Foto: Tegning: Roar Hagen,

Leder

Schengen må styrkes

Hundretusener av flyktninger og migranter ankommer i år Europa. EU og det grenseløse Europa settes på en hard
prøve.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL
Schengens yttergrenser er et felles ansvar. Det er også fordelingen av flyktninger.

Vi står overfor den største folkevandringen på vårt kontinent siden Balkan-krigene på 1990-tallet. Vår tids utfordringer kan bli langt større og vare enda lengre.

Slike eksepsjonelle tider krever politisk klarsyn og handlekraft. Løsningen ligger ikke i å oppheve Schengen-avtalen, men i å styrke den. Utfordringene kan ikke bare overlates til noen få land i Europa. Den kritiske situasjonen demonstrerer behovet for internasjonalt samarbeid og ansvarsfordeling. Vi trenger internasjonal solidaritet, både i forhold til flyktninger som trenger beskyttelse, og i form av en rettferdig fordeling mottakerlandene imellom.

Schengen-avtalen trådte i kraft i 1995 og omfatter 26 europeiske land, inkludert de aller fleste EU-landene og Norge. Avtalen innebærer at grensekontrollene mellom landene er opphevet og at det skal være en felles kontroll med de ytre grensene. Schengen innebærer også visum- og politisamarbeid for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Dublin-reglene, som er en del av avtalen, sier at en asylsøknad skal behandles i det første landet personer ankommer. Tyskland, som regner med å motta 800 000 asylsøkere i år, besluttet tirsdag at de vil fravike Dublin-reglene og i stedet behandle asylsøknadene selv.

Schengen må styrkes ved yttergrensene, i form av langt bedre kontroll og raskere behandling av asylsøknader. Samtidig må alle europeiske land ta sin del av ansvaret for å bosette de med beskyttelsesbehov. Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande vil samordne landenes asylpolitikk og styrke EUs respons, blant annet ved å opprette nye mottakssentra i Hellas og Italia som raskere og bedre kan identifisere hvem som har rett til beskyttelse og opphold. Schengens yttergrenser er et felles ansvar. Det er også fordelingen av flyktninger.

Statsminister Erna Solberg påpeker med rette at en stor felles europeisk innsats er det som må til. Selvsagt må også Norge bidra. Vi skal være våre internasjonale forpliktelser bevisst, bidra økonomisk ved Schengens yttergrenser og ved å motta flyktninger på verdig vis.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder