INVITASJON: – Istedenfor å fortsette med heksebrenning kunne en liten kaffeprat oppklart det meste. Det pleier å gå ganske bra når mennesker som tross alt er opptatt av det samme tar seg god kopp kaffe og lytter til hverandre, skriver Kari Jaquesson.

INVITASJON: – Istedenfor å fortsette med heksebrenning kunne en liten kaffeprat oppklart det meste. Det pleier å gå ganske bra når mennesker som tross alt er opptatt av det samme tar seg god kopp kaffe og lytter til hverandre, skriver Kari Jaquesson. Foto:Jan Petter Lynau,VG

Debatt

På tide å legge ned våpnene

Jeg har vært i Didrik Søderlinds søkelys siden begynnelsen av februar, både i sosiale medier og i tre avisinnlegg. Han har tatt noen setninger fra en kommentar jeg skrev på Facebook og laget sine egne tolkninger av hva slags skjulte budskap de kunne ha.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

KARI JAQUESSON, samfunnsdebattant

«Jeg har sittet og mast om antisemittisme så lenge at jeg har lurt på om folk tror jeg har en slags personlighetsforstyrrelse på temaet.» Dette skrev redaktør i bladet Humanist, Didrik Søderlind, i en diskusjon for et par år siden. Det er altså han selv som stiller spørsmålet, men jeg innrømmer at jeg har lurt på det samme.

Noen ganger kan slikt slå ut i at man ser spøkelser ved høylys dag, eller, som i Søderlinds tilfelle, finner sammenhenger der det ikke finnes noen. Jeg har, for å si det mildt, vært i Søderlinds søkelys siden begynnelsen av februar både i sosiale medier og i tre avisinnlegg. Han har tatt noen setninger fra en kommentar jeg skrev på Facebook og laget sine egne tolkninger av hva slags skjulte budskap de kunne ha.

LES:Didrik Søderlind – «Kunsten å bare stille spørsmål»

Om antisemittisme

Utgangspunktet for diskusjonen var et innlegg skrevet av lederen for antirasistisk senter, Rune Berglund Steen. Han tok et oppgjør med en tidligere kronikk der lederen for Human Rights Service Hege Storhaug ga muslimer skylden for det som noen kaller en «ny bølge» av antisemittisme. Det var ingen nye toner fra den kanten, HRS’ har skrevet mye om muslimer, så vidt meg bekjent aldri med positivt fortegn.

Selvdiagnosen fra Søderlind dukket opp i en diskusjon rundt en artikkel skrevet av Tor Bach (tidligere Norsk Forening Mot Antisemittisme), som tok for seg den synkende antisemittismen i Frankrike. Artikkelen tok opp en del myter rundt antisemittisme i den franske befolkningen og avkreftet at muslimer var mer antisemittiske enn majoritetsbefolkningen.

I den videre diskusjonen forklarer Søderlind at han «bare (har) påpekt at skrothøyre overdriver antisemittismen for å bruke jøder som slagtre mot muslimer. Dette har jeg sett mye av».

Både artikkelforfatteren og Søderlind selv påpeker altså at antisemittisme blir brukt for å sverte muslimer slik Storhaug gjorde i sin kronikk og som jeg tok opp i min kommentar.

Muslimer blir trakassert

Min deltagelse i diskusjonen sprang ut fra en oppgitthet og en frustrasjon etter daglige påminnelser om den økte demoniseringen og stigmatiseringen som norske muslimer har vært gjenstand for fra årskiftet og frem til nylig.

Den ensidige dekningen av den militante gruppen IS som en religiøs bevegelse bidro til et eskalerende trykk mot muslimer og i flere norske byer ble det arrangert demonstrasjonstog mot denne delen av norske borgere. Den rapporterte muslimfrykten i majoritetsbefokningen kom altså ikke av at folk ble plaget av muslimer støtt og stadig, men av det de fikk inntrykk av i mediene.

Terskelen for hva man kan tillate seg å si om muslimer er fremdeles lav. Mange i min omgangskrets og medlemmer av min familie er direkte berørt av dette. Jeg deltok nylig på en workshop for minoritetsungdom. Alle hadde vært utsatt for trakassering eller vold på bakgrunn av sin etnisitet eller religion, men ingen hadde rapportert eller anmeldt det.

Det er grunn til å anta at trakassering av muslimer er underrapportert. På sosiale medier kan man finne detaljerte beskrivelser over hva muslimer skal utsettes for uten at noen reagerer nevneverdig.

Konspirasjonsjegeren som konspirasjonssnekker

Søderlind skriver at jeg har «lært konspirasjonsspråket flytende». Jeg har søkt opp hva dette språket skal være for noe, og det jeg fant bekrefter opplevelsen jeg har fått etter å ha lest Søderlinds kronikker: Konspirasjonsjegeren har selv blitt en konspirasjonssnekker. Han tillegger sine egne meninger en enorm betydning og er ubøyelig i sin overbevisning at bare han vet hva som er sant. Han finner stadig nye argumenter for å smi meg inn i sitt verdensbilde og tar bare med det som passer, filer det til så det stemmer med hans forhåndsinnstilte frekvens, og legger på litt som han finner på selv.

Det er oppsiktsvekkende at en som er ansatt som redaktør utviser en slik mange på etikk og etterrettelighet. Han vet nøyaktig hvilke ord og uttrykk som vekker ubehag og vonde minner: «Men poenget er at hun har lært seg å snakke konspirasjonsteoretikernes språk, å 'bare stille spørsmål' på en måte som insinuerer at det finnes en fasit – en fasit med davidsstjerne i margen.»

Han bruker ord og vendinger som «drodling om jøder» og «jødespørsmål». Det er klart at dette vekker ubehag hos de som leser det. Og det er nettopp dét som er intensjonen.

Hva vil han?

Søderlind avslutter gjerne kronikkene med sin versjon av dommedag nærmer seg: «Det er alvor nå!» Dette har han messet på i lange tider uten den helt store responsen, så å hekte seg på meg som for tiden er i sentrum for en historisk mediesak i forbindelse med NRKs pornoproduksjon er et smart strategisk grep.

Bortsett fra at han gjør sitt ytterste for å diskreditere meg på så mange måter som mulig, kjøre kavalkade på «konspirasjoner gjennom tidene» og insinuere at det bor en skjult antisemitt i alle – unntatt han selv, da, er det vanskelig å få øye på hva Søderlind egentlig vil.

Han bidrar ikke med noe konstruktivt, noe konkret som kan bidra til et samfunn med mindre rasisme og antisemittisme. Snarere tvert i mot. Hans dirrende pekefinger bidrar til mistenksomhet og stigmatisering.

Ingen skjulte meninger

Jeg er kjent for mildt sagt å ha direkte tale. Så om jeg hadde ment noe av det som har blitt forsøkt klistret på meg hadde jeg sagt det klart og tydelig, uten noe behov for å pakke det inn.

De som ikke er så konspiratorisk anlagt som Søderlind tok en kjapp sannsynlighetsberegning på min bakgrunn, de sakene jeg er opptatt av og har ytret meg om og så at her er det ikke noe å «tolke». Jeg må likevel ta inn over meg at enkelte har oppfattet noe av det jeg har skrevet som konspiratorisk og det er beklagelig, jeg har overhodet ingen «skjult mening» med det jeg skriver. Jeg beklaget senere klønete skriving i den samme diskusjonen. I ettertid har jeg svart på de (få) oppklaringspørsmål jeg har fått og det har stort sett gått veldig greit.

Det er lite som tyder på at Søderlind eller de andre som har blogget fritt om dette ønsker noen oppklaring, da vil jo hele plottet deres falle sammen. Det har gått så langt at det er umulig for dem å innrømme at de har overdrevet og kanskje misforstått med vilje.

Søderlinds spådommer

Søderlind har ventet på denne «siste brikken» for at verden skal se at spådommene hans har vært riktige. I februar skrev han på Twitter I Kari Jaquesson har vi en A-kjendis som sprer antisemittiske konspirasjonsteorier. Hate to say I told you so.

Ingen har til dags dato selvsagt klart å vise til noe i mine kommentarer som er antisemittisk, men har tolket det frem selv uten å ta ansvar for at det er deres eget. Etter å ha lest om det som kalles «konspirasjonsspråk» har jeg forstått at de som driver med sånt bruker spørsmålsform for å unngå å bli stilt til ansvar for ytringer.

Men noen ganger betyr faktisk spørsmålstegn på slutten av en setning ikke noe annet enn at det er et oppriktig spørsmål som blir stilt.

På tide å legge ned våpnene

Jeg regner med at det vil klø i fingrene til Søderlind etter å radbrekke dette jeg nå har skrevet, men nå er det på tide å legge ned våpnene og gå videre. Jeg blir i alle fall ikke med på noen videre runddans i spaltene.

Istedenfor å fortsette med heksebrenning kunne en liten kaffeprat oppklart det meste. Det pleier å gå ganske bra når mennesker som tross alt er opptatt av det samme, nemlig et åpent og tolerant samfunn uten diskriminering heller tar seg god kopp kaffe og lytter til hverandre. Slike stunder pleier å få positive utfall.

I all vennlighet,

Kari Jaquesson

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder