«HOMOTERAPI»: – De over 20 landene som hittil har innført et forbud har klart dette helt fint. Det skal vi også, skriver Aps Anette Trettebergstuen. Foto: Gøran Bohlin

Debatt

Alle skal få leve fritt og elske hvem de vil!

Kampen for LHBTI-personers rett til likebehandling og bedre levekår en sentral del av likestillings- og frihetskampen. Selv om man har kommet langt når det gjelder LHBTI-personers levekår i Norge er det fortsatt store uløste utfordringer.

ANETTE TRETTEBERGSTUEN, stortingsrepresentant (Ap)

Kampen for LHBTI-personers likestilling må, som kampen for annen likestilling, kjempes kontinuerlig og med full styrke. Fortsatt møter LHBTI-personer både formell og uformell diskriminering i Norge. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever å få krenket sine rettigheter og opplever oftere dårligere levekår enn andre.

På ILGAs (International lesbian, gay, bisexual, trans and intersex association) årlige undersøkelse som rangerer land etter hvor formelt likestilt de er for LHBTI-personer, faller Norge for tredje år på rad, og har gått fra å inneha en andreplass til å nå være på femteplass. Det er flere årsaker til dette, og det at vi i Norge ikke har forbud mot skadelig konverteringsterapi fra religiøse og terapeutiske miljøer er en av grunnene til fallet på statistikken.

Konverteringsterapi, populært kalt «homoterapi», kan oppsummeres som det at en person, i møte med en person, for eksempel en terapeut, en religiøs leder eller på andre måter en person med makt, blir fortalt at legningen til vedkommende er gal, og blir aktivt forsøkt omvendt. At noen legger utilbørlig press på deg og forsøker endre hvem du er, fordi du ikke er bra nok som du er. For en krenkelse av individets frihet!

I hvilke situasjoner dette forekommer, og hva det kalles, varierer. Ingen vil i Norge i dag innrømme at de bedriver konverteringsterapi, men det foregår. For eksempel i menigheter og andre religiøse nettverk, gjennom forbønn, gjennom sjelesorg, gjennom «mentoring», i de ulike nettverkene til ofte unge og sårbare personer. Vi vet det er skadelig. Det skaper økt skam, selvhat, det ødelegger liv, og folk tar sine liv på grunn av dette. Tenk deg at du er ung homofil, usikker på deg selv om omgås personer du vet mener at homofili er synd. Du har vokst opp med at homofile kommer til helvete. Så blir du møtt med at du kan endre legningen din, bli normal og godtatt av gud, bare du vil det nok, bare du ber nok, bare du reiser på omvendelsescamp, så kan du bli fri. Bønn eller omvendelsescamper endrer selvsagt ikke på en persons legning. Det økte selvhatet som oppstår når du til og med mislykkes i å omvendes, gjør i ytterste konsekvens at folk tar sine liv. Det er alvorlig. 

Hva man kaller uvesenet er for meg irrelevant, det er handlingen vi vil til livs. Et forbud vil hjelpe. Det sender et kraftig signal om at vi ikke aksepterer slikt, og vi viser de som er utsatte for dette at de ikke skal finne seg i det – vi står på deres side, og dette er noe må de si ifra om.

Selvsagt er det ikke slik at et lovforbud gjør at denne type overgrep opphører helt. Ingen er så naive. Overgrep må forebygges og bekjempes med en rekke virkemidler, kunnskap, holdningsendring, åpenhet. Derfor har vi også til sammen ti forslag til en helhetlig politikk for bedre levekår for LHBTI-personer. Forbud mot konverteringsterapi et bare ett av disse forslagene. Det burde ikke være så vanskelig å gå med på, og det er slett ikke kontroversielt. Til og med EU-parlamentet anbefaler alle sine medlemsland å innføre forbud, og stadig flere land gjennomfører det. 

Motkreftene her hjemme kommer trekkende med at vi angriper ytrings- og trosfriheten. Det gjør vi ikke. Du skal få tro på akkurat hva du vil, du skal få mene hva du vil om homofili, og du skal få si det. Det vi derimot ikke aksepterer og vil til livs, er de aktive handlingene der religion eller kultur brukes som brekkstang for å ødelegge livene til folk. Trosfriheten strekkes seg ikke inn i det uendelige, den trumfer ikke retten til å ikke bli utsatt for psykiske og fysiske overgrep. At du aktivt forsøker omvende folk. Vi vet det er skadelig. Du skal få tro hva du vil, men du kan ikke gjøre hva du vil. Forslaget vårt handler i bunn og grunn om at vi mener folk må få være i fred med legningen sin, ikke hetses, ikke utsettes for press. Kan det være så vanskelig å være med på? Et forslag vil selvsagt utformes juridisk slik at det trekker opp disse viktige grensegangene mellom trosfrihet og menneskeretten til å ikke bli utsatt for overgrep.

De over 20 landene som hittil har innført et slikt forbud har klart dette helt fint. Det skal vi også. Men det viktige her er å vise at vi har nulltoleranse for denne virksomheten. Derfor har vi i Ap foreslått et forbud. Forslaget skal behandles i midten av desember. Jeg håper Stortinget stiller seg bak forslaget, og sammen med oss viser de som er i en usikker og sårbar posisjon på grunn av legningen sin at de ikke står alene, vi skal kjempe for dem og sammen med dem. Alle skal få leve fritt og elske hvem de vil.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder