Kommentar

Dansk Folkepartis dyre seier

Av Per Olav Ødegård

Foto: Tegning: Roar Hagen.,

Det var en gang et lykkelig land, før grensene ble åpnet og
flyktningene strømmet inn. Det er Dansk Folkepartis fortelling om Danmark og de ble belønnet med eventyrlig valgsuksess.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Nå presses Dansk Folkepartis leder Kristian Thulesen Dahl til å løfte den tunge bør som heter regjeringsansvar.

Venstres statsministerkandidat Lars Løkke Rasmussen ønsker det. Dansk Folkepartis velgere forventer det. Valgresultatet tilsier det.

Men Thulesen Dahl nøler.

Tung bør

I valgkampen ble det ofte sagt at partiets hjertesaker var mye viktigere enn statsrådstaburetter. Dansk Folkeparti planla å være støtteparti for en borgerlig regjering ledet av Rasmussen. Ingen forutså at Dansk Folkeparti skulle bli større enn Venstre.

Etter at Løkke Rasmussen i helgen konkluderte med at det ikke er grunnlag for å danne en flertallsregjering, startet arbeidet med å danne en mindretallsregjering, mest sannsynlig bestående av Venstre og Dansk Folkeparti.

Thulesen Dahl vet at partiet risikerer å tape sin sjel ved å gå inn i regjering. Kompromisser kler ikke populister og Dansk Folkepartis mange nye velgere blir fort skuffet om politikken utvannes. Partiet kan bli satt til å administrere det flerkulturelle samfunn de tar avstand fra. De har fremstilt seg som «den lille manns parti» mot makten. Som regjeringspartner vil de selv utgjøre makten.

Regjeringsforhandlingene er krevende og begge partier har stilt ufravikelige krav. For Dansk Folkeparti er strengere grensekontroll, innstramming av asyl- og innvandringspolitikken og økte sosialbudsjetter det aller viktigste.

Danskheten

I Dansk Folkepartis prinsipprogram uttrykkes ønsket om «å styrke danskheten overalt». Danmark er ikke et innvandrerland og har aldri vært det, heter det. Partiet vil derfor ikke akseptere en «forvandling av landet». De vil motarbeide et hvert forsøk på å skape et multi-kulturelt eller multi-etnisk samfunn.

Forvandlingen har allerede funnet sted. Frem til årtusenskiftet hadde Danmark nesten like stor innvandring som Sverige, men deretter har danskene ført en mer restriktiv politikk enn de nordiske naboene. Vel ti prosent av Danmarks befolkning er i dag innvandrere eller deres etterkommere, og størstedelen er fra ikke-vestlige land.

Danmark har utfordringer knyttet til integrering, i likhet med andre vestlige land. Bydeler karakteriseres som gettoer og parallell-samfunn har vokst frem. Mens andre partiene forsøker å finne konstruktive svar på hvordan integreringen kan forbedres er det for Dansk Folkeparti et eksistensielt spørsmål:

- Danmark er danskenes land. Vårt lille lands fortsatte eksistens som et stabilt demokrati er betinget av at vår befolkningssammensetning ikke endres vidtgående, som det heter i partiets arbeidsprogram.

Dansk Folkeparti oppfatter at den senere tids innvandring «ikke er uttrykk for et naturlig samkvem mellom mennesker fra ulike kulturer».

I valgkampen konkurrerte Sosialdemokratene og Venstre i å love en streng innvandringspolitikk. Men for velgere som anser at asyl- og innvandring er Danmarks største problem, fremstår nok originalen som bedre enn kopiene. Du vet hva vi står for, var Dansk Folkepartis slagord.

LES OGSÅ:Ytterfløyens triumf

Grensebommene

For Dansk Folkeparti er grensebommene en viktig symbolsak. De krever skjerpede grensekontroller til Tyskland og Sverige. Tyskland har kritisert lignende tiltak tidligere. Om det ikke kommer direkte i strid med Schengen-avtalen oppfattes det å være i konflikt med intensjonene. Dansk Folkeparti oppfatter imidlertid Schengen som en gave til kriminelle.

Dansk Folkeparti, som er mot EU, vil insistere på å beholde de danske forbehold i unionen når det gjelder forsvar-, rettspolitikk og felles valuta. Partiet er på linje med britiske EU-kritikerne, Venstre er et solid ja-parti og det lar seg ikke gjøre å glatte over forskjellene. Men hovedlinjene i asylpolitikken var de enige om før valget. Et åpenbart problem er at Venstre insisterer på nullvekst i offentlige budsjetter, mens Dansk Folkeparti har stilt ufravikelig krav om en økning.

I Danmark henvises det ofte til det norske eksempel. Det vises til at Frp har tapt oppslutning på å gå i regjering med Høyre, slik også SV mistet velgere på sin regjeringsdeltakelse. Partiets rivaler ønsker at Dansk Folkeparti skal ta makt, i forventing om det vil føre til deres fall.

Likevel er situasjonen annerledes enn i Norge. Dansk Folkeparti er største parti i blå blokk. Velgerne har dømt Thulesen Dahl til å ta regjeringsansvar.

LES OGSÅ:VGs leder

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder