Kommentar

Vi må slutte å klage på strømprisene

Det blir ikke noe strømsjokk. Verken EU, nye strømmålere eller kraftkabler til utlandet kommer til å blakke oss.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Norge er på verdenstoppen i bruk av strøm, bare i konkurranse med søkkrike gulfstater som trenger å kjøle seg ned. Nordmenn derimot, bruker ikke gass, bor i et kaldt land og sløser mye med strøm fordi det er billig.

Men nå som det er så kaldt, dukker det stadig opp nyheter om dyr strøm. Fra Huseiernes landsforbund, LO, Nei til EU og Senterpartiet males en dyster fremtid. Prisene skal bli høyere på grunn av EU, kraftkabler og de nye strøm-målerne.

les også

Kritiske til dagens strømavgifter

Det er normalt at strømprisen går opp i kalde, tørre måneder. Snittet over tid ligger ganske flatt, og de siste årene har vi unngått pristoppene vi hadde i tiåret før.

Men det går alltids an å skremme med SSBs nye tall, som viser at strømprisene gikk litt opp i fjor. For lommeboka betyr det at du må ut med snaue 300 - 350 kroner mer til sammen i januar og februar i år enn i fjor.

Strømprisene er altså lite å klage på. Strømsjokkene i Norge tidlig på 2000-tallet, derimot, var det mer futt i. I perioder var strømmen dobbelt så dyr som nå og det ble snakk om rasjonering. For å få ned prisen og trygge forsyningen bygget vi gasskraftverk og kraftkabel til Nederland.

les også

«Det hevdes at Norge både vil miste kontroll over energiressursene og oppleve høyere strømpriser. Slik er det ikke.»

Den gang var altså utenlandskabler bra. Men i dag er kablene utskjelt og får skylden for at strømmen er så dyr. «Strømsjokk» sto det på Dagbladets forside onsdag. Nettavisen fortalte at «Mens du må betale rekordhøy strømpris, selger strømselskapene strømmen til utlandet».

Den andre siden av saken er at vi også importerer vindkraft fra Tyskland som ofte er billigere enn i Norge. Med mindre man ønsker at Norge skal slutte å selge varene sine på det internasjonale markedet, må det nesten bli slik.

Særlig industrien er imot å bygge nye kabler til utlandet, fordi de vil beholde kraftoverskuddet selv. De er egentlig ganske godt stilt som det er.

De har likevel rett i at de to vedtatte utenlandskablene, særlig den til Storbritannia, vil øke prisene noe de første årene. For oss forbrukere er det snakk om et par øre ekstra per kilowatttime, anslår NVE. Det legges på en pris som i dag totalt er på knapt 1 krone. Om spådommen slår til, må du altså jobbe mindre for å betale strømregningen, fordi kjøpekraften antakelig vil stige mer enn kraftprisen.

les også

Dette må du være obs på når du signerer ny strømavtale

Det er nok mangel på dystre utsikter som gjør at Nei til EU må ty til skremselspropaganda når de for tiden hevder at EUs energiunion fører til dyrere strøm. Tanken har fått et visst gjennomslag i Arbeiderpartiet. At det ikke er sant, har ikke noe å bety.

At Norge går inn i EUs energiunion er en fillesak. Det som derimot stemmer, er at kraftprisen henger sammen med prisen på kontinentet. Det har ikke noe med energiunionen å gjøre. Slik har det vært så lenge vi har hatt utenlandskabler, og slik vil det forbli så fremt ingen sager over kabelen til Sverige. Her finnes det i realiteten ingen rettrettmulighet.

les også

Strømprisene i været - slik reduserer du regningen

Slik var det ikke før, da vi kunne beholde all kraften vår selv, vil du kanskje innvende. Men da var strømmen også mye mer ustabil og dyrere.

Rundt 1800 måtte en brite jobbe i seks timer for å få råd til å kjøpe et stearinlys som kunne brenne en time. I 1880 var han nede i 15 minutters jobb for en times lys, i 1950 åtte sekunder. Nå må vi jobbe mindre enn et halvsekund for en time med leselys.

les også

Det siste dumme fra Brussel

Fordi det var dyrt og skummelt, nølte mange med å skru på bryteren da vi fikk lys i norske fjøs utover på 1900-tallet. Mange foretrakk stearin, forteller historiene. Det kan minne om motstanden mot de nye strømmålerne.

TV2 meldte denne uken at de gjør strømmen dyrere, og at nettselskapenes inntekter øker. Men nettselskapene har en regulert tariff. Her ligger ingen konspirasjon, poenget er snarere å spare penger. Om vi klarer å spre forbruket, for eksempel å ved å lade el-bilen om natten, slipper vi å bygge kjempekapasitet for de få, iskalde dagene. Og det vil forbrukerne spare penger på.

Men en hver maktpolitiker frykter de årlige «strømsjokkene» fordi det er så lett å lage kvalm når det handler om penger og folk flest. Årets debatt har satt rekord i ville påstander og polarisering. Det eneste som mangler nå, er en Trond Giske i form som går ut og protesterer mot EU som suger ut norske strømkunder.

I virkeligheten får ikke politikerne gjort noe med svingende strømpriser, annet enn å bygge ut mer kraft. Det er uansett ingen som vil isolere Norge.

Og det er bra. Det er ikke lenger noe reelt problem at strømmen er dyr i Norge. Det bare høres sånn ut.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder