LEGE I SAMTALE: – TV-programmet «hva feiler det deg?» var en vekker. Ved hjelp av en PC stilte vanlige mennesker diagnoser nesten like bra som tre unge dyktige leger uten back up av et slikt hjelpemiddel, skriver Dommerud. Foto: VG Scanpix

Debatt

Er det bruk for leger i fremtiden?

Legeforeningens formann uttalte for en tid siden at det fineste med legeyrket var de gode samtalene hun hadde med pasientene. Det er dessverre ikke mange kolleger som har tid til gode samtaler. Leger fortviler over at de ofte gjør en halvferdig jobb.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

Svein Aasten Dommerud,  pensjonert overlege.

Til alle de som fortsatt har klokketro på at legenes posisjon er hugget i stein og at legen også i all fremtid vil forbli uunnværlig kan en litt forenklet versjon om hulebeboerne til Platon være på sin plass. Allerede for flere tusen år siden forstod noen at virkeligheten ikke alltid var slik de fleste trodde :

«På en hvit duk foran huleinngangen så de fastlenkede huleboerene mørke skygger av mennesker og dyr som beveget seg utenfor. En beboer som slapp ut oppdaget at figurene var i tre dimensjoner og hadde farger. Han ble oppfattet som gal da han kom tilbake til hulen og fortalte de andre dette.».

Var de som for få år siden påstod at man kunne gi ut en avis uten typografer eller drive en bank uten folk i kassa også gale ?

les også

I forrige uke sluttet jeg som sykepleier

I løpet av noen tiår er antallet leger i Norge tredoblet. 702 nyutdannede leger får i dag ikke jobb på sykehus. De får heller ikke avtaler med kommunene og HELFO slik at de kan åpne egen praksis. Likevel får pasienten Ola knapt kneppet frakken sin før neste pasient skal inn på legekontoret. Før den unge moren forlater sykehuset får hun noen minutters orientering om at situasjonen dessverre har endret seg. Vil hun velge 12 normale måneder med sine barn eller forlenge livet 24 måneder som et skadeskutt menneske ?

Hvor lang tid er det rimelig å bruke på å fortelle et foreldrepar at deres fem år gamle livsglade «røver» om få år vil sitte i en rullestol og at han neppe vil leve lenge nok til å blir russ. Det er ikke venner eller Google som skal besvare alle de spørsmål som dukker opp. 

Legeforeningens formann uttalte for en tid siden at det fineste med legeyrket var de gode samtalene hun hadde med pasientene. Det er dessverre ikke mange kolleger som har tid til gode samtaler. Leger fortviler over at de ofte gjør en halvferdig jobb. Stadig nye oppgaver stjeler tid og det skal ikke stikkes under stolen at manglende tid og andre interesser også tærer på legers interesse for lange pasientsamtaler.

les også

Høie svarer: Fastlegene skal få mer tid til pasientene

Fastlegens telefonsvarer blir derfor stadig oftere erstattet av private telefonleger. Den gamle huslegen som hadde store ører og luktet gul mix hører hjemme i gamle historiebøker. Det tragiske er at også terapiens siste og viktigste preferanse - samtalene - som omfatter innlevelse, forklaringer og håp  blir et historisk fenomen som kommer helt i skyggen av diskusjoner om antall leger og økonomi.

Legeyrket har endret seg enormt siden jeg forlot universitetet. Yrket var en gang en prestisjefylt og krevende livsstil. Selv om mange leger fortsatt forsøker å hegne om sin hegemoni er det stadig flere som nå er innforstått med at leger nå er vanlige arbeidstakere som vil forsøke å hente barna i barnehagen før klokken 16 og at de vil sove om natten.

Den ene ektefellen parkerer ikke lengre sin karriere for å følge den andre landet rundt i flere år. PC´en er blitt et eleksier. Pasienten er ofte ikke lengre et menneske, men kun et kasus der inne i skjermen. Laboratoriene og computere gir de fleste svarene. Øyekontakt er et ukjent begrep og avgjørelser fjernstyres ofte fra et kontor langt borte fra pasienten. Stadig flere medisinske gjøremål kan utføres av andre yrkesgrupper og i dag kan mange lære seg anatomi og fingerferdighet.

les også

Det er krise i Helse-Norge, og pasienten er taperen

TV-programmet «hva feiler det deg?» var en vekker. Ved hjelp av en PC stilte vanlige mennesker diagnoser nesten like bra som tre unge dyktige leger uten back up av et slikt hjelpemiddel.

Det kan ikke utelukkes at pasienten snart kan gå inn i en boks, trekke VISA-kortet, feste diverse sensorer til kroppen, taste noen svar på brettet og legge seg i en skuff. En computer vil behandle alle funn og spytte ut de riktige diagnoser, terapi og en resept. Det blir en iskald opplevelse, men det blir langt bedre plass på venterommene.

Er det mulig å erstatte også samtalene ?

La oss gjøre et forsøk på å forklare litt av det som skjer i vår kompliserte hjerne. Den ringen vi danner når vi går rundt et juletre er en «struktur». 

Alle de hjernecellene som blir aktivert av den informasjon som samlet når hjernen ved en hendelse ( berøring, lyd, lys, m.m.) danner sammen strukturer (nerveflettverk) som vi kaller mottakerstrukturer. Mottakerstrukturene tar initiativet til dannelse av  handlingsstrukturer (nytt nerveflettverk) som er et planverk for svarhandlinger (aktiviteter) som hjernen skal igangsette. 

De fleste mottaker- og handlingsstrukturene oppstår i den «ubevisste hjernen». Den ubevisste hjernen er ikke et hjerneområde - men et «lavere» funksjonsnivå som likevel har enorm kapasitet og som går på autopilot. Den ubevisste hjernen «opplever» ikke klærne og skoene som klemmer mot huden eller alle de lukter, lyder og lys som hele tiden når oss. 

Vi «styrer» heller ikke alle de aktiviteter (handlingsstrukturer) den ubevisste hjernen hele tiden igangsette. Vi bestemmer ikke hvilke av de flere hundre muskeler vi har som skal  bruke under løp, eller hvor raskt hjerte, lunger og tarm skal arbeide.

les også

Fastleger på bristepunktet

les også

Ny rapport: Åtte av ti fastleger jobber for mye

Er informasjonen som når hjernen ny, plutselig eller sterk (f.eks en stein i skoen eller en vekkerklokken) aktiveres også flere «avanserte» og nye celler som blir med i mottakerstruturene som nå blir utvidet til opplevelsesstrukturer.

Hjernens funksjoner oppgraderes til et høyere funksjonsnivå hvor vi opplever mye av den informasjonen som tilføres hjernen og vi kan styre mange handlinger. Vi er bevisste. Den bevisste hjernen kan ofte «overstyre» den ubevisste hjernen. Vi kan for eks. bevisst endre skrittlengden som den ubevisste hjernen allerede har planlagt under løpt, men vi kan ikke bevisst øke hjertetakten. 

Oppstår det en feil i «kontaktene» mellom cellene i opplevelsesstrukturene kan det oppstå feil i det vi opplever (hallusinasjoner). Oppstår det feil i kontaktene mellom cellene i handlingsstrukturene kan unormale handlinger oppstå. Opplevelsesstrukturene kan også forsøke å få kontakt med «avanserte» hjerneceller som senere kan gjenopprette opplevelsesstrukturene. Lykkes det oppstår det hukommelse. Lykkes det ikke blir opplevelsen kun en øyeblikksopplevelse.

les også

Fastlegeordningen slår sprekker

Selv om det oppstår tusenvis av strukturer samtidig kan vi kan ikke utelukke at teknikken snart klarer å lese av og tyde dem. Da kan en «rådgiver» på en skjerm også lese av hva et menneske «opplever». Legen slipper å ha samtaler med pasienten.

Dette er langt fra slik vi ønsker å ha det, og mange leger og legeforeningen som ønsker status quo trøster seg fortsatt med at dette kun er science fiction. Er det likevel noen av de som beveger seg ut av hulen som opplever et snev av realitet i denne utviklingen kan mye endres. Legene kan havne i kassa på Kiwi. Andre kan overta pasientene og kanskje ta seg bedre tid på å forklare hva computerne spytter ut.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder