjon er en umulighet. Det var mulig for 30 år siden, i Sovjetunionens tid. Da var det bare to blokker, men nå finnes det mange muligheter, sier Andrej Bystritsky ved den russiske tankesmien Valdai til Financial Times.

Anneksjonen av Krim og innblandingen i Øst-Ukraina koster likevel Russland dyrt, både målt i rubler og i politisk kapital. Putin kan ikke bebreides at prisen på olje, landets viktigste råvareeksport, en tid stupte. Men det forklarer ikke at russernes reallønninger har falt hvert eneste år siden 2014.

19 millioner russere lever nå under den offisielle fattigdomsgrensen. Pensjonsalderen er blitt høynet med fem år og skattetrykket øker. Da fungerer ikke lenger Putins patriotiske appeller like godt som i 2014. Det hjelper heller ikke å skylde på vestlige land. Det var hans egne handlinger, ved å annektere Krim, som utløste de økonomiske sanksjonene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder