ULIK RESPONSTID: I Oslo var det vaktskifte om en halvtime, så de måtte komme hjem i morgen, mens i New York var de på pletten før ransofferet fikk sukk for seg. Foto: FOTO: ESPEN BRAATA/ANDREW BURTON, AFP
ULIK RESPONSTID: I Oslo var det vaktskifte om en halvtime, så de måtte komme hjem i morgen, mens i New York var de på pletten før ransofferet fikk sukk for seg. Foto: FOTO: ESPEN BRAATA/ANDREW BURTON, AFP

Historien om to ran

Dette er historien om to barneran. Det ene i Oslo. Det andre i New York.

Publisert:Oppdatert: 30.10.13 kl. 11:51

Min eldste sønn ble ranet på trikken i Oslo da han var rundt fjorten år gammel. Det begynte med en gjeng som skulle bomme ham og kameraten for småpenger. Da de så at kameraten hadde en 200-lapp i lommeboken, forlangte de å få den.

Han nektet, de truet. Så tok de hele lommeboken med makt, tok ut seddelen, slapp resten på gulvet og forlot trikken. Da de var vel ute sa en voksen mann som hadde sett det hele uten å gripe inn at dette måtte de anmelde.

TWITTER: Del denne kommentaren på Twitter

Det viste seg lettere sagt enn gjort. Til tross for at de visste hvem gutta var, ville ikke politiet ta i mot anmeldelser fra barn på telefon. Og da mødrene ble med ned på stasjonen hadde det akkurat vært vaktskifte, så de måtte tilbake neste dag.

En uke senere ble sønnen min oppringt med tilbud om et «forsoningsmøte» med sine overfallsmenn. Han ba om å få slippe, og vi skjønte jo det. Men kameraten som hadde mistet pengene stilte. Han fikk ingen unnskyldning, og ikke noe penger tilbake.

Begge syntes det var litt guffent hver gang de støtte på gjengen på Grünerløkka i tiden etterpå, men det skjedde aldri noe mer.

DEL DIN HISTORIE:Har du opplevd å bli ranet eller forsøkt ranet? Del din historie her.

Min nest eldste sønn var like gammel da han et par år senere ble overfalt av fire litt eldre gutter og fratatt iPhonen på åpen gate i Brooklyn, New York. En eldre mann så det hele, og ringte politiet. Patruljebilen var på plass før sønnen min helt hadde skjønt hva som hadde skjedd.

To av ranerne ble plukket opp rett rundt hjørnet. Brooklynpolitiet la ikke fingrene mellom da de ble innbrakt. Sønnen min hadde aldri hørt noen få så grov kjeft før, han syntes nesten synd på dem.

Da jeg møtte opp på stasjonen var det meste ordnet. Sønnen min var utstyrt med en «Protection Order», som ble forklart omtrent slik: Hvis de d****sekkene går forbi deg på gata igjen, hvis de peker på deg, eller bare ser på deg, så ringer du dette nummeret, så skal vi begrave dem så dypt at de aldri kommer opp igjen.

LES OGSÅ: - Frykter at folk tar loven i egne hender

Og etterpå var det oppfølgingssamtaler i ukevis med barnevern og dommere og jeg vet ikke hva.

Jeg vet ikke om disse to historiene er representative. Men jeg vet at New York helt inntil 1990 var en by i frykt, og at nå er det en av verdens tryggeste storbyer.

Og jeg tror at håndteringen av en såpass alvorlig forbrytelse som overfall på barn er noe av årsaken til det.

Publisert:Oppdatert: 30.10.13 kl. 11:51