NOBELPRISVINNEREN: – På tross av at Etiopia fremdeles står midt oppe i en rekke utfordringer, vil ingen vi har snakket med tilbake til den politiske situasjonen som rådet før statsminister Abyi kom til makten, skriver kronikkforfatterne. Foto: ZACHARIAS ABUBEKER / AFP

Debatt

Fredspris i en uforutsigbar tid for Etiopia

10. desember mottar Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali Nobels fredspris for 2019.  Vi mener Abiy er en verdig vinner av fredsprisen. Vi håper den kan støtte opp under pågående reform og fredprosesser i Etiopia og regionen.

Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp

Dagfinn Høybråten, generalsekretær Kirkens Nødhjelp
Eivind Aalborg, landdirektør i Etiopia, Kirkens Nødhjelp

Situasjonen flere steder innad i Etiopia er nå ustabil og uforutsigbar. Siden Abiy kom til makten i fjor har mange reformer kommet til. Føderale myndigheter skiftet fokus fra å være autoritære og sikkerhetsorienterte til å legge til rette for dialog og demokratiske prosesser. En av konsekvensene ble at «lokket» som hadde ligget over indre spenninger og konflikter ble fjernet nærmest over natten. Det gir nå en følelse av at «alt» kan skje. Konflikter har blomstret opp og ført til voldelige konfrontasjoner og internt fordrevne i Etiopia.

På forsommeren hadde landet ca 2,4 millioner internt fordrevne. «Åpenheten» ga også plass til motkrefter som ikke ønsker at Abiy skal lykkes, samt politisk maktkamp hvor man ser seg tjent med å eskalere vold og kaos.

Etter drap på delstatspresidenten i Amhara og hærsjefen i begynnelsen av juli i år, har myndighetene strammet inn på sikkerheten og vært mer synlig tilstede. Volden ble redusert og situasjonen noe stabilisert. Volden blusset imidlertid opp igjen i oktober, særlig i Oromia. Folk vi snakker med er svært bekymret og redd for at hvis man ikke får bukt med volden, kan den destabilisere hele Etiopia.   

les også

Nobelprisen skaper ny konflikt

Grunnårsaken til disse konfliktene er ofte politisk maktkamp, selv om disse konfliktene ofte også refereres til som etniske konflikter. Det pågår en dragkamp mellom tilhengere av et mer sentralisert styresett og de som ønsker mer makt, myndighet og selvstyre, endog uavhengighet, til de etniske baserte regionene.

Noe av de voldelige konfrontasjonene som har fulgt i kjølvannet av reformprosessen kunne trolig vært forebygget med en grundigere politisk forankring av endringsprosessen, og en bedre beredskap på bekyttelse og ivaretakelse av folks rettssikkerhet. 

Myndighetene nedsatte i fjor en bredt sammensatt forsoningskommisjon, under ledelse av den katolske kardinalen. Etiopia er et land med lange autoritære tradisjoner der det opp gjennom historien har skjedd mye urett - mot mange. Fra Keisertiden, under det kommunistiske Derg-regimet, under det TPLF ledede EPRDF regimet til dagens nye situasjon med statsminister Abiy Ahmed. Når gamle eliter mister makt og blir skjøvet til side og nye grupperinger får makt, kan det ofte oppstå uroligheter. Mange etiopiere har erfart å ha blitt utsatt for diskriminering og marginalisering knyttet til både politisk ståsted, etnisitet og religion. Nå er det forventninger om at dette skal rettes opp i. Kommisjonen har foreløpig fått gjort lite, noe som også skaper frustrasjon i forhold til myndighetene.  

les også

Årets fredsprisvinner møter ikke pressen i Oslo

Etiopia har en lang og stolt tradisjon med fredelig inter-religiøs sameksistens. Kirkens Nødhjelp har hatt virksomhet i Etiopia siden 1974. Frem til 2012 hadde Kirkens Nødhjelp et omfattende fredsprogram, der hovedfokuset var å løse voldelige konflikter gjennom mobilisering av kirkelige og muslimske institusjoner og aktører. Det er nå gjenopptatt, etter at reformene i Etiopia igjen gir mulighet til å drive slikt arbeid. 

Vi ser at religiøse og tradisjonelle aktører har spilt en viktig rolle i over 50 % av de intervensjonene som er foretatt det siste halvannet året for å redusere vold og få igang reelle forhandlinger mellom konfliktpartene. Kontakt tas nå også opp igjen mellom religiøse institusjoner på nasjonalt nivå i Eritrea og Etiopia.

Et avgjørende neste skritt for Abiy er å få til en fredelig gjennomføring av et nytt valg. Det er berammet til mai 2020. 

Det skjer i dag en fragmentering av eksisterende partier og nydannelse av primært etnisk baserte partier. Abiy har på sin side akkurat fått tre av de fire regionale partiene som har utgjort dagens EPRDF til å gå sammen i et nytt nasjonalt parti som kalles Prosperity Party. Disse prosessene og kamp om posisjonering før valget kan føre til mer ustabilitet og vanskeliggjøre et fritt og fredelig valg. 

Kirker og religiøse institusjoner er etterspurt og må enda mer på banen og bidra til fredsbygging og til at de endringene som nå skjer i Etiopia, blir relevante og bærekraftige. Fra Kirkens Nødhjelp sin side vil vårt bidrag være å fortsette å jobbe for å mobilisere religiøse aktører til konfliktløsing og fredelig sameksistens. 

Reformprosessen i Etiopia går i riktig retning, men er sårbar. Forventningene er høye til at endringene fortsetter. På tross av at Etiopia fremdeles står midt oppe i en rekke utfordringer, vil ingen vi har snakket med tilbake til den politiske situasjonen som rådet før statsminister Abyi kom til makten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder